Selvskudd av en innbydelse

Publisert: 26.08.2009 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

To innlegg på rad som ikke er skrevet av meg! Wow. Vi er på vei til å bli en gruppeblogg igjen! (Og jeg ser leserne hiver seg over sist ankomne Rolf Lindgren om Rorschach av seg selv, så fortsett med det.)

Men jeg har en annen sak.

Via min definitivt mest eksplisitt tvilsomme venn, ble jeg gjort oppmerksom på at Per Aslak Ertresvåg har en «godbit» til journalister.

Forutsatt at de ikke tar alt for seriøst på det å være varsomme, selvsagt. For sjelden har jeg sett en pressekonferanse annonsert på en måte som kommuniserer «lett eksentrisk med variabel kontakt med planeten Tellus».

Han har innkalt til pressekonferanse om hvordan han og andre blir brukt som

strategiske mål for særskilt, lavfrekvent bestråling med skadelige, i siste instans dødelige, følger.

Motiv: Han er kritisk til globalisering. Formodentlig som en av veldig, veldig få? Det har i alle fall fått nær fatale konsekvenser. For hvilken annen årsak kan det ha at en mange og søtti år gammel mann plutselig får problemer med helsen?

I oktober i fjor ble jeg utsatt for det jeg antar er et mislykket attentat, trolig ved hjelp av strålevåpen, et drapsmiddel som ikke avsetter noe spor. Fire dager før jeg offentlig skulle presentere min siste bok, Sov mitt lille Norge, ble jeg rammet av et hjerneinfarkt som lammet høyre side av kroppen.

Mannen ble med andre ord rammet av det som i forenklet populær språkbruk kalles et hjerneslag (onde tunger antok umiddelbart at det ikke var hans første). Og første tanke var altså at det skyldtes et strålevåpen. Kanskje frembrakt av det samme som «drepte Michael Jackson»?

Eller kanskje ikke.

Det er nemlig mer subtilt enn som så, kan Ertresvåg fortelle. Han skal ha med seg to andre ofre for «grov trakassering via lavfrekvent stråling» – og en ekspert på «militær medisin som blant annet omfatter forskningen omkring «mind control».

Dermed er vi tildels over i et uhyre subtilt landskap. Et våpen som både kan kotrollere tanker og gi slag. Kanskje er det nok en gang HAARP som skal bære ansvaret?

Eller kanskje det er enda skumlere enn som så. For hvem er «eksperten» på militær medisin og tankekontroll?

Jo, det er ingen ringere enn Tøvsugeren fra stjernene (prisvinner for 1994): Rauni-Leena Luukanen. Som regelmessig vertinne for utenomjordiske har Luukanen servert dem juice og jordbæris ved atskillige anledninger. Det er kanskje derfor hun har reist med utenomjordiske fartøyer flere tusen ganger. Og muligens er det via alien-teknologi som slik er blitt avslørt hun har sine kunnskaper, og ikke via de topphemmelige kontaktene CIA selvsagt har med alle finske distriktsleger. For hun har selvsagt en detaljert kunnskap om «implantater» som kan bedrive tankekontroll og annen fysisk påvirkning. Symptomene? Blant annet:

Using a RMS, a land-based computer operator can send electromagnetic messages (encoded as signals) to the nervous system, affecting the target’s performance. With RMS, healthy persons can be induced to see hallucinations and to hear voices in their heads.

Jepp. Et av bevisene på at du blir forfulgt av den onde sammensvergelsen mot globaliseringskritikere er at du hører stemmer.

Hvis du innbiller deg at slike stemmer skyldes ytre krefter (og du ikke holder til i en Øverli-stripe) kan nok det kvalifisere som «trakassering». Eller som noe helt annet.

Det er forøvrig langt verre enn som så, om jeg husker nittitallet riktig. Det er ikke bare et lite fåtall av «implanterte» som er utsatt for kjipe tankekontrollmekanismer og det som verre er. Skepsiskollega Tunstad tar for seg en bit av det, når han forteller at

Siste gangen jeg møtte henne, var hun ute i et svært viktig ærend: «De» har utstyrt alle trafikklys i Oslo med dødsstråler! «De» venter bare på signal til å aktivere dem.

Skumle saker med andre ord. Hvis jeg husker riktig fra den tiden, var trafikklysene også skjulte bidrag til tankekontroll-systemet. (Flytt på landet!)

Men troende kan trøste seg med at «sannheten sprer seg som et virus», så det at Ertresvåg prøver å låne troverdighet fra en enda mer belastet kilde enn ham selv kommer sikkert ikke til å spille noen rolle.

Det kan dog muligens bli verre om, slik den tvilsomme antyder ting skjærer seg:

Det pleier ikke å gå så veldig lang tid før Luukanen-Kilde finner ut at det hun trodde var hennes venner egentlig er CIA-agenter de også.