Tilhengerne av den nokså grundig tilbakeviste teorien om sammenheng mellom vaksiner og autisme gir seg ikke. Men de skal ha for titlene: Forrige uke var det sunn skepsis og når man utviste den, falt innlegget fullstendig sammen. Denne uken advarer de oss om desinformasjon i Morgenbladet, og sannelig ser det ikke ut til at advarselen er korrekt. Leserinnlegget ser unektelig ut som desinformasjon.

Jeg tror i midlertid at det, i likhet med forrige ukes propagandafremstøt, dreier seg mer om systematisk blindhet overfor en overbevisning de ikke har råd til å gi slipp på.

Det hele startet med at Camilla Stoltenberg hengte bjellen på husdyret. Meslingeutbruddet i Oslo

startet blant barn med somalisk bakgrunn. Helsearbeidere fra Oslo kommune forteller at noen foreldre i det somaliske miljøet har sterke oppfatninger om at MMR-vaksine er knyttet til autisme. De sier det kan virke som om disse foreldrene tror på Andrew Wakefields påstander om at MMR-vaksine kan forårsake autisme, og mangler informasjon om at Wakefields forskning er avslørt som svindel.

Det høres ikke helt urimelig ut. Vi ser at Wakefield for tiden frir nettopp til somaliere andre steder.

Derimot er Stoltenberg noe unøyaktig når hun skriver at

I 1998 publiserte tidsskriftet Lancet en artikkel der Andrew Wakefield hevdet at vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen) kan føre til autisme.

Riktignok var det skjødesløst å publisere et så elendig (og, viste det seg, uredelig) studium, men Lancet ville aldri sluppet gjennom et paper av den art med sterke påstander. Det henger Wakefields norske fans seg opp i, men det blir i praksis å spikke fliser, når de skriver at

Dr. Andrew Wakefield har ikke «hevdet» at MMR-vaksinen kan føre til autisme. Han har kun stilt et spørsmål om hvorvidt det kan være en sammenheng.

Wakefield har gjort karriere på Just Asking Questions om akkurat dette spørsmålet. Det har han gjort så mange ganger, så mange steder og selvsagt på en slik måte at alle forstår hva han mener er svaret. Han har hatt fornekternes skitne forhold til argument og «data» som bringes til torgs for å gjøre det ønskede svaret sannsynlig også.

Selv om han altså ikke var så likefrem i Lancet-artikkelen, var det han sa allerede på pressekonferansen etterpå tydelig nok:

With the debate over MMR that has started … I cannot support the continued use of the three vaccines given together. (The Independent, sitert i Mnookin, s.107)

Han har vært enda tydeligere i en lang rekke sammenhenger senere, helst i media og blant sine tilhengere. Det er dermed et nokså kuriøst stykke flisespikkeri, normalt en retorisk avledningsmanøver, å fokusere på detaljfeilen uten å se eller kommentere det store bildet.

Det store bildet er også totalt fraværende i neste påstand:

Dr. Wakefields resultater er ikke «lagt døde». Tvert imot: De observasjonene som han gjorde rede for i artikkelen, og som ikke må forveksles med det spørsmålet han stilte på slutten, er i ettertid blitt gjentatt av flere andre forskerteam.

Hvis man med «andre forskerteam» mener Wakefields medarbeidere og team Wakefield har deltatt i, så får vi kanskje «flere». Uavhengig gjentagelse er vanskeligere å oppdrive. I tillegg har vi de dypt seriøse problemene med allerede opprinnelige «funn» av meslingevirus. De har dukket opp andre steder også.

Inntrykket de forsøker å skape er selvsagt av en verdifull hypotese og en mulig sammenheng. «Just Asking Questions». Men de velger nok en gang å se bort fra funn som ikke passer, og som gjør at Wakefields «resultater» må sies å være lagt nokså døde. Det blir gjerne slik når et antall uavhengige grupper har forsøkt å replikere funn uten å få det til. Det hjelper ikke akkurat når positive funn viser seg å skyldes labkontaminering, ønsketenkning eller at «forskeren» som har drevet temaet frem blir tatt i fusk.

De forsøker ikke bare å redde de opprinnelige «funnene» til Wakefield, de prøver selvsagt også å redde sammenhengen med autisme:

Spørsmålet om det kan være en sammenheng mellom MMR-vaksinen og (noen former for) autisme, står fortsatt ubesvart. … Det kan være mange grunner til at de studiene hun viser til, ikke fant noen sammenheng. Mangel på bevis er ikke det samme som motbevis.

I prinsippet er de to siste setningene korrekte. I virkeligheten er det selvsagt nok et tilfelle av «special pleading». Forskningen har undersøkt hypotesen, i bredde og dybde og på flere måter. Svaret er inne: Vi kan ikke finne noen sammenheng. Sagt sterkere enn som så kan man si at det man har funnet sannsynliggjør at det ikke er en sammenheng.

Mangel på bevis er faktisk en nokså god type motbevis når man har undersøkt på beste vis. Det gir aldri fullstendig beviskraft, men i mangel på noe som ligner på bevis eller gode indikasjoner den andre veien, er det en nokså god hjelp til å se hva som er så sannsynlig sant som vi kan finne.

Siden forfatterne av leserinnlegget nokså åpenlyst er uinteressert i å se på annet enn det de kan bruke for å redde påstander og personer de har lent seg til i lang tid, er det knapt noen overraskelse at vi får et siste forsøk på å kaste sand i leserens øyne til slutt. Først en variant av Semmelweiss-gambiten, der vi skal fås til å assosiere den tilbakeviste juksemakeren med den forfulgte, misforståtte og korrekte. Deretter konspirasjonsteorien kombinert med å tilbakeholde sentral informasjon:

Stoltenberg ikke oppviser skygge av tvil når hun påstår at Wakefields forskning er «avslørt som ren svindel», at han «ikke hadde de nødvendige etiske tillatelsene» og at han «var betalt av anti-vaksinegrupper uten at han hadde opplyst om dette». Alt dette er tendensiøse påstander. … Hvorfor legger hun ikke vekt på at det hun kaller «avsløringer», skriver seg fra en journalist som betales av British Medical Journal, som igjen har inngått «partnership» med produsenten av MMR-vaksinen?

Vi applauderer forsøket på å assosiere BMJ med «Big Pharma» i en konspirasjon rettet mot den stakkars forfulgte Andrew Wakefield, en mann som jo også trives godt i konspirasjonskulturen. Det er jo åpenbart at etter å ha gjemt sporene etter bivirkningen de kjente til, så måtte de betale for litt ekstra dokumentfalsk og få foreldrene Deer snakket med til å lyve litt ekstra. For de kan jo umulig snakke sant om St. Andrew når de forteller slikt som dette:

Mr 11, an American engineer, looked again at the paper: a five page case series of 11 boys and one girl, aged between 3 and 9 years. Nine children, it said, had diagnoses of “regressive” autism, and all but one were reported with “non-specific colitis.” The “new syndrome” brought these together, linking brain and bowel diseases. His son was the penultimate case.

Running his finger across the paper’s tables, over coffee in London, Mr 11 seemed reassured by his anonymised son’s age and other details. But then he pointed at table 2—headed “neuropsychiatric diagnosis”—and for a second time objected.

“That’s not true.”

Child 11 was among the eight whose parents apparently blamed MMR. The interval between his vaccination and the first “behavioural symptom” was reported as 1 week. This symptom was said to have appeared at age 15 months. But his father, whom I had tracked down, said this was wrong.

“From the information you provided me on our son, who I was shocked to hear had been included in their published study,” he wrote to me, after we met again in California, “the data clearly appeared to be distorted.”

He backed his concerns with medical records, including a Royal Free discharge summary.

Det er mye mer. The mind boggles. Konspirasjonen er sannelig vidtfavnende. Stoltenberg er sikkert med hun også.

(For en bedre konspirasjonsteori er det litt trist at de glemte, siden de nå er så nøye på detaljene, at første del av Brian Deers (den onde journalisten) avsløringer – de om at han var sponset av grupper som planla søksmål mot vaksineprodusenten – kom lenge før BMJ var involvet og ble utført for Channel 4 og Sunday Times. Media må få lov til å være med i sammensvergelsen mer generelt.)

De «tendensiøse» påstandene om at han var betalt av anti-vaksinegrupper uten at han hadde opplyst om det, var påviselig så ukjente for hans medforfattere at 10 av 12 medforfattere trakk konklusjonene fra studien da det ble kjent. Alle som har lest artikkelen, vet at det aldri var oppgitt som mulig interessekonflikt. Og beskyldningene var tydeligvis så solid dokumenterte at høringen iGeneral Medical Council fant følgende om Wakefield:

Your,
i. involvement in the MMR litigation as set out at paragraph 3.,
Found proved
ii. receipt of funding for part of Project 172-96 from the Legal Aid Board;
Found proved
constituted a disclosable interest which included matters which could legitimately give rise to a perception of a conflict of interest in relation to your involvement in Project 172-96 which you did not disclose to the Ethics Committee,
Found proved
The Panel accepts your evidence that you should have declared the funding from the LAB. It is satisfied that your involvement in the MMR litigation also had ethical implications and should have been disclosed.

Det var GMC som fratok Wakefield retten til å praktisere som lege på grunn av en lang rekke tilfeller av dokumentert «professional misconduct». Ikke BMJ. Ikke en journalist. Ikke media, ikke engang dem som tok ham til høydene og skapte panikk av spekulasjoner et drøyt tiår tidligere.

Vi kunne i tillegg anføre at påstandene om bevisst fusk og manipulering med data som ble fremført i Brian Deers knusende artikler i BMJ i likhet med Deers tidligere artikler er så veldokumenterte at det er vanskelig ikke å se det stygge bildet. Det hjelper ikke at Wakefield både har forsøkt med injuriesøksmål og deretter trukket det og betalt Deer erstatning etterpå.

Kort sagt er forsøkene på avledningsmanøvre nokså ubehjelpelige, og påkallingen av «balanse» noe påfallende i en så ensidig og misvisende kortfremstilling.

Så, ja, det er fremkommet desinformasjon i Morgenbladet. I leserbrevspalten.

Om enn kanskje mer av systematiske blindflekker enn som bevisst avledning: de burde vite bedre.