Artikkel

Nostradamus – en vellykket spåmann


» Last ned PDF-versjon av denne artikkelen

Det er et utall mennesker som påberoper seg spesielle evner. Noen få oppnår suksess og berømmelse. Nostradamus har i den sammenheng utvilsomt lykkes. Er det så noe mer? Ronnie Johanson har sett på mannen, hans spådommer, og bruken av dem i ettertid.

Av Ronnie Johanson (publisert 12.9.2015)

Det er senhøstes 1939. I utkanten av Berlin bor propagandaminister Joseph Goebbels med kone og fem barn. Ministeren har mye å gjøre på kontoret og går ofte stuptrøtt til sengs. En kveld blir han vekket igjen av sin kone, som er oppglødd. Hun har lest en bok på sengen og kommet over noe hun må vise ham med det samme. Boken heter «Solens og sjelens mysterier» og er skrevet i 1922. Den har et kapittel om den gamle spåmann Nostradamus, og her kan ministeren lese: «I 1939 vil det oppstå en kritisk situasjon i det nye Polen, samtidig med Storbritannias siste og største krise.» Forfatteren  konkluderer med at Nostradamus her antyder «en andre eller tredje verdenskrig».

Kort etter skriver Goebbels i sin dagbok om et møte med Hitler: «Jeg forteller om Nostradamus’ profetier. Når det gjelder vår tid, er de rett og slett forbløffende. Føreren er meget interessert i dem, men akter ikke å lese dem.» Og neste dag tilføyer han: «Verden er full av mystisk overtro. Hvorfor skulle ikke vi utnytte dette, for å undergrave motstandernes front…» Goebbels er altså klar over at mye beror på vidløftig tolking, og er beredt til å iverksette sin egen. Og ikke nok med det – selv forfalskede vers blir spredd som løpesedler bak de alliertes forsvarslinjer, uten at det blir avslørt hvem som stod bak. Selv utenriksdepartementet lot seg lure, skryter Goebbels.

SS-general Walter Schellenberg nevner en slik løpeseddel i sine memoarer. Under felttoget i Frankrike ble fremrykningen hindret av en strøm av flyktninger på veiene. „Brosjyren ble spredd blant det franske folk gjennom agenter, radiosendinger og flyslipp. Vi valgte bl.a. sitater der Nostradamus spådde „rykende ildmaskiner“ som ville vise seg over byene og bringe skrekk og tilintetgjørelse blant menneskene. Dessuten profeterte vi for egen regning at bare det sørlige og sørøstlige Frankrike ville bli skånet for slike ulykker. I panikk beveget deretter det meste av flyktningestrømmen seg i den marsjretning vi hadde anordnet. De tyske troppene fikk den ønskede bevegelsesfrihet, mens den franske hærs marsjveier i betydelig grad ble blokkert.“

Da krigen gikk mot slutten, fikk Hitler allikevel lyst til å lese om Nostradamus. Som lesestoff i bunkeren i Berlin hadde han valgt ut 80 av sine 16.000 bøker. Blant disse var boken som spådde verdenskrig i 1939. Så langt kom han ikke; han rakk bare å lese 42 sider.

Også de allierte tok Nostradamus til hjelp i krigspropagandaen, også de ved hjelp av forfalskede tekster. Men hva med de ekte tekstene – spådde han virkelig såvel andre verdenskrig som utallige andre historiske hendelser, slik det stadig blir hevdet?

Enhver vellykket spåmann uttrykker seg dunkelt og mangetydig, og må fortolkes. Allmennkringkasteren NRK skal drive folkeopplysning; til folkefordumming har vi kommersielle kanaler med serier som «Åndenes makt». Dermed får påstander fra NRK en viss troverdighet. «På 1500-tallet spådde legen Nostradamus at mennesket skulle lande på månen» opplyste NRK  i forhåndsomtalen av et program sendt 23.8 2012. Men hva sa egentlig historiens mest berømte spåmann, som for øvrig aldri ble lege fordi han ble kastet ut av medisinstudiet? I hans profetier står det bare at «innenfor Lunas hjørne vil han komme og gjøre gjengjeld; her blir han fanget og anbragt i fremmed land». Luna er månegudinnen, og ifølge statskringkasteren sies det visst her noe om månelanding.

De opprinnelige utgavene av Nostradamus’ dikt vrimler av trykkfeil og misforståelser. Dette skyldes måten bøker normalt ble til på dengang: En hjelpemann i setteriet leste høyt fra manuskriptet; typografen satte teksten ut fra hva han hørte eller syntes han hørte. Mye i grunnteksten er uforståelig selv for filologer som er spesialister på femtenhundretallets fransk.

 

Et eksempel på et berømt nostradamusvers er dette:

 

[quote]Udyr ville av sult vil krysse elvene
Det største slaget vil stå ved Hister.
Stormannen vil bli dratt inn i et bur av jern
når Tysklands barn holder øye med Rhinen.[/quote]

Mange har ment at det er Hitler han skriver om, og har tydd til oversettelser som «når Tysklands barn ikke retter seg etter noe» i siste linje. Her kommer en trykkfeil fra 1568 til hjelp: rien («intet») for Rin. Problemet er bare at Hister er det latinske navnet på Donau.

Fortolkere får lett spådommer til å stemme med historiske begivenheter – her har de jo fasiten. Men der én skribent i 1918 så en spådom om første verdenskrig, er en ny på syttitallet sikker på at samme vers dreier seg om andre verdenskrig. Der én ser den russiske revolusjon, er en annen ikke i tvil om at dreier seg om den franske revolusjon, osv.

Mer overbevisende ville det vært dersom fortolkere har fått rett i hva som ville skje i fremtiden. Hvis Nostradamus virkelig var fremsynt, bør i hvert fall enkelte av dem ha vært i stand til å fortelle oss noe som kom til å skje etter at de selv skrev. Jeg har nevnt ett eksempel (verdenskrig i 1939). I den ferske boken  Nostradamus – vismann som så fremtiden? går jeg gjennom tusener av slike spådommer, og har faktisk funnet enda én som slo til. Men dette er neppe flere enn man kunne forvente av tilfeldige treff.

I de tilfeller der Nostradamus selv kom med detaljerte og entydige spådommer, har disse vist seg ikke å slå til. Med ett unntak: I desember 1560 ville en ung konge dø, hadde han skrevet i en almanakk for dette året. Frankrikes sekstenårige konge Frans II døde faktisk 6. desember. Senker vi kravet til eksakthet, kan det også tas med at han skrev «En keiser vil bli født nær Italia». Napoleon ble født på Korsika i 1769, men det nevnte han ikke… Som den står, er dette en så generell forutsigelse at den ikke beviser noe som helst – særlig i betraktning av at de andre eksakte spådommene hans var feilaktige. For eksempel denne: «orientalerne vil ta stort bytte i året 1700 og underkaste seg nesten hele Norden». Dette er blant de få årstall spåmannen oppgir.

Et annet av disse årene har leserne selv opplevd. Men kan noen huske følgende?

[quote]«I året nitten hundre og nittinis syvende måned vil en stor skrekkens konge komme fra himmelen: Han vil vekke til live den store konge av Angoumois. Før og etter vil krigsguden lykkelig herske.»[/quote]

Det med krig stemmer selvsagt, men å spå krig er antagelig det tryggeste en spåmann kan gjøre. Blir han mer spesifikk, kan han få trøbbel.

Det kan vanskelig hevdes at ett og annet treff beviser prekognitive evner. Mengder av spåmenn og deres fortolkere har kommet med utallige spådommer, og en og annen er nødt til å ha flaks av og til. Det er de beste spådommene til de beste spåmennene vi hører om, de andre blir raskt glemt.

Om jeg selv skal våge å spå noe, må det bli at fortolkere fortsatt kommer til å finne vers hos Nostradamus som stemmer med enhver stor begivenhet i fremtiden. Men ikke før etter at begivenhetene har funnet sted.

Så hva mente egentlig Nostradamus med sine spådommer? Antagelig ikke noe. Kanskje skrev han bare for å bli rik og berømt. At du leser dette, er tegn på at han lyktes.

[b]Litteratur[/b]

Willi A. Boelcke: [i]Kriegspropaganda 1939-1941; Geheime Ministerkonferenzen im Propagandaministerium[/i]. Stuttgart 1966.
Joseph Goebbels: [i]Die Tagebücher von Joseph Goebbels. Teil I: Aufzeichnungen 1923–1941[/i]. München 1987.
Ellic Howe: [i]Urania’s Children. The strange World of the Astrologers[/i]. London 1967.
Ellic Howe: [i]Astrology and psychological Warfare during World War II[/i]. London 1972.
Ronnie Johanson: [i]Nostradamus – vismann som så fremtiden?[/i] Oslo 2015 s. 43-44, 95-113, 131-144.
Hans-Hermann Kritzinger: [i]Mysterien von Sonne und Seele[/i]. Berlin 1922.
Michel Nostradamus: [i]Les propheties de M. Michel Nostradamus.[/i] Lyon 1555 (faksimileutgave 1984).
Michel Nostradamus: [i]Les propheties de M. Michel Nostradamus[/i]. Lyon 1568 (faksimileutgave 2005).
Timothy W. Ryback: [i]Hitler’s private Library[/i]. London 2009.
Walter Schellenberg: [i]Aufzeichnungen[/i]. Wiesbaden 1979.
Martin H. Sommerfeldt: [i]Das Oberkommando der Wehrmacht gibt bekannt[/i]. Frankfurt am Main 1952.

[b]Om forfatteren[/b]
Ronnie Johanson er fra Oslo og har gitt ut tretten bøker. De fleste er religionskritiske antologier. Den første var bibelsitatboken «Guds lille brune», som er blitt en kultklassiker og er kommet i fire utgaver. Senere ga han ut sitatbøkene «Luthers lille brune» og «Allahs lille brune» (den siste i samarbeid med Walid al-Kubaisi, som stod for hadith-sitater).

Essaysamlingen «Hedenske hark» kom i 2011. I 2012 vakte hans bok «Profeten fra Snåsa» om Joralf Gjerstad stor oppmerksomhet. I 2014 så Johanson nærmere på Gjerstads virksomhet som healer, i boken «Snåsamannen – Helbredelsene, spådommene, løgnene». Her trakk han linjene tilbake til folk som Vis-Knut og Marcello Haugen.

Artikkelen her er blitt til i etterkant av hans siste bok, [i]Nostradamus – vismann som så fremtiden[/i]. Bøkene kan bestilles hos alle bokhandlere, eller sendes portofritt direkte fra forlaget: http://www.religionskritisk.no/