Det foregår, som noen muligens har lagt merke til, ikke all verdens tyngre graving, tenkning eller særlig skarp analyse fra undertegnede her på bloggen om dagen. Det har vært «rapporteringstid» og hjernen er nokså tom.

Til gjengjeld foregår det mer enn nok andre steder. Etter fjorårets Steinerdebatt kunne man kanskje vente at det la seg igjen. Det pleier antroposofidebatter nemlig å gjøre, for så å dukke opp igjen noen år etter. Men med nye bokutgivelser av både kritisk og støttende art, har det vært duket for nye slag om Steinerskolene. Og ingenting får antroposofer til å nærme seg samme (og lett iltre) takt som ytre kritikk. At den kommer fra tidligere innsidere hjelper ikke det heller. Fri tanke forsøker å oppsummere og kommentere, og det er muligens enkelte litt… «personrettede» forsvar som får Virrvarr på banen med en ny serie innlegg om Steinerskolen.

Som alltid høyst leselig. Også har vi utvilsomt dagens fortelling om svindel.

«Bruno» fra Nigeria drar et av verdens mest banale tricks på nachspiel, forteller VG (og siden det er en fantastisk historie fra NTB, Aftenposten, Dagbladet og flere andre også): En tusenlapp dras frem «gnikkes» mot et blankt papir, og vips – en tusenlapp til. Applaus.

Avlever applausen, ikke tusenlappene. Avisene kan fortelle at:

En Arendals-mann gikk i banken og overførte 200.000 kroner til nigerianeren. Et par serverte Bruno 35.000 kroner etter nachspielopplevelsen. Felles for alle tre var at de trodde pengene skulle doble seg takket være nigerianerens tusenlapp-gnikking.

Lenger enn til dobling går jo ikke fargestoffet, må vite, så derfor må man ha store mengder for å produsere store mengder.

At totalsummen ble så høy som over 500 000 kan ha litt å gjøre med det som er nevnt i Agderpostens originalfortelling og alle andre glemmer:

Fire personer er på to spektakulære vis blitt lurt til å utbetale 535.000 kroner. Nå er pengene fordunstet og trolig borte for alltid. … Nigerianeren skulle smugle pengene ut av landet i en gummikloss på størrelse med en pengeseddel. Der skulle de investeres og gi mye mer i avkastning.

Mer enn hundre prosent på noen sekunder? Imponerende. Vi får tro sistemanns tre hundretusen skyldes at han nok ikke ble ansett som riktig offer for det første trikset. Det var nemlig to av dem.

Jeg tror dessverre ikke så godt om folks evne til kritisk tenkning at noe sånt virker som noe mer enn enda en historie om lettlurthet. Men det er mest én ting som gjør meg nokså sikker på at dette ikke er en avisand: De har, i likhet med talløse ofre for overbevisende svindlere som oppdager at de har vært griske idioter hverken kontaktet presse eller politi. De har kontaktet advokat. Men når de ikke anmelder selv, så…

Det var advokaten til de fire som ble svindlet som kontaktet politiet, så politiet vet ikke hvem de fire er og kommer ikke til å etterforske saken siden de ikke får noen anmeldelse.

Hvilket nok låner enda litt mer smerte til ydmykelsen, og dessverre gjør det enda enklere for tilsvarende svindel å foregå videre. Det kan være greit å ha i bakhodet mens man rister på hodet, kveler en gapskratt eller fnyser av forakt: En dyktig svindler kan lure de fleste – og for langt mer.

Nok om det. Og over til lite Skepsis-relevant skryt. I hverdagen (og noen år til), er jeg en slags sjef (derav rapporteringen). Nærmere bestemt i tre og et halvt år til instituttleder for Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ved NTNU. Et nokså lite institutt. Men det er ikke noen veldig stillesittende gjeng kolleger. Selv bortsett fra meg er de meget aktive formidlere. Og når det gjelder såkalt «tellende» forskning var det en nokså stor fryd å se resultatet av årets rapportering. Her er topplisten over fjorårets mest produktive enheter i landet, fra første tom femte plass:

Resten finner dere her. (Har jeg tenkt til å bruke denne tabellen som påskudd til en bitteliten feiring? Ikke se helt bort fra det. Ha en utmerket aften.)