Som å få sludder i dojoen (og gjennom media)

Publisert: 06.12.2010 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

I min grønne ungdom (og litt lenger) drev jeg en del med «kampsport». Når jeg ser tilbake er det med mye glede, en del (trenings)nytte og med enkelte lette rødmeanfall når det gjelder forestillinger som fløt rundt i miljøet og har manifestert seg et og annet sted i bokhyllene mine. Uten at det var direkte unyttig. Jeg husker spesielt og med lette grøss artikkelserier i Svart belte (?) om blant annet «vitenskapelig påvisning» av chi-meridianer og dertil hørende tema. (Forøvrig skrevet av en blomstermedisin-pusher.)

Grunnen til at jeg tar det opp, er selvsagt at det vekker lette assosiasjoner når man leser (og ser) sånt som i Fævenn-reportasjen «Som å få strøm gjennom kroppen». En gammel, høyt gradert mester er på storfint besøk og demonstrerer «ki-energi» i bruk:

Yamaue har trent kampsport siden han var fire år gammel, og er en av få personer i verden som aktivt kan bruke ki, noe som betyr at han aktivt angriper med sin ki-energi. Det innebærer at han overfører energien fra seg selv og motstander, og sender alt tilbake til sistnevnte.

– Han får min og sin egen energi tilbake, sier Yamaue til fvn.no. … Den beste sammenligningen er kanskje at man holder på et strømgjerde, og får strøm gjennom kroppen. Ofte er det også slitsomt og smertefullt

Nå har jeg aldri fått demonstrert disse eksakte «teknikkene», men på meg virker det nokså (pinlig) sannsynlig at det er det samme vi ser testet utenfor disippelkretsen i dette klippet (fra ca.2:30) fra et adskillig lengre program:

Og for en virkelig pinlig sesjon, se under («ki-mesteren» i svart).

Hvorfor er ikke de mer håndfaste ferdighetene de helt utvilsomt har nok?