På bålet denne gang: hekseridømt for å tro på rund jord?

Publisert: 01.07.2012 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Som svært gamle lesere er klar over hadde Skepsis i sin tid en spalte som het «på bålet denne gang». Spalten var viet dem som påkalte heksejaktenes storhetstid på en historieløs (og gjerne selvopptatt) måte.

Vi har tidligere avlagt ikke lenger kongelige høyheters alternative historieskrivning et par visitter. Det viser seg imidlertid seg at det er på tide å ta en liten tur innom regjerende høyheter også. I et intervju med Bergens Tidende presterer nemlig dronning Sonja følgende kjede med perler:

Vi må være åpne for at ting kanskje er annerledes enn vi tror. Märtha er en av dem som har godt utviklede evner. Jeg har det ikke. Men likevel må man respektere at andre mennesker er annerledes, og har andre evner. Tenk bare på heksene som ble brent på bålet fordi de trodde at jorden var rund.

Dette er åpenbart ment som et utspill mot kritikere. Hun forsøker å bruke historien til en advarsel om feil handling og feil tro: de som ble brent som hekser («umoral») ble drept fordi de påsto noe andre mistrodde, men som var riktig («fakta»).

Er hun åpen for at ting kanskje er annerledes enn hun tror?

Da tenker jeg ikke primært på muligheten for at ingen, heller ikke datteren, har slike spesielle evner. Jeg tenker på noe så prosaisk som historieskrivning. Ingen er for eksempel meg bekjent noen gang brent på bål for å hevde jorden er rund. Det er nemlig en gammel innsikt som var godt innarbeidet lenge før noen begynte å fable om heksenes sammensvergelser mot gud, konge og alt som er godt. For det var den slags de store teoriene om hekser omhandlet. På lokalplanet handlet det mer om anklager for skademagi på folk og fe: Heksetroen var basert på sånne tanker som at noen mennesker var annerledes, og hadde skaffet seg andre, spesielle evner og brukte dem til å – gjerne ved hjelp av kommunikasjon med åndevesener – til å skade.

Dronningen er, som kollega og medblogger Bjørn Are allerede har kommentert, ingen historiker. I sin iver etter å komme datteren til unnsetning blander hun historiemyter, men det skjer jo på en delvis interessant måte. Påstander om fortidig «flatjordstro» tilhører normalt registeret av myter om «den mørke middelalder» og er gjerne brukt som kirkekritikk. Det gjør helst myter om heksejakt også. Når man knytter det til påstander om «uvanlige evner» og «spesiell innsikt» er det tydelig nokså alminnelige alternativtroper som er i omsetning.

Har hun tatt historietimer på engleskolen?