Med Bigfoot på spøkelsesjakt i UFO

Publisert: 10.06.2011 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Det er årstiden for de vakreste oppdagelser. Innendørs kan vi akademikere nok en gang få omgjort verdenshistorien: Eksamenskandidatene avdekker Aleksander den Stores kamp mot islam, oppdager nye skrift som det gammeltestamentlige Gemini og det nytestamentlige ”Paulus brev til filistrene”, formodentlig fra den tid der kirken bedrev ”geriljamisjon” om enn muligens ikke til de australske ”auberginene”.

Men også utendørs er det årstid for oppdagelser. Sjøormer viser seg sjelden vinterstid, og selv om Bigfoot sikkert liker seg utendørs i den kalde årstid også, snømann som han iblant er, så er det triveligere å lete når det blir varmere i været. Det er blant annet entusiastene i dette landskapet herrene Bader, Mencken og Baker tar for seg i Paranormal America. Ghost Encounters, UFO Sightings, Bigfoot Hunts, and Other Curiosities in Religion and Culture.

Det er faktisk en kobling til de innledende betraktningene også, om enn en løs en: Boken ble innkjøpt og lest med tanke på mulige pensumendringer neste semester. Der kunne den godt stått. Mot hva man kanskje kan tenke seg er nemlig boken et solid stykke religions- og kultursosiologisk formidlingsarbeid, der originalforskning på en rekke felt og med ulike metoder er samlet og fortalt.

Metodisk bygger boken på to typer hovedkilder: survey og feltintervjuer. Herrene Bader og Mencken arbeider på Baylor University og forfatterne trekker ofte veksel på Baylors to ”Religion Survey”. I tillegg har de samlet en del kvantitativt materiale på konferanser, møter og i nettverk for spøkelses-, bigfoot- og ufojegere. Det utgjør den andre hovedkilden. De har vært på jakt sammen med jegerne, de har vært på konferanser, de har intervjuet, observert og deltatt.

Skriftlig nedfeller det seg i en veksling mellom den journalistiske, personlige skildringen av hendelser, samtaler og observasjoner og en mer tilbaketrukket analytisk rolle. Ofte skjer det siste i møtet med det kvantitative materialet: Etter å ha gitt en skildring, fortalt en fortelling, så kommer spørsmål om ”hvor vanlig er dette?” eller ”hvem er egentlig de som tror på dette?” – besvart med det tallmaterialet de har.

Slik får man på én måte det beste av begge verdener, både engasjerende fortelling der atmosfære og mennesker kommer frem, og de mer tallfestede betraktningene om hvem og hva. Og selvfølgelig analytiske kommentarer knyttet til større sosiologisk teoridannelse, som, for ordens skyld, også brukes til å kontekstualisere det kvalitative materialet.

Forfatterne bruker kryssingen mellom materialtyper til å anskueliggjøre et skille mellom det de kaller ”paranormale generalister” og ”paranormale partikularister”, et skille alle interesserte nok har observert, men som sjelden blir tydelig i offentlig samtale. Bader et.al.s ”paranormale partikularister” er den overnormale delen av feltet: de skiller seg ikke ut fra allmuen på annen måte enn ved denne éne hobbyen, om det nå er Bigfoot eller UFO. Det måtte eventuelt være ved at de er litt bedre utdannet, litt mer konvensjonelle og litt mer konforme i det øvrige hverdagslige. ”Paranormale generalister” er annerledes. Der den første gruppen tror mer på én eller to ting, tror generalistene på det meste. Gjerne samtidig: Der den første gruppen leter etter fotspor, pelsdotter, lydopptak eller andre ting fra Bigfoot, har (for å sette det på spissen) den andre gruppen like gjerne reist med Bigfoot i romskip for å besøke Jesus Sananda. For å sette det mindre på spissen, er de i det minste langt mer tilbøyelig til å mene at det er fullt mulig at noen andre har gjort det.

Det er selvsagt også en del å kritisere. Forfatterne er på nokså trygg grunn når de bruker Baylors materiale til å si noe om det generelle i amerikansk religionslandskap. Derimot er de kanskje vel frimodige i bruken av et lite materiale med usikker (evt. bare dårlig) representativitet når de ser på konferansedeltagere og andre som har villet svare på mindre undersøkelser. Det kunne nok vært tatt litt mer forbehold både for utvalg og svar, noe som ville blitt tydelig om de hadde hatt et halvt blikk på andres forsøk på å samle og analysere tilsvarende materiale fra andre steder og tider. Det finnes kanskje ikke så mye materiale, men noe har vi, og det kunne vært en fordel å se i sammenheng. Forfatterne er forsiktige med å tegne noe som ligner et enhetlig bilde, og det bildet ville tildels blitt enda mindre enhetlig om andre resultat ble tatt med.

Det er en lesverdig, leselig bok som gir en god innføring i et landskap mellom det åpenbart religiøse og det som nesten er det, eller nesten helt sikkert ikke bør betraktes som det. Og den kom derfor nesten med på pensumlisten. Et år det ikke nærmer seg 2012 fullt så mye kan vi se på det på nytt. I mellomtiden kan den trygt anbefales som lesning.

For andre. Jeg får gå tilbake til eksamensbunken, på jakt etter de mystisk anlagte auberginene.

 

Christopher D. Bader, F. Carson Mencken & Joseph O. Baker

Paranormal America. Ghost Encounters, UFO Sightings, Bigfoot Hunts, and Other Curiosities in Religion and Culture.

New York University Press 2010, 264s.