Jeg nevnte nokså nylig Gregory Alles noe brutale nedtagning av Rodney Starks religionsteori. Det slo meg at dette nok er uttrykk for den samme skepsisen som gjør at Stark ikke engang er nevnt i artikkelen jeg har omtalt under.

Det er fra en nå litt «gammel» pensumbok i teoridannelser innenfor religionsvitenskap, men som fortsatt er god og jevnt over aktuell: Braun & McCutcheons Guide to the Study of Religion. Det ville være en tilsnikelse å si at det lille som står under dekker hverken artikkel eller felt på noe som ligner fyllestgjørende vis, men det er noen betraktninger både av og om Alles.

Alles artikkel om «bytte», «transaksjon» eller hvordan vi nå vil oversette «exchange» trekker veksler på det han mener har vært en underfokusert samarbeidspartner for religionsvitenskapen, nemlig økonomi. Det vi kaller religion, sier han, er gjennsomsyret i sin diskurs av økonomiske metaforer, og i sine praksisdimensjoner av bytterelasjoner og handlinger som kan tolkes inn i byttesammenheng. På tross av dette har man knapt begynt å studere religioner ved hjelp av verktøy som er designet med formål å si noe om slike relasjoner.

Alles går så igjennom noen punkt der man har anvendt bytte-teorier, noen punkt slike teorier kan anvendes/ikke på, og perspektivets begrensninger.

Pussig nok sier han ingenting om hvordan slike perspektiv er blitt anvendt i nyere religionssosiologi, hvor man har hentet inn økonomisk teori for mange tema: sosial mobilisering/gruppedannelse, relativ suksess i rekruttering og opprettholdelse av medlemskap, styrke i samhold, tro, deltagelse, etc. etc. (Eksempler på debattdeltagere han ikke overhodet nevner er Bainbridge, Stark, Douglas, Bruce, og mye annet, som først og fremst har publisert fra 1990-tallet og fremover)

Alles fokuserer på et noe annet utsnitt av religionsforskningen, og er noe mer tilbakeskuende til historien frem til omtrent 1980.

Det aller enkleste perspektivet på bytterelasjoner i religion, finner vi i eldre teori om ritualer, der offeret ble sett på som en gaverelasjon med gjensidige forpliktelser: do ut des.

I forlengelsen av den type teori har vi klassiske teorier om «conspicuous consumption», der (f.eks. og historisk sett vanligst, høyerestående) medlemmer av et samfunn konkurrerer med hverandre om mest ekstravagant forbruk til «fellesskapets» beste, eller med overdådige gaver. Siden forventningen/kravet er at man skal gi igjen i samme skala, så blir den skyldige part underlagt den mest ekstravagante, feks som en «klient» i en patron-klient relasjon. (Og så nevner Alles det siste obligatoriske, nemlig kvinner som byttevarer i alliansedannelser mellom familier/klaner etc. fra Lévi-Strauss)

Det finnes imidlertid langt bredere muligheter for å se på bytte/transaksjon som en side ved religion. Bytte kan inngå i sosiale relasjoner på ulike måter: almissen i islam, tilgivelse som tanke («forlate skyldnere»), eller som i «bytte» av Jesu lidelse og korsdød mot andres skyld. Ikke minst er slike transaksjoner helt sentrale relasjoner både av makt, innflytelse og økonomi i forholdet mellom klostervesen og legfolk, bla i buddhismen.

Mot dette universelle bakteppet kan det synes noe undelig at Alles uten videre avviser Melford Spiros definisjon av religion som kulturelt formet interaksjon mellom mennesker og kulturelt postulerte makter. Spiro har en transaksjonstanke i bunnen her, som Alles avviser fordi han mener den er universell og feilaktig mener «exchange» står i hjertet av all religion.

Her er Alles på tynn is, ettersom Spiro eksplisitt avgrenser ‘religion’ til der han finner praktiske relasjoner mellom mennesker og de makter kulturen postulerer. Det er mulig Alles kan finne ting han vil kalle religion der samhandling mellom religiøse aktører ikke finner sted, eller er perifert, men det vil tendere til å falle utenfor Spiros definisjon. Jeg kjenner forøvrig ikke til noen «religion» hvor slik samhandling er uaktuell eller perifer, så jeg forstår ikke innvendingen.

Alles gjør flere poeng det kan være verd å se nærmere på. Jeg skal ta kun ett: Økonomer og samfunnsvitere har tidligere hatt en tendens til å se på bytterelasjoner/transaksjoner i lys av rational choice-teori, hvor hver enkelt aktør er fokusert på å maksimere eget utbytte av transaksjonen (TANSTAAFL), derav bla bruken av slike problem som «free rider»-problemet i teorier om sosial integrasjon, fellesgoder etc.

Ved å fokusere på selvinteresse, formålsrasjonalitet og akkumulasjon av goder til eget forbruk har slike teoretikere også ofte lagt abstrakte modeller til grunn for analysen av transaksjoner: gjensidighet vs. redistribusjon feks. (Den siste er bl.a. en gammel tempelfunksjon, og et vesentlig trekk ved mye økonomisk kultur, vel så mye som den første.)

Disse typene perspektiv kan ha mye interessant å bidra med, men de har en tendens til å forblinde for andre sider ved transaksjoner. Alles kommenterer at transaksjoner sjelden kommer i rene, abstrakte former, og kan ha flere sider enn bare å akkumulere. Den faktiske praksis av transaksjoner kan minne mer om spill, hvor individuell dyktighet og erfaring skaper forskjellige, nye muligheter utav strukturene transaksjonene finner sted innenfor. Dette åpner for å se på selve spillet i ulike transaksjoner, hvor man også kan se, sier Alles med referanse til Lévi-Strauss at enkelte transaksjoner overhodet ikke har akkumulasjon eller effektivitet som noe mål, men brukes til feks å skape midlertidige bånd mellom deltagerne.

Avslutningsvis kan vi nevne noen helt vesentlige sider ved religion og bytte/transaksjoner som Alles peker på. Transaksjoner kan brukes i konstruksjon og vedlikehold av sosiale fellesskap. I durkheimsk forstand kan man bruke gavebytter til å skape og/eller vedlikeholde solidaritet. En annen side ved sosial struktur er én relatert til makt og dominans, og her peker Alles på bl.a menneskers gavegivning til «overnaturlige» («supra-empiriske») vesen. Hvilket i empirisk sammenheng er en åpenbart skjev gavegivning, idet det er vanskelig å peke direkte på hva slags gjenytelser mennesker får. De religiøse systemene gjør normalt skjevheten til noe som går den andre veien, at mennesket heller får mer enn det yter.

Transaksjoner kan også være et sentralt fokus i religiøse endringer: Fra theravada til mahayana får man skifte i transaksjon mellom munk – leg (som Alles viser kunne være meget kostbart) til spiritualisert gavebytte mellom leg og «bodhisattva». Det siste eksempelet til Alles er økningen i transaksjoner av en religiøs vare som avlatsbrev i en periode i historien. Med påfølgende devaluering og «gratis» tilsvarende gevinst i protestantismen.

Alle slike tema mener Alles er åpne for grundigere og mer belysende undersøkelser ved hjelp av «exchange»-teori.

Hvilket ikke er så dumt. Uten at artikkelen hverken er første eller siste ord om økonomisk teori i religionsvitenskap gir den en god introduksjon til en del sider av debatten, og ting vi kan lære fra andre fag.