Pyramidekraft i Bosnia

Publisert: 05.01.2008 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Visoko.jpg

Som tidligere meldt omdøpes nå åsene rundt den (enn så lenge) bosniske byen Visoko til «pyramider». Slette «utgravninger» ødelegger muligheten for å skape reell kunnskap. Men det kan hende motivet er litt mindre nasjonalistisk enn jeg hittil har trodd.

Adresseavisens reisebilag har nemlig rapportert litt bredere om entreprenøren bakom, Semir Osmanagic, og journalist Jan Gunnar Furuly gjør en utmerket jobb. Her kommer klart og tydelig frem hvor tvilsomme teoriene er, og han klargjør også flere andre motiv.


For det første er det tydeligvis ikke så enkelt som at disse «pyramidene» er større og tidligere enn andre. Eller som Erik kommenterte på Forskning.no den gang:

Å benekte at det under istiden eksisterte en supersivilisasjon på Bosnisk jord, blir av enkelte ansett som en «ubosnisk» handling.
Her ringer det bjeller fra langt tilbake i tid.
Osmanagic får støtte fordi han forteller folk det de helst vil høre, nemlig at deres nasjon har en stolt fortid – i dette tilfelle intet mindre en enn supersivilisasjon fra istiden, en sivilisasjon som hvis den virkelig hadde eksistert, ville fått Egypt, Rom, Azterkerriket – alt annet – til å blekne.

Riktignok er det utvilsomt slike elementer inne i bildet også. «Dette kan vise seg å være de aller første skrifttegn i Europa», sier Osmanagic til avisen om noen steiner de har funnet. (Tvilsomt hvis det er i en byzantinsk nekropolis slik arkeologene antyder.) Men hvis han virkelig (og fortsatt) mener at «pyramidebyggingen rundt om på kloden har skjedd gjennom en «verdensomfattende plan i regi av mayaene»», er det nok i tillegg noen lett religiøse undertoner her også.

De understrekes av Osmanagics snakk om «positive energier» fra åsene: «Måten pyramidene er formet på, gjør at det strømmer opp en stor mengde positiv energi her.» Denne energien kan helbrede det meste: barnløshet, smerter og «andre helseplager».

Det forundrer dermed neppe noen at dette allerede er god business, et annet godt motiv. Butikker i Visoko har allerede gjort pyramider til et gjennomgangstema, og turistene strømmer til. Men gjennom å appellere til «pyramidekraft» forsøker Osmanagic seg også på alternativturismens marked.

Patriotisme, religion og profitt kan med andre ord gå opp i en høyere enhet.

Dermed graver de opp, vekk og bort. Det som avdekkes er fascinerende nok, men fordi det utføres på ukvalifisert vis, blir funnene kontekstløse og mister mesteparten av sin verdi for fremtidig forskning. Man sitter igjen med løsfunn.

Det bekymrer neppe Osmanagic, som vel ser disse «pyramidene» på samme måte som han så mayaenes: «kosmiske plattformer for mayaenes reiser gjennom galaksen.»