Nei, Dagbladet, mannen i koma er ikke bevisst: Fasilitert kommunikasjon

Publisert: 24.11.2009 - Skrevet av: Rolf Marvin Bøe Lindgren

Dagbladet er ukritiske igjen.

MSNBC forteller om en belgier som har ligget i koma i 23 år, og som skal ha vist seg å være bevisst hele tida. Ved hjelp av en datamaskin kan han kommunisere med omverdenen. Da han falt i koma, skal han ha forsøkt å skrike, uten å kunne gi fra seg en lyd – og siden har han gitt opp. Nå er han glad for å kunne lese, kommunisere, og nyte livet. Dette skal kaste nytt lys over debatten om aktiv dødshjelp. Dagbladet gjengir historien ukritisk.

Det er litt for sannsynlig at dette er bløff.

En og annen kjenner historien om Der kluge Hans. Hans var en hest som kunne svare på alle spørsmål som kunne bevares ved at Hans trampet med hoven. Hva er to pluss to? Klakk, klakk, klakk, klakk. Fire. Det viste seg at det var bløff, men ikke bevisst: Hans hadde lært seg å fange opp når han var ferdig ved å se på den som visste svaret. Hvordan er sånt mulig?

Hans hadde lært seg å se på ansiktet og stillingen til den som visste svaret. Normalt må dyr dresseres til slikt når de er sultne, og gi dem mat med en gang de har gjort det de skal. Så faser man ut maten og innfører ønskede signaler samtidig. Å få til dette uten bevisst innsats krever et ganske interessant samspill av tilfeldigheter, og det er grunnen til at det ikke er mange kloke Hanser. Enten var kloke Hans’ eier en bevisst svindler, eller så hadde Hans fått mat mens eieren oppførte seg slik som han gjorde når Hans hadde levert riktig antall tramp. Hans ble avslørt i 1907, da det viste seg at Hans ikke kunne svare på spørsmål som ingen rundt ham visste svaret på. Men eieren av Hans brød seg ikke om det, og turnerte med Hans i mange år etterpå.

Dog ble det forskning av dette. Det ble oppdaget at det ikke er mulig å skjule slike subtile uttrykk som Kloke Hans kunne lese, hvor mye man gjerne vil. Dette er grunnen til at medisiner testes med double blind: Det er ikke mulig for den som gir ut medisiner å undertrykke signaler om at han eller hun vet om pillene er (antatt) medisin eller placebo (juksepiller). Derfor må verken den som tar imot piller eller den som deler dem ut vite hvilke piller som er hva. Dette er det mange som ikke er klar over. MSNBCs journalister, f.eks. Eller Dagbladets.

Et interessant eksempel på CHE (Clever Hans Effect (engelsk er vitenskapens latin)) er Facilitated Communication, et av veldig mange hjerteskjærende hjelpeløse men farlige forsøk på å behandle autister. Ideen er at man hjelper språkløse til å kommunisere ved å holde hånda mens man fører pekefingeren over et tastatur. Slik har man lært autister og andre språkløse å kommunisere. Slik har autister kunnet få høyere utdannelse. Det er bare et problem. Det er ingen som helst garanti for at det som produseres ikke er ønsketenkning fra den som holder hånda. Det er nemling ingen sjekk i metoden på om den som holder hånda taster egne eller pasientens tanker. Skepsis har skrevet om dette før.

Man skal ikke undervurdere hvor mye det går an å trene språkløse. I løpet av studiene ble jeg kjent med Arild Karlsen og Per Holts arbeid med å bruke atferdsanalytiske metoder for å lære ei språkløs jente å snakke. Men det de gjorde, var hardt arbeid som få har tilstrekkelig trening i å gjøre. At noen er blitt bedre til å kommunisere etter at de har vært utsatt for FC kan ha med mangt og meget å gjøre. Men det er innlysende at FC er lett bytte for CHE, som James Randi påpeker i sin kritikk av historien om den bevisste mannen i koma.

Hvis du ser på filmen, så ser du at hånda til Houben blir holdt. Han taster ikke selv. Kommentatorene i MSNBC-reportasjen er helt generelle om det å være locked-in – altså å kunne oppfatte uten å kunne kommunisere. Men slike mennesker er ikke i koma.

Hvis mannen faktisk er locked-in, kan man jo lure på hvordan det må være for ham å bli holdt til inntekt for sin «hjelpers» påstander.

Google litt, Dagbladet? Ringe noen som kan noe om slikt som dette?