En kjent strategi blant dem som har penger, advokater og liten sans for kritisk søkelys på sin virksomhet, er å bruke retten som middel til å gjøre kritikken kostbar for kritikere. Slik kan man få fred i hverdagen, også til å fortsette forretninger som andre muligens ville klart seg bedre uten. Som balanse til kritikken […]

En kjent strategi blant dem som har penger, advokater og liten sans for kritisk søkelys på sin virksomhet, er å bruke retten som middel til å gjøre kritikken kostbar for kritikere. Slik kan man få fred i hverdagen, også til å fortsette forretninger som andre muligens ville klart seg bedre uten.
Som balanse til kritikken av alternativbehandlere som bedriver den slags, er det en glede å gjøre oppmerksom på et eksempel der en representant for «Big Pharma» av den unektelig konvensjonelle typen gjør det samme. Det er Effect Measure som bringer saken, så vi kan la den fortelle hva den handler om:

Last spring NIH scientist Charles Natanson published a meta-analysis of studies on hemoglobin-based blood substitutes in the Journal of the American Medical Association (Natanson, C., Kern, S. J., Lurie, P., Banks, S. M. & Wolfe, S. M. J. Am. Med. Assoc. 299, 2304-2312 (2008)). Blood substitutes are . . . well . . . blood substitutes. Like blood, they carry oxygen, but have long shelf lives, don’t need refrigeration, don’t require cross-matching and meet the need for situations where there is a shortage of fresh whole blood. A meta-analysis is a systematic summary, often expressed quantitatively, of existing literature. Data from 16 trials of five different blood substitute products were combined.

Natanson fant at:

Sixteen trials involving 5 different products and 3711 patients in varied patient populations were identified. A test for heterogeneity of the results of these trials was not significant for either mortality or MI (for both, I2 = 0%, P ≥ .60), and data were combined using a fixed-effects model. Overall, there was a statistically significant increase in the risk of death (164 deaths in the HBBS-treated groups and 123 deaths in the control groups; relative risk [RR], 1.30; 95% confidence interval [CI], 1.05-1.61) and risk of MI (59 MIs in the HBBS-treated groups and 16 MIs in the control groups; RR, 2.71; 95% CI, 1.67-4.40) with these HBBSs. Subgroup analysis of these trials indicated the increased risk was not restricted to a particular HBBS or clinical indication.

Det likte et av firmaene («Biopure») svært dårlig at kom på trykk. Så dårlig at de faktisk har saksøkt både forfatter og tidsskrift for «false and defamatory statements». Formodentlig, som Effect Measure skriver, «to make it expensive and unpleasant for scientists to publish papers critical of biotech and Big Pharma products». Akkurat som sine alternative brødre og søstre i grådigheten.
Og det har fortsatt virkelig begredelige konsekvenser, som Ben Goldacre kommenterte i våres. Han kommenterte da også den mildest talt lite imponerende integriteten i bransjen:

A large number of trials had been done, over a decade, but the results had not been published, languishing unseen in the files of the US Food and Drugs Administration (FDA). According to the Jama paper, many of the companies involved even declined to hand over data to the US National Institutes of Health (NIH) researchers doing the meta-analysis. When one of the firms, Biopure, declined, the researchers were forced to rely on a pooled analysis of their data from the FDA with inadequate information.

Forsinkelsen i analysen av funn – de små studiene varierte så mye at en metaanalyse var nødvendig for å unngå type II feil – var kostbar:

In the case of the artificial blood products, the NIH researchers did a cumulative meta-analysis, adding in each study year by year, and found that if this had been done all along, the answer – that artificial blood products increase heart attacks and death – would have been apparent in 2000, rather than now. The subsequent studies after 2000 were arguably unethical, and ethics committees, if they had been given access to this information, might not have given permission to throw more good lives after bad.

Hvilket ikke akkurat gjøre Biopures handlinger mer imponerende. Og det å rette søkelyset mot seg selv på akkurat denne måten er vel, som strategi mot dårlig publisitet, virkelig å skyte seg selv i foten.
(Nå kommer ellers en ny, britisk metaanalyse «snart», så får vi se om funnet replikeres, eller om de mot formodning skulle ha rett i noen av anklagene mot forfatter.)
(I siste runde, som påminnelse, via gullgruven Ben Goldacres miniblog er.)