For en god del tid siden begynte jeg med å blogge meg gjennom en kladd til et kort konferansepaper. Konferansen er forlengst ferdig, paperet presentert og i anledning av at jeg omsider har klart å somle meg til å lage en reiseregning har jeg børstet støv av den resterende del av kladden. Første del, for den som vil pine seg gjennom det for eventuell oppfrisking er her og den neste her.

Vi avsluttet med konspirasjonsteorienes lister og effektivt sett deres blikk på historien som «a huge theatre of mirrors, an ensemble of hieroglyphs to be deciphered» som en variant av esoterisk korrespondanselære, og det nær nødvendige av historien og esoteriske selskap som forbindelser i konspirasjonsteorienes apokalyptikk. Så kan de som vil gå videre derfra.

Historieskrivningen avslører slik både den hemmelige kunnskap som skal til for å bevirke ”frelse” – at ”the truth shall set you free” er en nokså sentral holdning (Dyrendal 2012b) – og verktøyene for å produsere slik kunnskap. Letingen ved hjelp av esoteriske strategier for kunnskapsproduksjon er nødvendig: bevis mot en konspirasjonsteori vil alltid, i henhold til forutsetningene, være legio fordi sammensvergelsen vil søke å holde kritikere nede og sannheten skjult.

Siden sammensvergelsen, i den grad den er verdt å bry seg om, er innflytelsesrik og mektig, vil bevis for teorien dermed alltid være delvis skjult, unntatt for den med spesiell innsikt. Sannheten er skjult, kamuflert og fornektet av autoriteter, dermed må man se forbi det åpne til det som er fornektet av samme autoriteter for å finne spor av bevisene.

At man vil finne slike spor er derimot garantert av den underliggende kosmologien. Ingenting er tilfeldig; alt henger sammen. Selv om de spor man ser kan være villspor utlagt av en forledende demiurg, vil selv de kunne gi ekte kunnskap når man leser dem rett. Slik blir konspirasjonsteoriens kunnskapsproduksjon en vei til frelse gjennom, blant annet, å skape rom for ”agency recovery”.

At det å gjenvinne evnen til selvstendighet og effektiv handling er viktig, følger naturlig av en sentral del av konspirasjonskulturens ”agency panic” (se Melley 2001, 2002): Forestillingen om et fall fra en naturlig ”urtidstilstand” der menn var ekte menn, kvinner ekte kvinner og alle var herrer over egne liv, inn i et regime der det meste blir effektivt kontrollert av utenforstående er ikke spesielt uvanlig i Vesten (e.g. Seed 2004; cf. Melley 2001). I konspirasjonskulturen blir mistanken, misnøyen og forestillingene forsterket. Det er ikke bare snakk om kontrollregimer som styrer medier og påvirker gjennom konsumkultur; vi får presentert en veritabel flom av potensielle esoteriske teknikker for den totale kontroll over tanke og handling som svinebinder mennesket verre enn i 1984. Med tekno-scientistiske retoriske grep (cf. Hammer 2001) formidles den ene magiske teknologien etter den andre som skal holde andres tanker under streng kontroll: implantater, nanochips i vaksiner, tankekontroll-stråler fra HAARP-anlegget, baklengs maskering av budskap og ulike varianter av presentasjon av subliminale beskjeder i film, fjernsyn og andre sammenhenger. I den inverterte mytologien om skjulte brorskap bruker svarte brorskap gjerne den slags midler; siden deres mål er omvendt av det gode og riktige (liv i frihet og innsikt), holder de sin magiske kunnskap skjult, og bruker den til å slavebinde og drepe.

Drap som ideologisk uttrykk – gjerne i form av ritualoffer, men også som terrorisme, krig og sykdom – blir presentert som en strategi for å holde vanlige mennesker nede i umælende frykt, i håp om beskyttelse fra dem som reelt sett påfører plagene. Det kan også være siste utvei når Noen™ gjennomskuer verdens slør av illusjoner. Mytologien om modige forgjengere som har lidd martyrdøden i kamp mot sammensvergelsen er frodig.

Avskrekkingen er imidlertid mindre virksom når massene våkner.

Den konspirasjonsbevisste eliten har allerede våknet, men den virkelige forvandlingen skal ikke bare omfatte enkeltindivid, men i tråd med at selve historien er arena er det større kollektiv som er målet for frelsen, og som er nødvendige for at frelsen skal inntreffe. Fortroppen er den konspirasjonsopplyste eliten, men massene må komme etter for at den esoteriske innsikt i konspirasjonens mørke skal ha effekt.

Forvandlingen kan, som i den versjonen av improvisert apokalyptikk (Barkun 2003) Ward og Voas (2011) fokuserer på under navnet ”konspiritualitet”, innebære en ideell forvandling til ”kjærlighetsbevissthet” . Innenfor «konspiritualiteten» blir det i opplysning og «kjærlighetsbevissthet» veien til å nedkjempe konspirasjonens mørke, hat og destruksjon ligger. 

Andre ganger, i annen konspirasjonsdiskurs er forvandlingen bare til bevisste borgere som har innsikt til å handle effektivt og fritt fra konspirasjonens mørke. Den viktige ”transmutasjonen” kunnskap via konspirasjonsteoriens imaginasjon skal bibringe er når individ og kollektiv gjenvinner evnen til å handle effektivt i egne liv og på egne vegne, når sløret mellom verden slik den fremstår og verden slik den ”egentlig er” er falt vekk. Slik forbindes kunnskap, kunnskapsvei og frelse fra ”agency loss” og verdens plager til konklusjonen ”the truth shall set you free”.

 

Litteratur

Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkeley, CA: University of California Press.

Coale, Samuel. Paradigms of Paranoia: The Culture of Conspiracy in Contemporary American Fiction. Tuscaloosa, AB: University of Alabama Press, 2005.

Cohn, Norman. 1993 [1975]. Europe’s Inner Demons. The Demonization of Christians in Medieval Christendom. London: Pimlico.

Dyrendal, Asbjørn. 2010. ‘Sykdomsindustrien. Moderne medisin i alternativkulturens demonologi’. DIN: Tidsskrift for religion og kultur 1-2: 141-160.

Dyrendal, Asbjørn. 2012a. ‘Hidden Persuaders and Invisible Wars’. i Per Faxneld & Jesper A. Petersen (red.) The Devil’s Party. Satanism in Modernity. Oxford: Oxford University Press.

Dyrendal, Asbjørn. 2012b. Hidden Knowledge, Hidden Powers. i Kennet Granholm & Egil Asprem (red.) Contemporary Esotericism. London: Equinox.

Ernst, Edzard. 2009. Winnowing the Chaff of Charlatanism from the Wheat of Science, eCAM,   doi: 10.1093/ecam/nen089

Evans, Dave. 2007. The History of British Magick After Crowley. London: Hidden Publishing.

Faivre, Antoine. 1994. Access to Western Esotericism. New York: State University of New York Press.

Hammer, Olav. 2001. Claiming Knowledge: Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden: Brill.

Hanegraaff, Wouter. ‘The Trouble with Images: Anti-Image Polemics and Western Esotericism’. i Hammer, Olav & Kocku von Stuckrad (red). Polemical Encounters. Leiden: Brill.

Johnston, Robert D. (red.) The Politics of Healing. Histories of Alternative Medcine in Twentieth-Century North America. London: Routledge.

Lie, Jørgen. 2009. Ondskapsforståelsen i New Age. En diskursanalyse av bladet Visjon. Masteroppgave religionsvitenskap, NTNU.

Marrs, Jim. 2001.  Rule by Secrecy: The Hidden History that Connects the Trilateral Commission, the Freemasons, and the Great Pyramid. New York, NY: HarperCollins.

Melley, Timothy. 2000. Empire of Conspiracy: The Culture of Paranoia in Postwar America. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Melley, Timothy. 2002.  ‘Agency Panic and the Culture of Conspiracy’. i Knight, Peter. Conspiracy Nation: The Politics of Paranoia in Postwar America. New York, NY: New York University Press.

Roberts, J.M. 1971. The Mythology of the Secret Societies. London: Secker & Warburg.

Seed, David. 2004. Brainwashing: The Fictions of Mind Control. Kent, OH: Kent State University Press.

von Stuckrad, Kocku. 2005. Western Esotericism: A Brief History of Secret Knowledge. London: Equinox.

Ward, Charlotte & David Voas. 2011. The Emergence of Conspirituality. Journal of Contemporary Religion 26:1, 103-121.