I dag ramlet det inn med nye bøker i posten, og jammen ramlet det ikke inn både en forsinket masterstudent og en (i skrivende stund) ny liten favorittblogg også: Moonflake. Det er ikke bare fordi jeg er nostalgisk. Jeg brukte riktignok mye studietid på Sør-Afrikas historie og samtid, og den er skrevet av en kvinnelig, […]
I dag ramlet det inn med nye bøker i posten, og jammen ramlet det ikke inn både en forsinket masterstudent og en (i skrivende stund) ny liten favorittblogg også: Moonflake.
Det er ikke bare fordi jeg er nostalgisk. Jeg brukte riktignok mye studietid på Sør-Afrikas historie og samtid, og den er skrevet av en kvinnelig, sørafrikansk, skeptisk astrofysiker.
Det er heller ikke bare fordi den har en kul undertittel: «Caution: this blog contains opinions. Comments may contain nuts.»
Den har også artikler og referanser om Danie Krugel, mannen som fikk (ukritisk) pressedekning rundt hele verden forleden for påstandene om at han kunne gjøre under med Madeleine McCanns DNA – ved hjelp av noe som ser ut til å være en ønskekvistvariant a la «Quadrotracker».
Hvem andre enn «lokale» ville for eksempel kjent til denne artikkelen og visst at den refererte til Krugel?
Men jeg kan se for meg responsen i beste Sylvia Brown-tradisjon: Vi/jeg/han har aldri påstått at jeg/vi/han kan ha rett hver gang. Men kontrollert testing? Ta imot Randis utfordring?
Næh. Heller media og fortvilede foreldre.