Artikkel

Nettverkssalg og kvakksalveri hånd i hånd


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

Nettverkssalg kan være dypt problematisk. Ikke bare er det særdeles mange eksempler på at de fungerer som ren svindel, mange av de varer som selges gjennom slike nettverk, selges i det skjulte med høyst tvilsomme påstander om effekt.

Av Bjarne Fosse (20.2.2014)

Hvem har ikke opplevd å bli kontaktet av en slektning eller bekjent som har noen helt fantastiske helseprodukter du bare må se, og best av alt, dette kan du med letthet tjene store penger på. Du må bare verve tre nye personer som igjen verver tre nye personer osv. Det er meget enkelt, alle kjenner tre personer som er opptatt av helsen sin og som ønsker seg en mer romslig økonomi.

I Norge er det et sekssifret antall personer som til enhver tid er engasjert i en eller annen form for nettverkssalg eller multi-level marketing. Nordmenn legger hvert år flere milliarder igjen i disse konseptene, penger de fleste aldri ser igjen.

Fenomenet involverer personer i stort sett alle samfunnslag, men vi finner en klar overvekt av kvinner blant de involverte. Selv om mye av virksomheten nå foregår på internett er det fortsatt via venner og familie folk først og fremst rekrutteres. Det som samtidig er interessant er å se hvor raskt slike konsepter sprer seg i nettverk av alternative behandlere og deres kunder.

Knallhard konkurranse
I dag erklærte Lotteritilsynet at reiseklubben «World Ventures» er pyramidevirksomhet og dermed ulovlig, forteller [url=http://www.dinepenger.no/regler/tusener-av-nordmenn-med-i-ulovlig-pyramide/22781603]Dine Penger[/url]. Det kom sannsynligvis som en overraskelse på mange deltagere.

De fleste nordmenn vil ha problemer med å liste opp 10 nettverksselskaper. Svært få kjenner til at det til enhver tid opererer flere hundre forskjellige konsepter innenfor nettverkssalg i Norge. Mindre enn 10 % av disse er medlemmer hos Direktesalgsforbundet. Målt etter antall deltakere er det en klar overvekt av MLM-selskaper som selger produkter innen helse og velvære. Det er verdt å merke seg at Bransjerådet for Naturmidler ikke regner MLM-produkter med når de presenterer nøkkeltall for hvor mye nordmenn bruker på kosttilskudd og naturmedisiner, ifølge dem fordi MLM-bransjen er meget uoversiktlig og ofte meget useriøs.

Hver eneste måned er det nordmenn som prøver å etablere nye slike MLM-selskaper i Norge. De fleste lykkes ikke. Suksessfaktoren ser ut til å ha lite med hvilket selskap man velger. Det som virker viktigst er om man fra før er en dyktig og erfaren nettverker og dermed har et stort, etablert nettverk, ikke hva slags varer man ellers bringer til torgs. Ofte blir et konsept forsøkt etablert i et land uten særlig suksess og dør hen, mens det senere kommer inn noen erfarne toppnettverkere som raskt oppnår stor utbredelse.

Internasjonalt finnes det minst 1.000 MLM-selskaper som selger helseprodukter, og det er beinhard konkurranse om markedsandelene. Bak et MLM-selskap med internasjonal utbredelse står det altså iherdig innsats, timing, kløkt og antagelig også en god porsjon flaks.

I de fleste MLM-selskaper har distributørene en gjennomsnittlig «overlevelsestid» på mindre enn et år. Det betyr at mer enn halvparten byttes ut hvert år, og når et selskap har nådd metningspunktet i markedet må det enten forflytte seg til nye geografiske områder, eller de må lansere nye produkter som kan skape blest.

 

Hvorfor MLM?

Man kan undres over hvorfor alternativ-guruen Robert O. Young valgte MLM som distribusjonsform for sine «kosttilskudd«. Ville ikke Innerlight fremstå som langt mer troverdig om de valgte en mindre kontroversiell forretningsform enn MLM?

Hemmeligheten bak utbredelsen og salg av «mirakelprodukter» gjennom MLM ligger i markedsføringen. I MLM er det nemlig slik at selgerne ikke er ansatt hos selskapet; de har bare en distributøravtale og får utbetalt provisjon og bonuser på bakgrunn av salg til dem man har under seg i nettverket.

Dette betyr også at det juridiske ansvar for markedsføringen flyttes fra selskapet og over på distributørene. MLM-selskapet må da bare sørge for at den offisielle markedsføringen er innenfor lovverket, så er de juridisk uangripelige. Det er nemlig svært krevende for myndighetene å kontrollere den muntlige markedsføringen distributørene benytter når de skal selge konseptet til slekt og venner, og mange MLM-selskaper har blitt avslørt i systematisk å lære opp sine distributører til å tillegge produktene ulovlige påstander om helseeffekter.

De fleste har bare anekdotisk bevis for de fantastiske effektene som hevdes i muntlig markedsføring. Noen baserer sine påstander på dårlig designede eller egenproduserte studier, eller man gjør som det norske MLM-selskapet Eqology som har engasjert den kontroversielle danske legen Carsten Vagn-Hansen som sitt medisinske alibi. Han er nå pensjonert som lege, men tjener godt på å veilede pasienter, deriblant å advare mot bruk av cellegift mot kreft.

Noe av effekten i MLM handler om at det er tilrettelagt for en mer intim salgssituasjon, der tillitt spiller en stor rolle. Mange selskaper bruker også flittig metoder for å demonstrere «effekt» som er velegnet til å lure både seg selv og andre.

Distributørene får skylden

Når media eller myndigheter avslører at en distributør driver markedsføring med ulovlige helsepåstander inntreffer gjerne et forutsigbart reaksjonsmønster: MLM-selskapet gir denne ene distributøren irettesettelse eller vedkommende blir sparket, og de proklamerer at de har tatt affære overfor en distributør som brøt spillereglene. De fleste MLM-selskapene har rigide avtaler som gir dem frihet til å kvitte seg med sine distributører når som helst, selv om det var selskapet som i detalj instruerte dem i å bryte lovverket.

I 2013 gjorde det danske TV-programmet Operation X en undersøkelse av nettverksselskapet Kyäni som selger en helsebringende juice og som har vervet nesten 20.000 skandinaver. Ved hjelp av skjult kamera dokumenterte de hvordan en av toppselgerne markedsførte juicen med påstander om forebygging og helbredelse av en lang rekke sykdommer, selvfølgelig også kreft. Fra å være omtalt som en legende i bransjen og taler på selskapets massemønstringer ble han støtt ut i kulden som følge av avsløringene i TV-programmet. Senere kunne Kapital avsløre at dersom man registrerer seg på selskapets markedsføringsportal får man tilgang til videoer der produktene tillegges helbredende egenskaper for en lang rekke sykdommer. Dette ble også avgjørende for at Direktesalgsforbundet ikke ville ta Kyäni opp som medlem.

Selskapet Nu Skin har praktisert en strategi som går ut på at man ikke forteller sin prospektive selger hvilket selskap man representerer før de har møtt opp på et møte hvor forretningsmuligheten presenteres. Dette er i strid med Direktesalgsforbundets regler og Forbrukerombudets standpunkter om god markedsføringsskikk. Direktesalgsforbundets leder Jan Fredrik Torgersen tok i 2012 dette opp med Nu Skins norske talskvinne. Hun insisterte da på at dette var enkeltdistributører som brøt regelverket og at disse ville bli fulgt opp.

Uttalelsen bør betraktes som en stor bløff. Praksisen har fortsatt, og distributører innrømmer at dette er en strategi de blir opplært i.

Men er det ikke bare bra at de blir friske?

Argumentet man stadig får servert fra selgerne når man setter søkelyset på udokumenterte helsepåstander er at folk må ha frihet til å bruke penger på det de vil, i en nokså forkjært mangel på forståelse av forskjellen mellom en selger og en kjøper. Når kundene føler seg hjulpet av disse produktene må vel helsevesenet spare mye penger? Vel, det er statistisk påvist at de som bruker alternativ behandling oftere benytter seg av det offentlige helsevesenet enn gjennomsnittet. Det er dermed lite som tyder på noen slik besparelse.

Det finnes eksempler på at en MLM-distributør har hevdet seg fullstendig forvandlet av et produkt. Men når pyramiden kollapser og distributøren finner seg et nytt selskap får man igjen høre hvilke sykdommer og plager de nye produktene har hjulpet så fantastisk mot. Journalisten i Operation X fant sågar tre forskjellige utgaver av en bok som Kyäni-toppen hadde gitt ut. Det eneste som var forandret var navnet på selskapet etter hvert som han hadde forflyttet seg fra selskap til selskap.

Underrepresentasjon av forbrukerklager

I USA er det gjort undersøkelser når det gjelder forbrukerrapportering av MLM-selskaper. Man har funnet at det er svært få forbrukerklager i forhold til antall personer som taper penger på MLM. Det er mange grunner til slik underrapportering. En av disse er redselen for selv å få en smekk siden man har forsøkt å utbre konseptet videre. De fleste blir også vervet av familie og venner som man helst ikke vil havne i en større konflikt med. Ofte avskjærer de rigide kontraktene enhver praktisk mulighet til å fremsette krav mot selskapet den dagen man innser at man har blitt utsatt for bondefangeri.

At de fleste mislykkes er noe de færreste nettverkere vil benekte. Derimot finner de på mange kreative forklaringer på hvorfor. De som ikke får det til er late, de har feil innstilling, de gjør ting på feil måte, og de trodde at de skulle bli rike over natten uten å gjøre jobben som kreves. Disse bortforklaringene er tåpelige og uforskammede, da de fleste nettverksselskaper har en forretningsmodell som er matematisk bestemt til at de aller fleste vil tape penger. I tillegg står disse beskyldningene i sterk kontrast til at man som potensiell distributør forespeiles at man skal delta i et team som hjelper en til suksess.

Det er likevel riktig at innstilling har en del å si for hvem som slutter etter få måneder og hvem som fortsetter; det er ikke alle som har mage til å prakke sine mirakelprodukter på venner og familie med løfter om helbredelser av alle slags sykdommer i tillegg til at de skal bli rike. Frekkhetens nådegave er altså en avgjørende egenskap for hvor bra man kan gjøre det i et useriøst MLM-selskap.

Den økonomiske placebo-effekten

Uansett hvilken måte man regner på er det overveiende sannsynlig at man vil tape penger på å involvere seg med et typisk MLM-selskap. Det er mer sannsynlig å tjene penger på å spille lotto. Man skulle derfor tro at de fleste bare lot seg lure en gang, men tusenvis av nordmenn fortsetter å prøve seg på stadig nye konsepter til tross for at de har tapt penger på alle sine tidligere eventyr.

Det finnes mange grunner til dette. En av disse er den økonomiske ”placebo”-effekten. Dette er en opplevd effekt som ikke gjenspeiles i reell inntekt. Gjør man en helhjertet innsats er det nemlig fullt mulig å bygge et beskjedent nettverk under seg, og man kan da oppleve å få månedsutbetalinger på et par tusenlapper.

I MLM-verden omtales ofte distributør-provisjon misvisende som inntekt. De fleste glemmer da å trekke fra de faktiske utgiftene man har. Dette gjelder obligatoriske personlige kjøp av sterkt overprisede produkter for å være kvalifisert for provisjonsutbetalinger og utgifter til markedsføring, deltakelse på konferanser, vareprøver osv. Når inntektene er lavere enn de faktiske kostnadene tjener man selvfølgelig ingenting, men et velsmurt propagandamaskineri forteller at man allerede har oppnådd suksess og at man er på vei mot det helt store.

Skulle man komme så langt at man har et nettverk på femti personer under seg, er timelønnen fortsatt svært lav. Faktisk ville ca. 99,9 % av alle nordmenn som prøver seg på MLM tjent mer på å ta en ekstra kveldsjobb på en bensinstasjon eller 7-Eleven fremfor å bruke den samme tiden på MLM.

En cocktail av selvbedragerier

Den økonomiske placebo-effekten er også med på å forsterke den medisinske gjennom en dobbel kognitiv dissonans. Når man har betalt flere tusen for noen liter fruktjuice så kjenner man ekstra hardt etter de positive effektene på kroppen. Man blir også oppfordret av selskapet til å bruke sine personlige erfaringer som salgsargument, og da er mirakelhistorier sjelden vanskelig å produsere. MLM-selskapet Kyäni arrangerte i 2012 en konkurranse blant sine distributører der man belønnet de beste anekdotene.

Det siste året har Kapital intervjuet en lang rekke kjendiser som har vært involvert i tvilsomme nettverksselskaper. Mange av disse har kommet med nokså kreative forklaringer på hvorfor de står oppført på medlemslistene til disse selskapene.

Fortellingene er selvsagt vanskelig å etterprøve for hver enkelt, men generelt har MLM-distributører en lei tendens til å endre forklaring på hvorfor de ble medlem den dagen de kaster inn håndkleet. Man melder seg inn med håp om å gjøre rask inntekt, men når man melder seg ut innrømmer man ikke at man mislyktes. De ærligste sier gjerne at de ikke hadde tid eller at dette ikke passet for dem, men mange overbeviser seg selv om at man kun registrerte seg for å få kjøpt billigere produkter. Man kan fort få 30-40 % rabatt på produktene om man registrerer seg som distributør, selv om det hjelper lite hvis produktene fra før var priset til 5 ganger sin reelle verdi.

Kombinasjonen MLM og kvakksalveri skaper altså den perfekte miks av placebo-effekt, kognitiv dissonans og hukommelsesbias, og derfor lar så mange seg lure igjen og igjen.

De virkelige taperne

Den gjennomsnittlige MLM-distributør klarer ikke å selge nevneverdig med produkter, rekrutterer aldri en eneste nye distributør under seg, og blir sittende igjen med en samling av produkter man har abonnert månedlig på.

Noen av disse prøver å selge slike varelagre på Finn.no til halv pris og lavere. Dropper man ut av et MLM-selskap på en slik måte har man kanskje rukket å opparbeide seg et tap på 5-10.000 kr. Det kan være sure penger, men i det lange løp er det dem som tilsynelatende får stor suksess som blir de virkelige taperne.

Svært mye av nettverksvirksomheten har i løpet av det siste tiåret forflyttet seg fra home-parties til sosiale medier og internett, og har man gjort det svært bra i et pyramidespill vil det normalt ligge masse spor etter dette igjen på nett. Man kan bare tenke seg hvor enkelt det er å søke på vanlige jobber når man har store huller i CV’en og «svindel» er det første ordet som dukker opp som forslag til neste søkeord når man skriver navnet på Google.

Mange av disse selgerne prøver å fortsette karrieren i nye nettverksselskaper, noen begynner med grovere økonomisk kriminalitet, og noen av dem rømmer landet for å komme unna myndighetene (eller janteloven som de gjerne kaller det). Har man levd på illusjoner og bløffmakeri i mange år blir man også sårbar for å bli grundig rundlurt selv.

Penger er ikke alt

Når det advares mot pyramidevirksomhet er det som regel alltid sannsynligheten for å tape penger som danner grunnlag for skepsisen. Det som er like skummelt er at MLM fungerer som en utmerket rekrutteringskanal for kvakksalvere av ymse slag. Det er nemlig en betydelig overlapp i nedslagsfeltene for MLM og alternativ behandling, og det er rikelig grobunn for konspirasjonsteorier om Big Pharma, helsevesenet og matsikkerhet.

Det er ganske skremmende å se hvordan helt vanlige mennesker på kort tid adopterer retorikken og strategien som nettverksselskapene legger for dagen. Fordi man normalt har betalt en betydelig inngangsbillett må man nødvendigvis innrømme overfor seg selv at man har blitt lurt hvis man skal ta til seg kritikken som skulle komme. Ofte sendes kritiske spørsmål videre til en mer erfaren nettverker når man blir svar skyldig, og disse har gjerne et arsenal av kreative bortforklaringer og myter. I Norge er det særlig populært å vise til janteloven, de som er kritiske er bare misunnelige individer som aldri vil lykkes med noe i livet, og som gjør hva de kan for å forhindre at andre skal kunne oppnå suksess. Noen oppfordrer også til å bryte kontakt med venner og familiemedlemmer som er negative og prøver å stjele deres drømmer.

Grensen mellom bedrag og selvbedrag er nesten utvisket i denne bransjen. Stikk i strid med løftene om personlig utvikling og skolering i lederskap læres medlemmene i praksis opp i en virkelighetsfjern og fordummende tankegang. For enkelte blir drømmen om å bli rik så altoppslukende at det går ut over familie, venner og jobbsituasjon, og MLM har mange ekteskap på samvittigheten. Det amerikanske nettstedet Pink Truth er dedikert fortvilte ektemenn av distributører for MLM-selskapet Mary Kay.

I armene på kvakksalverne

Som nevnt er det en stor overlapp mellom MLM og alternativ behandling, både når det gjelder produkter og deltakere, og det rekrutteres gjensidig mellom disse miljøene. På de store alternativmessene vil man alltid finne et rikelig utvalg av MLM-selskaper, og ofte flere distributører for samme selskap.

Mange ekstreme former for kvakksalveri har spredt seg via nettverk som er etablert gjennom MLM. De to alternative herrene Kjetil Dreyer og Kevin Frøystad begynte sågar med MLM og ble etter hvert involvert i stadig verre helsekontroverser og konspirasjonsteorier. Alternativ-lege Siri Aabel har flere deltakelser i nettverksselskaper bak seg.

Det finnes absolutt MLM-produkter som er direkte helseskadelige, men de fleste er i seg selv ufarlige. Det som imidlertid er destruktivt er de voldsomme angrepene mot helsevesenet og legemiddelindustrien fra MLM-bransjen. Når en som har vært utsatt for dette gjennom en årrekke selv blir alvorlig syk vil disse konspirasjonsteorier ligge i bakhodet sammen med alle anekdotene om de utrolige helbredelsene oppnådd ved mirakelkuren man har solgt.

En pike med leukemi

En tragisk påminnelse om hvor galt dette kan gå er historien om den amerikanske jenta Sarah Hershberger som fikk leukemi og ble satt på et 27 måneders behandlingsprogram med meget gode prognoser. Foreldrene tok henne ut av dette programmet for å behandle henne med moringa-juice fra MLM-selskapet Zija. Sykehuset fikk først en rettslig kjennelse på at de kunne fortsette behandlingen mot foreldrenes samtykke, men saken ble senere omgjort. Det siste vi hører om den 11 år gamle Sarah er at foreldrene i desember hadde tatt henne med hjem for å dø.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i USA, særlig grunnet spørsmålet om foreldres rett til å velge bort den beste medisinske behandling for sine barn. Det er altså meget usannsynlig at Zijas ledelse ikke har visst om saken, men ingenting tyder på at de har gjort noe forsøk på forklare jentas foreldre at Zijas produkter ikke kan helbrede kreft.

Saken har klare paralleller til saken om Olivia Pilhar som foreldrene bortførte fra Østerrike til Spania for å «behandle» henne hos Ryke Geerd Hamer. I dette tilfellet gikk heldigvis rettsavgjørelsen i myndighetens favør, og legene klarte med et nødskrik å redde livet hennes.

Hvordan kan dette foregå?

Det er liten tvil om at MLM er en viktig rekrutteringskanal til alternativ behandling og konspirasjonsmiljøer, både gjennom den direkte deltakelsen i MLM-selskaper som selger alternative produkter og indirekte ved at man settes i kontakt med aktører innen alternativ medisin. Da den store pyramidebølgen skylte over Norge på begynnelsen av 2000-tallet var det store oppslag i media, men lite tyder på at nordmenn lærte noe som helst av disse skandalene. Selskapene som drev frem denne epidemien kollapset, men den overfladiske journalistikken klarte aldri å sette fokus på årsakene til at et så «opplyst» land som Norge kunne bli rammet så hardt.

Når vi nå skriver 2014 er pyramidespill mer utbredt i Norge en noensinne, men medieoppmerksomheten er svært beskjeden. Det tok fire måneder fra Lotteritilsynet innledet granskning av WorldVentures før en norsk avis omtalte det. Dette er et konsept som har vervet flere tusen nordmenn. Alternative behandlere er sterkt overrepresenterte blant medlemmene, selv om selskapet selger medlemskap i en reiseklubb.

Dersom man henvender seg til Lotteritilsynet og spør hvorfor de gransker mindre enn 1 % av alle nettverksselskaper, vil de nok svare at de mangler ressurser.

Det stemmer nok at Lotteritilsynet kunne trenge flere ressurser, men det er bare en del av problemet. Den virkelige utfordringen er at det ikke finnes noe samarbeid av betydning på tvers av tilsynsmyndighetene for de områder der nettverksbransjen opererer på kant med loven. Dette gjelder i hovedsak Lotteritilsynet, Mattilsynet, Statens Legemiddelverk, Forbrukerombudet, Datatilsynet, Skattekrim og Økokrim.

Dersom noen klager på et MLM-selskap til Forbrukerombudet ser det ut til at de kategorisk sender saken videre til Lotteritilsynet fordi det er mistanke om pyramidespill, hvilket normalt betyr at det aldri blir tatt tak i. Når Lotteritilsynet har mottatt så mange henvendelser på et selskap at de innleder en etterforskning, er det normalt meget sterk mistanke om ulovlig pyramidespill og tusenvis av nordmenn er allerede lurt for flere titalls millioner tilsammen.

Det nye lovverket tok så lang tid å lage at det var utdatert da det først kom, og et vell av ankemuligheter gjør at det fort tar over et år før man har et gyldig vedtak. Resultatet er at det er minimal risiko for å bli tatt, og skulle man bli etterforsket har man god til på å omorganisere driften slik at myndighetene må begynne forfra igjen.

Ansvaret på forbrukerne

Til tross for nytt lovverk og et knusende vedtak mot pyramidespillet Wealth Masters International uttalte Lotteritilsynet i 2011 at de ville nedprioritere granskning av nettverkssalg. De la i stedet ansvaret på forbrukerne, og mente at folk selv må ta ansvar for å ikke bli oppslukt av ulovlige pyramidespill. Det var et tydelig signal om at Norge ikke hadde noen intensjoner om å la seg vippe av tronen som verdens ledende nasjon på pyramidespill.

I Norge er det formelt sett ingen eksperter på pyramidespill, og den beste journalistene kan finne blir ofte BI-professor Gorm Kunøe. Han uttalte i 2010 at det ikke er naive folk som går inn i pyramidespill, altså at de gjør det med viten og vilje i håp om at de skal bli blant de få som tjener på de manges tap.

Det er helt feil. De fleste tror at deres selskap er ekte vare og har ingen mistanke om at de deltar i noe ulovlig eller uetisk. Minst 99,9 % av befolkningen aner ikke hvordan de kan skille ulovlig pyramidespill fra seriøst nettverkssalg, og aller minst dem som selv driver med det.

Det er ikke rart at forbrukerne strever med å finne ut av dette når en BI-professor bommer så fundamentalt i sine karakteristikker. Dette illustreres også ved å nevne Valgerd Svarstad Haugland som i 2005 var kultur- og kirkeminister og foreslo innstramming av regelverket for å kunne stoppe pyramidespill langt enklere. Fem år senere ble hun selv vervet som distributør for selskapet Tahitian Noni (nå Morinda Bioactives) som selger en sterkt overpriset «mirakeljuice» etter en forretningsmodell som stimulerer til stadig verving av nye distributører fremfor produktsalg til sluttkunder.

Når statsråden som hadde ansvar for å revidere lovverket selv ikke klarer å se forskjell, hvordan skal man da forvente at forbrukerne skal gjøre det?

Hva er løsningen?

Nettverkssalg medfører så mange ulovligheter og domineres i så stor grad av svindelkonsepter at det er et stort problem også for de få selskapene som prøver å drive MLM seriøst. Selv blant Direktesalgsforbundets medlemmer florerer det med pyramidespill og kvakksalveri. Totalt sett er dette et omfattende samfunnsproblem som dreier seg om langt mer enn bare økonomi. Det vil ligge god samfunnsøkonomi i å gjøre tiltak for å begrense problemet. Til sammenligning har NAV 130 ansatte som på heltid etterforsker trygdesvindel, men det de avdekker er småpenger sammenlignet med det som hvert år går tapt i pyramidespill.

Den eneste effektive måten å løse dette på vil være å opprette et tverrfaglig tilsyn som løpende kan vurdere disse konseptene i en tidlig fase. Lovverket må samtidig endres slik at alle nettverksselskaper som skal operere i det norske markedet må registrere seg hos dette tilsynet og jevnlig rapportere nøkkelopplysninger om sin virksomhet i Norge. Basert på disse opplysningene, evt. mangel på opplysninger, ville dette tilsynet kunne publisere en oversikt over registrerte nettverksselskap med en enkel vurdering av selskapene ut fra den informasjon som forelå.

Dette ville være en gavepakke til dem som prøver å drive nettverkssalg seriøst, og samtidig gi Ola Nordmann en reell mulighet til å gjøre seg opp en kvalifisert vurdering når tante Grete inviteter på demo for sin nyeste universalkur som skal gjøre dem begge til millionærer.

(Bjarne Fosse driver bloggen 4brooker hvor han retter kritisk søkelys på bl.a pyramidespill og alternativ behandling. Han var bl.a. sentral i opprullingen av pyramidespillet Wealth Masters International i 2010 og 2011 og avsløringen av «Sjokomafiaen» i 2012, men har selv aldri vært aktiv deltaker i nettverkssalg. Han har yrkesbakgrunn fra bl.a. IT-bransjen og sikkerhetsbransjen..)