OK, så har jeg gjort det. Lest «the Secret». Jeg (dvs jobben) har til og med betalt for den. I norsk og dyr utgave («Hemmeligheten», oppfinnsomt nok). Men i tilfelle noen andre skulle føle et slags vagt behov for å gjøre det samme, skal jeg låne bort et par sitater dere heller kan lese høyt […]

TheSecret.jpgOK, så har jeg gjort det. Lest «the Secret». Jeg (dvs jobben) har til og med betalt for den. I norsk og dyr utgave («Hemmeligheten», oppfinnsomt nok).

Men i tilfelle noen andre skulle føle et slags vagt behov for å gjøre det samme, skal jeg låne bort et par sitater dere heller kan lese høyt ved neste vorspiel:

«Tanker er magnetiske og tanker har en frekvens. Når du tenker blir disse tankene sendt ut i universet, og som en magnet tiltrekker de seg alle like ting som befinner seg på samme frekvens. Alt som blir sendt ut, vender tilbake til kilden. Og den kilden er Deg.» (s.10)

Sitatet fortsetter med noen festlige betraktninger om TV, kringkastingsstasjoner, kanaler etc.

Så den mindre festlige delen:

«Alt som omgir deg i livet, også alt du beklager deg over, har du tiltrukket deg. […] Når folk får høre om denne delen av Hemmeligheten, kommer de til å tenke på begivenheter i historien der en mengde menneskeliv gikk tapt, og de mener det er helt utenkelig at så mange mennesker kan ha trukket hendelsen til seg. I følge loven om tiltrekning har de måttet befinne seg på samme frekvens som hendelsen.» (s.27-28)

Alltid godt å vite: Ofrene i Rwanda var selv skyld i det. De tenkte negativt. Ellers fra innholdet: de rike er rike fordi de tenker rike tanker, de slanke er slanke fordi de tenker slanke tanker, og de friske tenker… – du gjettet riktig.

Og omvendt, selvsagt. Einstein, Buddha og babylonerne nevnes, og man undres hva de har gjort for å fortjene det.

Jeg kunne gitt en religionshistorisk analyse (som ville involvert ting som «new thought», «terminologisk scientisme», «disembedding» og annen moro), men nøyer meg med en kjapp leserdom: Den er ikke så dårlig som du tror – den er i det store og hele verre.

For en mer inngående og faglig analyse, les heller artikkelen til Amina Lap og Pia Tobberup.