Noe under vann? Altså Atlantis.

Ser du formasjoner under vann? Eller i noe som er i nærheten av vann? Eller kan ha vært det en gang?  Eller et sted som kan ha blitt oversatt eller feillest slik at noen kan ha trodd at man kan ha ment at det havnet under vann?
Da kan du ha funnet Atlantis. Verre er det ikke.
Årets funn av Atlantis – basert på det nye Google Ocean – skiller seg i det minste ut fra brorparten ved at det faktisk befinner seg i Atlanterhavet. Altså i prinsippet på stedet som Platon nevnte i dialogene Timaeus og Critias, de første og viktigste kildene til Atlantis.
Og egentlig er nok disse moralske fablene de eneste kildene, selv om mange har gjort atskillig ut av dette i ettertid, fra svenske historikere på 1600-tallet via teosofiske mystikere på 1800-tallet til dagens healere med ekte krystaller fra Atlantis.
Mange vil da sikkert også gjøre mye ut av dette fremover, enten vi snakker om bøker eller annen business. For Google er det allerede en garantert vinner.  Og norske nettaviser er kommet godt i gang. Noen er til og med forbilledlig skeptiske.
Selv lener vi oss lunt tilbake i stolen til neste funn fra lenestolsarkeologene. Eller det dukker opp mer detaljer – eller i overkant sensasjonelle overskrifter.

Det skal uansett godt gjøres å få dette til å stemme med Platons beskrivelser, bortsett fra at det befinner seg utenfor Gibraltar.
For Platon var ikke snau med detaljene om dette riket som skal ha sunket i havet 9 000 år før hans egen tid.
Men det man her har funnet handler verken om arkeologi eller historiske kilder. Eller om en forsker som har kommet til sin konklusjon etter grundig arbeid med vitenskapelige data.
I stedet er det snakk om flyingeniøren Bernie Bamford, som har sett noen rette streker på havbunnen mens han kikket på det nye Google Earth 5, i følge den som alltid like viktige vitenskapelige journalen The Sun.  
Stedet er vest for øygruppen Madeira, rundt 1800 kilometer sørvest for Gibraltar.

Rutenettverket i seg selv er 131 kilometer bredt og 163 kilometer langt. Selve strekene ser ut til å være to kilometer brede. Alt dette ligger altså på havbunnen 5,6 kilometer under overflaten i et område som heter Madeira Abyssal platå.
– Det ser ut som et kart over Milton Keynes (engelsk by). Det må være menneskeskapt, mener oppdageren Bamford.

At dette ikke kan være noe annet enn menneskeskapt, skyldes vel at hvis det er noe vi ser spor av der mennesker har vært på kloden, så er det to kilometer brede striper. Selv om Platon selv glemte å nevnte denne detaljen, og var distre nok til å gjøre sirkulære formasjoner til det fremste kjennetegn på Atlantis.
At geologiske formasjoner fra noen kilometers høyde kan se ut som et bykart, er tydeligvis tilstrekkelig til å hevde at det må være menneskeskapt. I kultarkeologiens verden er det som kjent slik at hvis noe ligner fra én vinkel, er det bevist at det er helt likt.
Men nå er det tross alt ingen grunn til å være helt dogmatisk i arkeologiske spørsmål. Skulle undervannsarkeologer oppdage spor i området etter en blomstrende og avansert sivilisasjon for over 11 000 år siden på en sunket øy på størrelse med Lilleasia og Libya til sammen, kan vi begynne å snakke.
I mens holder vi fast på at den mest sannsynlige plasseringen av Atlantis er i Platons hode, selv om hans moralske fabel sikkert har forelegg som det sunkne Santorini på tusentallet før Kristus.
Og i hodet til den neste som ser ett eller annet der nede, under vann. Eller i nærheten.