Det ligger litt tilbake i tid. For en tid tilbake ble jeg spurt om opprinnelsen til (det negative) stempelet ”konspirasjonsteori”. Spørsmålet kom i forbindelse med diskusjonen av Jeffrey Bales artikkel om konspirasjonsteori og realpolitikk. Det siste kan være mer enn konspiratorisk nok for de fleste.

Nå var kanskje spørsmålet stilt ut fra et ståsted som var mer mistenksom enn strengt tatt nysgjerrig, men det er ikke bare meg som har vært nysgjerrig på det etterpå. Derfor denne oppdateringen.

Jeg svarte den gang at

“Ut fra det jeg har sett av språkbruk i eldre litteratur vil nok tidspunktet gå forut for både CIA og CSI, men jeg mener den akademiske, analytiske behandlingen som også bruker begrepet først og fremst er et fenomen fra 1960-tallet og fremover. Karl Popper er én av de tidlige og viktige røstene.”

Nyere forskning har gått god for begge deler, med en del nokså tydelig forsterkning.

Antonis Sapountzis og Susan Condor hevder (noe feilaktig) i en nokså ny artikkel (2013) ”The term conspiracy theory was first coined by Karl Popper”. De peker til en artikkel i Proceedings of the Tenth International Congress of Philosophy fra 1949. Begrepet er imidlertid utvilsomt i bruk også i The Open Society and Its Enemies som utkom fire år tidligere. Hvorvidt dette allerede er med fra førsteutgaven skal jeg ikke mene sterkt om, men det er ingenting i teksten som skulle tilsi noe annet. (*Forf. anm.: kommentarer i opprinnelig diskusjon dokumenterer at det er redigert inn senere.)

Bruken er (selvsagt) allerede den gang svært kritisk på epistemologisk grunnlag, men den kritiske analysen av både ”conspiracy theory of society” og ”conspiracy theory of ignorance” er minst like mye del av et forsvar for ”det åpne samfunn”, mot tenkesett han anser for å ende i det totalitære. Og allerede Popper sier tydelig at det er bestemte og patologiske typer tenkning og argumentasjon om konspirasjoner han er ute etter – konspirasjoner finnes ellers på alle menneskelige nivå.

Poppers bruk har satt tydelige spor etter seg, men han var ikke den første. Hvis vi holder oss i den mest innflytelsesrike språksfæren, den engelske, er den første noterte bruken av ”conspiracy theory” fra 1909 og American Historical Review forteller Theodore Hong (2013):

”The claim that Atchison was the originator of the repeal may be termed a recrudescence of the conspiracy theory first asserted by Colonel John A. Parker of Virginia in 1880”.

Opplysningen kommer opprinnelig fra OED, så det er mulig man finner enda tidligere bruk. Hong forteller samtidig at det sammensatte begrepet var i amerikansk bruk allerede tiårene (i flertall) før første verdenskrig. Begrepet ble den gang brukt både nøytralt og negativt.

Det samme finner vi i en større, systematisk undersøkelse av begrepet ”conspiracy” fra det britiske underhuset (Fredheim & McKenzie-McHarg 2015).

Bruken av negative påstander om at noen spekulerer i at andre bedriver ”conspiracy” i kritiske svar dominerte – ut fra den foreløpige undersøkelsen – i alle tiårene med unntak av 1950-tallet. Selv om man lenge finner også bruken av ”conspiracy” i nøkterne beskrivelser av ulike forhold (økonomiske forhold), øker andelen av den komplekse og ”stigmatiserende” bruken over tid, ettersom ”conspiracy theory” setter seg som betegnelse.

De konkluderer med at man ikke behøvde finne opp ”konspirasjonsteori” for å diskreditere påstander om sammensvergelse, ettersom man brukte ordet ”konspirasjon” til nøyaktig samme formål i mange tiår før Popper og Hofstadter kom på banen.

Konklusjon så langt

Hverken skeptikere eller CIA sto bak ”konspirasjonsteori”. Ikke konstruerte de begrepet, og ikke konstruerte de det negative innholdet.

Begge parter har imidlertid bidratt til å popularisere den kritiske bruken – sammen med en mengde andre aktører. Og skeptikerne har utvilsomt satt tunge spor både i den akademiske bruken av ”konspirasjonsteori” og de konkrete analysene av konspirasjonsteorier.

Til dem som føler at stempelet ”konspirasjonsteori” gjør at de mister troverdighet før de får fremstilt sin sak til vurdering kan det være en liten trøst at så ikke virker å være tilfelle. Til tross for at alle ser ut til å kjenne de negative konnotasjonene ved ”konspirasjonsteori”, fant Mike Wood i to undersøkelser nylig at det å kalle noe for konspirasjonsteori ikke hadde noen effekt på hvordan folk bedømte innholdet (2015).

Den dårlige nyheten er at alt som skal til muligens er at folk blir tvunget til å lese gjennom og reflektere over innholdet i det de presenterer (Einstein & Glick 2014).

Det kommer jeg nok også tilbake til – igjen – senere.

 

Litteratur

Einstein, Katherine L. & David M. Glick. 2014. Do I Think BLS Data are BS? The Consequences of Conspiracy Theories. Political Behavior. DOI: 10.1007/s11109-014-9287-z (23s.)

Fredheim, Rolf & Andrew McKenzie-McHarg. “Conspiracy” and “Conspiracy Theory” – A Relationship of Inverse Proportions? Paper presentert på Conference on Conspiracy Theory, University of Miami 12.-14.mars 2015.

Hong, Theodore. 2013. Conspiracy and Conspiracy Theory Definitions. http://www.conspiracyanddemocracy.org/blog/conspiracy-and-conspiracy-theory-definitions/

Sapountzis, Antonis & Susan Condor. 2013. Conspiracy Accounts as Intergroup Theories. Political Psychology, Vol.34, Nr.5, ss.731-752.

Wood, Michael J. 2015. Romance, Spin, and Propaganda. The Role of the Mass Media in the Spread of Conspiracy Theories. Paper presentert på Conference on Conspiracy Theory, University of Miami 12.-14.mars 2015.