Bruker strålehjelm mot Alzheimer rapporterer VG nå lørdag. Det dreier seg selvfølgelig om hjelmen og teamet over. Hjelmen skal kunne «stimulere veksten av hjerneceller og dermed hjelpe pasienter med å få hukommelsen tilbake.» Og det tas hardt i, så håpet stiger nok hos en del uvørne lesere: Ved bruk av strålene på personer med demens […]

helmetDM.jpg

Bruker strålehjelm mot Alzheimer rapporterer VG nå lørdag.

Det dreier seg selvfølgelig om hjelmen og teamet over. Hjelmen skal kunne «stimulere veksten av hjerneceller og dermed hjelpe pasienter med å få hukommelsen tilbake.» Og det tas hardt i, så håpet stiger nok hos en del uvørne lesere:

Ved bruk av strålene på personer med demens viste åtte av ni noe forbedring, ifølge lege Gordon Dougal.

Det er han som har laget hjelmen og mener den langt på vei kan reversere prosessen ved Alzheimer og demens.

– I dag er alt man kan gjøre ved demens å forsinke prosessen. Den nye behandlingen vil ikke bare stanse forfallet, men også delvis reversere det, mener Dougal.

Jammen godt at journalisten har tankene med seg og understreker «mener Dougal». For det viser seg temmelig kjapt at dette nok er på meningsstadiet.


Hvis ikke jeg tar mye feil er det Orac som, under det kledelige hverdagsnavnet David Gorski, tar for seg denne saken på Science-Based Medicine. Han påpeker først det som bør være åpenbart for en hver journalist verdt saltet i tårene: Dette er pressemelding som forskningsrapport.

Det finnes nemlig ikke så mye som ett eneste publisert studie av hvordan denne hjelmen virker på mennesker med Alzheimer. De har gjort et forsøk, men det er ikke publisert. Alt som finnes er et studium av mus, og det er mildest talt uklart hvor mye det skulle vise om mennesker med Alzheimer:

In the study, Michalikova et al used a special strain of mouse known as CD1. This strain of mouse was chosen because it shows a high frequency of systemic amyloidosis. I’m not an expert on Alzheimer’s research, but CD1 doesn’t appear to be one of the mouse models for Alzheimer’s disease listed on the Jackson Laboratory website. Be that as it may, these mice apparently show a high incidence of age-related cognitive difficulties in common maze tests, leading the authors to propose them as a “model for age-related disorders,” despite the fact that it has not been shown that the amyloid deposits in the brains of these mice.

The experimental design was fairly simple. Middle-aged mice were placed in special boxes that administered whole body treatment of NIR at 1,072 nm for six minutes, while control mice were placed in the box for the same amount of time without the NIR. The third group included young mice who were not exposed to NIR as a baseline, to see if NIR could align the performance of the middle-aged mice to that of the young mice. The mice were then introduced to a rather imposing-looking 3D maze with eight different arms without prior habituation. Repeated sessions were done to test the effects of habituation on performance. NIR had no effect on exploratory activity or anxiety responses, but did appear to improve tasks related to memory acquisition in the maze to almost as good as the young CD1 mice. Not being a neuroscientist or psychologist, I can’t comment on the validity of this particular maze model. One oddity that I noted was that the NIR-treated middle-aged mice seemed to do the task more slowly, although their memory of the maze appeared improved. In other words, the navigated the maze more slowly, but more accurately. The authors attributed this to the mice being more “considerate” in their decision-making of what arm to enter.

This is pretty much all the major evidence upon which Dr. McDougal bases his claim for his LED-filled helmet.

I tillegg kommer selvfølgelig det hittil upubliserte pilotstudiet:

This does not appear to have been a randomized, double-blinded trial, but simply a tiny trial of six patients. As for the apparent improvements in sociability observed in the test subjects, a better example of probable confirmation bias I would be hard-pressed to find.

For å gjøre vondt verre, er den gjeldende legen også direktør for et selskap som lager lignende produkter (dog for tilstander som det visstnok er rimelig dokumentasjon at de virker for).

Jeg vet ikke hvordan det er i England om dagen. Men sist jeg så noen forskningsetiske regelverk som kunne passe, var det å lage en pressekonferanse for å presentere «funn» på et slikt stadium regnet som «not quite cricket». Faktisk som svært grove overtramp.

Og når det gjelder denne typen medisinsk forskning er det veldig lett å se hvorfor. Det er ikke bare Dr. Dougal som kan tjene på det. Som én kommentator skriver:

As an electronics engineer with some medical training, I can quickly read the press release and look at and reverse-engineer the Alzheimer helmet and determine that in all likelihood, it’s several groups of high-power LED arrays with fans to cool them. If I can do this, many others can too.

All it will take is a little financing, a little advertizing, and some engineering and copies of these devices could be entering the US by the container load and becoming a billion-dollar market making wild claims of cures and miracles. The woo-woo marketers will cite the original study and sell many of these copied devices to grief stricken, desperate families with the glimmer of hope that it will “cure” their debilitated loved ones. Even if the original study ends up completely refuted and disproven scientifically, which I doubt, the CAM market will already be off-and-running and many will profit greatly from the unknowing and unsuspecting followers of alternative/integrative medicine.

Nettopp. Uansett om det skulle vise seg at den første hypen er uten grunnlag, er det umiddelbart åpnet nok et marked for de skruppelløse.

Vi får håpe det faktisk er noe i de optimistiske rapportene. Og det er mulig. For som Gorski kommenterer: Dette er faktisk ikke pseudovitenskap.

After all, there’s a potential mechanism and there is animal data to suggest that it might have beneficial effects on cognitive function. (Without publication of detailed methods and results for the human trial, I will not consider that data in evaluating this device, nor should you.) However, it is very much unproven.

Derfor hører det heller ikke hjemme på avisenes førstesider – ennå.

Det er mye mer, så les hele.

Oppdatering

VG forfølger saken kritisk i dag. Professor Jan Bjordal kommenterer som over både frykten for overdreven optimisme hos pårørende og hva dette faktisk er snakk om så langt:

Dette er ingen kontrollert studie, og det er for tidlig å gå ut med noe sånt når det ikke har vært gjennom det vanlige systemet for vitenskapelig publikasjon. Det er nok grunn til å dempe forventingene ganske kraftig, for dette vil ta tid å undersøke og her mangler det laboratoriestudier om mulige virkningsmekanismer, sier han til VG Nett.