Noen dårligere?

Publisert: 01.07.2009 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Apropos homøopati og studier av homøopati.

For noen dager siden leste jeg i forbifarten om en studie av homøopati for hudproblemer for hunder. Det var i forbifarten, så jeg hevet knapt øyenbrynet. Men etter å ha lest Paul Wilsons kommentar må jeg innrømme at jeg vurderer sterkt å løfte det som vanligvis ligger lengst nede.*

Er det virkelig mulig at noe så dårlig kommer på trykk? Allerede starten skriker idiotisk gjennom kraftig forsterker:

Initially, 20 dogs with skin problems were recruited to the study. All were treated with individualised remedies by a homeopath.

Ikke en gang et forsøk på å late som om man har en kontrollgruppe?

Akk ja. Det er dessverre litt for vanlig. Men det blir (eller ikke) bedre, forteller Wilson. Hva skjedde nemlig deretter? Jo,

In 15 cases, the dog owners reported no improvement. In 5 cases, the owners reported a significant improvement.

Wow. 5 av 20 ble bedre. 15 ble det ikke.

Hvordan gjøre en dårlig sak verre? Jo, man fortsetter med en fantastisk tolkning.

Og det er nå det virkelig tar av (om nå Wilson ikke fantaserer – jeg har ikke tilgang til studien):

the five improved dogs were said to have responded well to homeopathy, and went on to phase 2, which was a proper randomised and blinded placebo-controlled trial.

1. Tolkningen: Hvordan i all verden kan man konkludere med at noe «responderer godt på homøopati» når man ikke har en kontrollgruppe i det hele tatt?

2. En placebokontrollert, randomisert studie av fem hunder? WTF?

Og derfra blir det nesten hysterisk: Først må den ene av de «velresponderende» hundene avlives. Og før man går videre til fase 2, har en av de gjenværende blitt helt kvitt problemet.

Men de gjennomfører likevel. Med 3 hunder. Og konkluderer med at «further study» er å anbefale.

Et tips: Helst ikke av folk som designer studier så dårlig.

Det vil neppe bli lyttet til. Så jeg har et tips til.

Studien inkluderer påstander (fra homøopaten, formodentlig? eller har de leid inn dyretolk?) om at en av hundene er: sørgmodig, redd torden, kjælen og, vel, synsk. Eller «clairvoyant».

Kanskje de bare skulle spurt hunden?

Hvis det er den som er død, får de bare hente inn en dyretolk.

[* Hevet/senket øyenbryn: Jeg begikk den tabben, riktignok ved en tilfeldighet, å se meg selv (i reprise) på TV… Det begynner å bli mer enn tydelig at det ene øyet knapt nok er i bruk. ]