Hvem skulle ikke ønske seg en helbredelse når smertene tar overhånd? Da er det greit å vite at det ikke er noe problem. Du trenger ikke engang å ha så mye tro, for Svein-Magne Pedersen kan ordne opp for deg. Han er intet mindre enn kanal for Den store helbrederen. Mot litt betaling. Det hjelper […]

Hvem skulle ikke ønske seg en helbredelse når smertene tar overhånd? Da er det greit å vite at det ikke er noe problem. Du trenger ikke engang å ha så mye tro, for Svein-Magne Pedersen kan ordne opp for deg. Han er intet mindre enn kanal for Den store helbrederen. Mot litt betaling. Det hjelper hvis du har telefon eller er på nett.
Du trenger ikke være ateist for å reagere på Pedersens virksomhet. De fleste – enten man nå er kristen eller ikke – ser behov for lindring i møte med den type pretensjoner og pengemas. Mens Pedersen og hans disipler, for ikke å si klienter, muligens tror at de gjør «Guds sak» en stor tjeneste med sin virksomhet, er realiteten at de for de fleste nok skaper mer vemmelse enn velvilje.
Det er NRK som er sist ute i en mer eller mindre «kritisk» presentasjon av helbredelsespredikanten. I stedet for noen form for seriøs undersøkelse av hva han egentlig gjør og hva som er resultatet, lot dessverre også statskanalen seg i praksis stort sett bli et talerør for en som alltid sjarmerende og iherdig predikant.

NRK’s forhåndsreklame var ikke mye skeptisk:

Pedersen forteller at han fikk evnen til å helbrede etter å ha bedt til Gud om å få den kraften i 1971. I dag har han rukket å be en million bønner, og han mener dette har helbredet godt over 50.000 nordmenn. Faktor følger Sven-Magne Pedersen, og kanskje får vi se mirakler på tv?

Men de gjør ikke noe nummer selv av Pedersens regnestykke. For med selv «1 million bønner» og «50 000» angivelige helbredelser, ser vi altså at 95 % av bønnene ikke fører til at noen blir helbredet. Det er altså en stor og alt overveiende sannsynlighet for at du vil gå skuffet bort etter et møte med Pedersen. På samme måte som det er en stor og overveiende sannsynlighet for at Pedersen også overdriver med sine tall for hvor mange som blir helbredet.
Men prosentsatsen viser også at vi her ser noe som et stykke på vei kan knyttes opp mot samme mekanismer som i spilleavhengighet. Det som kjennetegner spillene som slår, er nettopp at de virker – av og til. Uten at du helt vet når, men du tror du er på sporet. Hvis en eller annen form for hva man kan kalle helbredelse inntreffer i opptil 5 % av tilfellene, vil det være mange nok som tenker at det jo er mulig. Og hvis jeg lider av noe som legene ikke helt finner ut av, eller har gitt opp, er det jo verdt forsøket, ikke sant.
Det er i det hele tatt ganske interessant å se de psykologiske mekanismene som utspiller seg når Pedersen er i aksjon. Han er en rolig og jovial type. Han jobber faktisk svært så intenst og tålmodig. Pedersen er ikke en person som gir seg i motvind. Det er ikke lett å se om han bløffer eller faktisk tror selv at han har evne til å helbrede. Muligens er han rett og slett ganske ærlig. Men det betyr ikke nødvendigvis at han er etterrettelig.
For det er ikke vanskelig å være helbredelsespredikant. Teknikkene er kjente. Snakker du med nok overbevisning om at Gud vil og kan gjøre deg frisk, og de som hører på faktisk tror at dette stemmer, er det fort å vekke både håp og naturlige mekanismer i kroppen. For noen type plager virker placebok like bra som medisiner, noen ganger også bedre. I en gruppe som søker helbredelse, vil det alltid være noen prosent som blir friske av seg selv, eller som føler at de er blitt friskere. Eller som får lyst til å si at de er blitt friskere.
Hvis det finnes en Gud kan det kanskje til og med skje undere. Men det er nok ikke den mest gangbare teologi at universets skaper har behov for å satse på smileys og smektende trosforkynnelse. Mange vil nok oppleve det som mer troverdig og kristent å opptre i det stille, med tålmodighet og pleie. For ikke å si å forske på nye og bedre medisiner.
Det er uansett et ganske så drøyt stykke å gå fra et ønske om å gjøre noen friske ved forbønn, til å etablere helbredelsesforretning. For Pedersen er en aldri så liten gründer. Og han ser at det som gjelder i dag er telekom og web. Vi sakser videre fra NRK:

Pedersen har 15 personer på lønningslisten, og 8,8 millioner i omsetning. Inntektene kommer hovedsakelig fra kollekt og teletorgtjenester.
Svein-Magne Pedersen driver verdens eneste Telekirke. Det er en teletorgtjeneste der opptil 120 personer kan ringe inn samtidig. For kr. 100 kan man i en halvtime få forkynnelse og forbønn for sykdommene sine. Telekirken startet i fjor, og rundt 7000 har hittil ringt inn.
På pc-skjermen kan Svein-Magne Pedersen følge med på hvor mange som ringer inn ved å se på de gule smileansiktene som popper opp. Ved å trykke på 0-tasten kan innringerne vise om de ønsker freLse eller forbønn. Han kan også legge munnkurv på innringerne, da blir ansiktene røde. – Dette er et genialt påfunn, og det er den eneste kirken i sitt slag i verden i dag, sier Svein-Magne Pedersen. I programmet kan du se hvordan dette fungerer i praksis.

Det er på mange måter godt å høre at det ikke er flere slike «kirker» der ute. For Pedersens virksomhet er både betenkelig og blasfemisk. For ikke å si patetisk. Og ganske så vemmelig, selv om det kan være velment. Nå når Kvaksalverloven er opphevet er det dermed kanskje straffelovens § 142 som er best egnet.
Det viktige er imidlertid ikke at enkelte kan bli helbredet. Det er nesten garantert at noen blir friske etter et helbredelsesmøte, selv om svært mange av Pedersens 5 % «helbredede» nok både led av udefinerbare lidelser og er blitt udefinert bedre. Jeg snakker her av personlig erfaring etter å ha undersøkt effekten av enkelte slike møter. Det er i det hele tatt sjelden å finne påstander om at de som helbredes har hatt dramatiske lidelser som å være lamme eller mangle armer. Likevel går mange til møtene – eller til telefonen og web – uansett hva de plages av.
Men skal vi ta Pedersen på alvor, virker som nevnt ikke 95 % av bønnene. Hvordan det i lengden oppleves for velmenende og ærlige mennesker som kommer i tro til et møte med Pedersen, og så går skuffet bort, kan man bare forestille seg. Selv om Pedersen er nøye med å si at han ikke kan love noen helbredelse.
De fleste er forhåpentligvis robuste nok til å riste av seg det meste av skuffelsen, men det vil alltid være noen som sliter. For kan vi garantere at noen blir friske, følger det enda sterkere garanti med at det danner seg både grunnstøtninger og vrak i kjølvannet av helbredelsespredikanter.
Men det skal nok mye til før NRK lager en programserie om det.