Det er ikke bare «nakendebatt» og vær på førstesidene av avisene. Tidligere i uken (eller der omkring) var det også nostalgiske øyblikk for enkelte av oss. Noen som husker «Roswell-hendelsen»?
Nei, det er ikke den allerede nokså gamle TV-serien, men en helt reell krsæjhendelse for 65 år siden. I 1947 kræsjlandet nemlig et uidentifisert flyvende objekt utenfor Roswell i New Mexico. Før noen rakk å identifisere det (det dreide seg med stor sannsynlighet om en av ballongene i prosjekt Mogul) ble det sendt ut pressemeldinger som nådde så langt som til Norge – som så måtte «bortforklares» på noe usant vis etterpå. Kort oppsummert her av NRK.no:
Først går Hærens bomberkommando ut og sier de har funnet en flyvende plate av ukjent opphav, noe som genererer en voldsom medieinteresse. Deretter blir alt tilbakevist dagen etter, med at vrakrestene bare var en værballong.
«Flyvende plate» er den noe uelegante, men tidsriktige oversettelsen av «flying disk», som var én av flere språkvarianter (en bedre kjent er «flying saucer», som kom omtrent samtidig) for det som først mange år senere ble bedre kjent som «ufo».
Det var litt mer enn vær ballongen skulle overvåke, noe som ble helt klart for de interesserte for snart 20 år siden. I mellomtiden hadde imidlertid Roswell-hendelsen vært gjennom en rekke forvandlinger. Folkloristen Charles Moore identifiserte i UFO Crash at Roswell seks moderne varianter av det som vokste frem som én av ufologiens større mytedannelser. Det viktige med selve hendelsen var at den ga en historisk bakgrunn som mennesker med eller uten reell tilknytning til historien senere kunne spinne nyere tråder rundt. De versjonene av Roswell-mytologien som folk flest ble kjent med var senere bearbeidelse, rasjonalisering og fabulering i form av personlige myter og subkulturelle tilpasninger, skriver Moore. (I langt større detalj og langt mer dybde.)
Den siste versjonen Moore dekker, var den hvor Mogul-tilknytningen ble kjent. Det har den vært siden. Og den har fått en god del gjennomslag, men det er stadig noen som forsøker å skape nytt liv i/gjøre bruk av «Roswell» til personlige nytteformål. Sist ute er kilde i Nettavisens oppslag, CIA-agenten Chase Brandon. Brandon er best kjent som konsulent for Hollywood-filmer, der jobben hans later til å ha bestått i å forsøke å filmbransjen til å gi CIA et bedre image. Nå forsøker han å markedsføre en science fiction-bok han har skrevet ved hjelp av følgende festlige fortelling:
På midten av 90-tallet skal han ha gått inn i en spesiell avdeling i CIA kalt Historical Intelligence Collection.
– Det var et hvelvet område, og ikke alle fikk slippe inn. En dag så jeg meg rundt der inne og leste på boksene med håndskrevne oppsummeringer av hva de inneholdt. Og det var en boks som virkelig fanget oppmerksomheten. Den hadde ett ord skrevet på den, «Roswell», sier Brandon til Huffington Post.
Gitt hva slags samling det er snakk om, er navnet muligens et hint i seg selv. I så fall et Nettavisen valgte å overse i håp om en bedre historie enn ufologen Kevin Randles noe mer syrlige. (Washington Post argumenterer bedre for Brandon enn han gjør selv – om enn med mer tydelig humor.)
Ironisk nok var Nettavisen/Side3 mer klartenkte i forrige dekning, opprinnelig skrevet for Vi Menn.
Men det går visst, på tross av mine vage håp om en ny vår for ufologien, fortsatt litt langsomt for både utenomjordiske og Roswell-hendelsen. To enkle dekninger av et liksom-jubileum, midt i agurktiden, er knapt nok noen sommer.