Siden det er stille og rolig tenkte jeg å innvie det nye tastaturet med et gammelt tema: jakten på ondskapen i form av djeveldyrkere og/eller besettende demoner.

Vi har vært innom temaet før, og, nei, jeg tenker ikke på lokale konspirasjonsteoretikere fantasifylte jakt på demonisk reptilkunst eller demoniske skyer med dertil hørende jordiske konspiratører.

Jeg holder meg til mer tradisjonelle saker. De utgjør et nokså marginalt, men fortsatt meget ubehagelig, fenomen i Vesteuropa. Andre er ikke så heldige, noe vi kan se i saker som denne:

A Malaysian girl escaped from being tortured for a month in an exorcism rite, a news report said Wednesday.

The 10-year-old girl escaped her torturer by picking the locks on the chains around her feet and is being treated in hospital for burn marks on both hands, bruises on her face, swollen wrists and fractured ribs. … The suspect is believed to have beaten, burnt and starved her for about a month, after a medium said the girl was an unlucky omen, the report said.

Police have remanded the suspect for investigations, pending the victim’s medical report.

In June, a Malaysian court sentenced a man to death for causing the death of a 3-year-old girl during an exorcism ritual gone wrong.

Den sistnevnte saken er som man ser enda mindre hyggelig lesning.

Toddler Nur Farah Adila Ridzuan was strangled, had her head slammed against the wall and was thrown violently onto a thin mattress as part of an exorcism ritual.

The exorcism was conducted by her mother’s boyfriend in his house and in his car several times as «the spirit had refused to get out of the girl’s body».

Man kan ane ut fra en kjapp gjennomlesning er motivasjonen mer komplisert enn at det handler om religion alene.

Eller om én enkelt religion. Vi finner jakten på demoner og menneskelige allierte overalt, fra sjamanisme til kristendom, med eller uten pseudovitenskapelig «psykologi»-ferniss om «dissosiativ» amnesi for sataniske overgrep, en panikk som heldigvis har pause i Vesten, og som i andre land (og saken over) kan koste kvakksalverne jobben. (Her hjemme derimot…)

I Vesten er vi helt i bakleksa når det gjelder det verste. I Afrika er både omfang og alvor i overgrep og rettslig tilstand tidvis riktig ille.

Hva slags legitimering som benyttes varierer, og bakgrunnene er kompliserte, gjerne mer så enn hva som får plass i nyhetsfortellinger, men en del forsøker å få plass til noen av elementene:

They are blamed for causing illness, death and destruction, prompting some communities to put them through harrowing punishments to «cleanse» them of their supposed magical powers.

«Children accused of witchcraft are often incarcerated in churches for weeks on end and beaten, starved and tortured in order to extract a confession,» said Gary Foxcroft, program director of Stepping Stones Nigeria, a nonprofit that helps alleged witch children in the region.

Many of those targeted have traits that make them stand out, including learning disabilities, stubbornness and ailments such as epilepsy, he added.

Det gjelder helst like mye om du beveger deg utenfor regionen for artikkelen over (Afrika): Folk (inkludert barn) man på én eller annen måte kan få definert som «ikke som de skal» beskyldes for å være ondskapens representanter, påføre andre problemer, og derfor måtte renses eller drepes. Det mangler gjerne noen bredere bakgrunn for å forstå mer kompliserte spørsmål, både om historisk utvikling, årsaker og ulike maktkonstellasjoner, men litt bakgrunnslesning og gruelige fortellinger som denne (fortsetter her) er nok til å få en viss idé.

Og det er godt å se at det kan ha effekt. Selv om hekseri/besettelses-entreprenørene forsøker å slå tilbake.

For dette er også business. Folketro møter urbanisering, AIDS, (borger)krig, arbeidsløshet, moderne, evangelikal misjon og pengeøkonomi med skamløst entreprenørskap som ikke gir seg så lett. Det hjelper ikke om de anklagede er barn; det endrer bare på noen av motivasjonene.

Du kan lese mer om temaet i denne rapporten, som er velsignelsesrikt fri for relativistisk «respekt for tradisjoner».