Jeg forbereder meg på et obligatorisk todagers kurs om ledelse og kommunikasjon. Når jeg kommer tilbake er jeg med andre ord et nytt og bedre menneske: målrettet, dannet, tilbakeholden og snill med alt og alle i kommentarfelt og innlegg.

Eller kanskje ikke. Kommer an på om man tror på mirakler eller ikke.

I mellomtiden kan noen av de mindre sette bloggerne her benytte sin anledning om de føler for det – og så kan Thomas Stenhaug få sette punktum for studentenes øvingsoppgaver om Nyhetsspeilet. (I dag fikk de eksamensoppgavene sine å svette over, så kanskje noen av dem kan dukke opp senere.)

Innledning

Oppgaven går ut på å besøke nettmagasinet Nyhetsspeilet og danne oss et overblikk over innholdet i de artiklene som blir presentert der. Deretter skal det redegjøres for innholdet i forhold til teorier om det kultiske miljø og stigmatisert kunnskap.

Innledningsvis i oppgaven vil jeg presentere nettstedet, først med de inntrykkene jeg satt igjen med som førstegangsbesøkende, deretter vil jeg se på redaksjonens visjoner og formål angående nettstedet. Underveis vil jeg se på effekter som blir tatt i bruk på nettstedet og virkningen av dem.

Etter å ha presentert nettstedet og reflektert litt over det vil jeg begynne på andre del av oppgaven som går ut på å redegjøre nettstedets visjoner og innhold i forhold til ideene om det kultiske miljø og stigmatisert kunnskap. Jeg vil begynne denne delen med å forklare begrepene og teoriene om dem, for så å dette dem i forhold til nettstedet og videre definisjoner. Underveis vil jeg da trekke frem ulike artikler fra nettstedet. Jeg vil avslutte med en oppsummering av oppgaveteksten.

Nettstedet Nyhetsspeilet.no

Når en kommer inn på nettstedet Nyhetsspeilet.no minner det hele med det første om en internettavis, om enn med noe uvanlige overskrifter. Den er oversiktlig, ryddig, enkel samtidig som den har virkemidler som spørsmålspoll, dagens sitat, mest leste og anbefalt lesning.

Men innen en har kommet seg såpass langt ned på siden innser en at dette ikke er en nyhetsside men heller, noe redaksjonen presiserer, et «nettmagasin».

Om en klikker seg inn på lenken ”Om oss” nederst på siden får en mer informasjon om sidens foreleggere og formål. Det blir det opplyst at redaksjonen består av 40 skribenter, forfattere, journalister og forskere som alle har ekspertise fra sine felt (Nyhetsspeilet, Om oss, n.d). Verken her eller andre steder på nettstedet blir informasjon om hvem som faktisk sitter i redaksjonen eller drifter siden nevnt ved navn, dermed må en gå ut ifra at det er noen av de mange som har publisert artikler på nettstedet.

En sterk kandidat, med et tjuetalls artikler publisert på nettstedet, er også ansvarlig redaktør for et nettsted som baserer seg på spørsmål og hjelp rundt informasjonsteknologi.

På den samme siden fortelles det om et pågående paradigmeskifte som ikke blir tilstrekkelig dekket av norske medier, derfor vil nettstedet gå inn for å dekke utviklingen og aktuelle saker fra en ny vinkel. Og da gjerne se på det i større perspektiv ”enn det som er vanlig”. Videre vil de ”grave i materiale som andre lar være” og presentere det de eventuelt finner.

Tanken underveis er at nettstedet skal være et alternativt magasin hvor leserne oppfordres til å se det hele med nytt syn og da kanskje endre sitt syn. Videre blir det presentert ulike kategorier artiklene fordeles på, oppfordringer til aspirerende skribenter og et utvalg eksempler på artikler. Personlig savner jeg noe dokumentasjon på sidens opphav og alder, men ettersom artikkelarkivet kun strekker seg tilbake til januar 2009 må en gå ut ifra at nettmagasinet ble startet opp da engang.

Artiklene Nyhetsspeilet.no publiserer blir organisert i tre kategorier: Samfunn, Åndsvitenskap og Kosmos.

Samfunnsdelen inneholder dagsaktuelle temaer, som svineinfluensaen, stortingsvalget og G20-toppmøtet (Nyhetsspeilet, Samfunn, n.d). Her kan en også finne stoff fra de klassiske konspirasjonsteoriene. New World Order, 2012, Illuminati og 9/11 er gjengangere i denne seksjonen.

Om vi går videre til kategorien ”åndsvitenskap” får vi opp artikler som omhandler menneskets bevissthet, sjel og åndelighet, reinkarnasjon og selvutvikling (Nyhetsspeilet, Åndsvitenskap, n.d). Kort fattet er dette New Age-tematikk.

Den siste kategorien har fått navnet Kosmos. Her er det samlet alt av teorier om verdensrommet, utenomjordisk liv og romfart (Nyhetsspeilet, Kosmos, n.d). Også her finner en gjengangere innen konspirasjonsteorier, som for eksempel ufoer og månebaser. I tillegg til disse hovedkategoriene finner vi en seksjon kalt ”video”. Her finner vi en oversikt over de artiklene som inneholder videoklipp, da hovedsakelig fra videodelingsnettsiden YouTube (Nyhetsspeilet, Video, n.d).

Artiklene som blir publisert av redaksjonen på Nyhetsspeilet.no varierer noe i form og innhold så vel som fra skribent til skribent. Her kan det også sies at noen skribenter holder seg til én kategori, andre skriver litt om alt. Noen artikler er så korte at de kan sies å være en kommentar til en video de har laget (e.g. Bahrami 2009, ”Mystisk objekt på himmelen”), andre så lange at en må bruke resten av kvelden om en skal fullføre den (e.g. Myhre 2009, ”Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år”). Det de derimot har til felles er deres bruk av sterke bilder i sammenheng med artikkeltitlene. Bruken av kilder varierer også mellom skribentene. Noen henviser til annen litteratur, da gjerne andre konspirasjonsteoretikere, mens andre skribenter ikke bruker referanser.

Kultisk Miljø og stigmatisert kunnskap

Begrepet det kultiske miljø kommer fra den britiske sosiologen Colin Campbell som brukte begrepet tidlig på 70-tallet. Tidligere hadde James Webb utviklet begrepet avvist kunnskap for å kunne bruke som en samlebetegnelse innen studiene av vestlig okkultisme (Barkun 2003: 23-24), men Campbell fant dette begrepet for snevert til å kunne bruke om en skulle inkludere millenialismens og konspirasjonismens tankesett. Etter hans oppfatning var kulten en løst sammensatt religiøs gruppe, uten klare grenser eller krav til medlemmene sine, som klart skiller seg fra den dominante kulturen men ikke som utbrytere fra den.

Her kommer det kultiske miljø inn som en underkultur hvor kulter og bevegelser oppstår og forsvinner uavhengig av den dominerende kulturen eller mainstreamen. I tillegg gjør begrepet plass til andre elementer som ikke normalt blir assosiert med det okkulte, som for eksempel alternativ medisin og behandling, spådomskunst, ufologi og astrologi. Innen dette kultiske miljøet er det en motstridende kraft mot autoriteter og ortodoksi, og dermed er det da ingen av gruppene innad i miljøet som virker dominerende og prekende overfor andre. Tendensen er heller at gruppenes ideer smitter over på hverandre og virker generelt akseptert ovenfor hverandre (Barkun 2003: 24-26).

Men allikevel vil forfatteren Michael Barkun videre utvide begrepet. Han lanserer et begrep han kaller stigmatisert kunnskap som kan brukes som supplement til Campbells kultiske miljø.

Hans begrep blir delt inn i fem kategorier. Glemt kunnskap som har forsvunnet gjennom tiden, av katastrofer eller lignende. Her trekkes ‘Atlantis’ glemte teknologi og viten’ fram som eksempel. Erstattet kunnskap har tidigere blitt sett på som kjent viten men har måttet vike for bedre og mer aksepterte metoder, eksempler på dette er alkymi og astrologi. Ignorert kunnskap blir praktisert men er ikke sett på som anerkjent kunnskap, et eksempel på dette er folkemedisin. Avvist kunnskap er og har blitt sett på som falsk kunnskap, slik som UFO bortføringer. Undertrykket kunnskap er kunnskap som angivelig kun er kjent for styrende institusjoner og som blir holdt tilbake av forskjellige årsaker. Eksempler på dette kan være en vaksine mot kreft eller viten om utenomjordisk aktivitet (Barkun 2003: 26-28).

Det Barkun gjør er at han tar en del av kunnskapen som flyter rundt innad i det kultiske miljøet og definerer den som stigmatisert kunnskap. Denne deler han igjen opp i fem kategorier som forteller forskjellige måter kunnskapen er stigmatisert på. I navnet kan Barkuns begrep ligne på Webbs avviste kunnskap, men begrepenes betydning skiller dem fra hverandre. Webb brukte begrepet som en samlebetegnelse for okkulte religioner. Barkun bruker det som et tillegg til Campbells samlebetegnelse, det kultiske miljø, for å forklare de overbevisningene som medlemmer av miljøet har. Barkun har inkludert begrepet om avvist kunnskap men her er det da snakk om en overbevisning som blir avvist fra begynnelsen av og ikke i den sammenheng Webb brukte begrepet.

Se gjennom illusjonene og bli fri

På nettstedet Nyhetsspeilet.no finner vi, som nevnt, artikler utenom det vanlige. Noen av de artiklene som blir publisert her plasserer Norge i konspirasjonsteoriene, andre handler om internasjonale konspirasjoner. På én måte kan det sees på som innenriks og utenriks, hvor skribentene kan boltre seg i klassisk eller nyhetsaktuell konspirasjonisme.

Deretter har de en kategori for ufologi og konspirasjonsteorier om romfartsorganisasjonene og deres hemmeligholdelse. Her er det både nytt og klassisk stoff innen feltet, men lite fra Norge. Den siste kategorien inneholder altså New Age-artikler.

Nå er New Age et veldig vidt begrep som strekker seg fra astrologi til vestlig livsstil, så for å forklare begrepet best mulig kan vi se på det som er nøkkelpunktene innen New Age religion.

Målet med New Age er god helse og lykke, noe som skal oppnås med selvutvikling og kunnskap. Individet blir betraktet som guddommelig og ingen autoriteter står over en selv, derfor er det ingen andre enn individet selv som vet hvilke behov det har. Dermed er det opp til enkeltindividet å tilegne seg den erfaring en selv trenger (Partridge 2004: 32-33). Innad i det kultiske miljø finner en ofte elementer fra New Age-bevegelsen i fusjon med andre elementer, gjerne uten åpenbar sammenheng (Barkun 2003: 19). Dette på grunn av omfanget av «New Age» – det er så vidt at det lett lar seg kombinere med elementer som utenom det kultiske miljøet ikke ville være mulig. New Age kan derfor også sies å ta del i alle kategoriene innenfor stigmatisert kunnskap.

Konspirasjonisme har derimot et mer konkret grunnlag enn New Age kan sies å ha, selv om også konspirasjonsteorier kan inneholde elementer fra New Age tematikken. Men hva er konspirasjonisme? Hvordan skal en definere dette?

Om en danner seg et overblikk over artiklene på Nyhetsspeilet finner en raskt ut at anklager mot autoriteter er et tema som går igjen. Dette er ganske rett ettersom konspirasjonsteoretikernes oppfatning er at verden blir kontrollert av en skjult makt med onde hensikter.

Nå er det selvsagt variasjoner innenfor miljøet og noen sitter dypere i det enn andre, slik det nå er når en skal involvere seg i en organisasjon, religiøs eller ikke. Når det gjelder konspirasjonsteoretikere er det tre ting som kan sies om deres verdensbilde. Ingenting er tilfeldig, ingenting er slik det fremstår og allting har en sammenheng. Ikke noe skjer ved slump og tilfeldighet, men er nøye planlagt i henhold til en skjult intensjon. Dermed henger også alt sammen på ett eller annet vis, om en bare kan se sporene kan en finne mønsteret som er gjemt. Konspirasjonsteoretikerens verden er et sted hvor alt er satt i system, ettersom tilfeldighet ikke finnes. En er enten god, uvitende eller ond, gråsoner finnes ikke.

Her er da konspiratørene onde og de uvitende danser lystig etter deres pipe, men noen få opplyste har sett sporene og kjemper mot de onde kreftene. Dette er de gode konspirasjonsteoretikerne. Dette verdensbildet gir blandede følelser, det vekker frykten ved at onde krefter skal ha så stor makt at de kontrollerer folk flest. Det som gir håp igjen er at verden er et sted hvor tilfeldigheter ikke finnes og alt som skjer har en mening (Barkun 2003: 3-4).

Det er nettopp dette vi ser på Nyhetsspeilet; konspirasjonisme i praksis med ulike nivåer av deltakelse. Det er også en kategorisering innen konspirasjonsteorier som går på bredden av sakene de tar opp.

Hendelseskonspirasjoner er mindre konspirasjoner om et begrenset antall hendelser. Eksempler på denne type konspirasjoner kan være bruken av AIDS som biologisk våpen (Barkun 2003: 6).

På Nyhetsspeilet er det flere slike mindre konspirasjonsteorier, en av dem er artikkelen ”Den store melkeskandalen” som handler om hvordan den melken dagens melkeindustri serverer er fulle av sprøytemidler, hormoner og lite kalsium. Effekten av dette er da beinskjørhet, noe flere eldre borgere lider av (Bahrami 2009, ”Den store melkeskandalen”).

Systemiske konspirasjoner er større konspirasjoner med større målsettinger som politisk kontroll i et land eller verdensherredømme. Her er det vanligvis en ondartet organisasjon som infiltrerer styrende institusjoner for å fullføre sine diabolske planer. Dette er klassiske konspirasjonsteorier som inkluderer Tempelridderne, Illuminati og jødene (Barkun 2003: 6).

Nyhetsspeilet har flere slike artikler, som for eksempel ”Er Stoltenberg jøde?”. Her blir det blant annet spekulert i om statsminister Jens Stoltenberg er en jødisk (Johansen 2009, ”Er Stoltenberg jøde?”).

Til slutt har vi superkonspirasjoner som er en struktur av flere konspirasjonsteorier hvor en allmektig ond organisasjon står bak mindre konspirerende makter (Barkun 2003: 6). Illuminati skal være en gjenganger på dette feltet. I en av artiklene på Nyhetsspeilet blir det fortalt om den makten de har over liv og død innenfor den amerikanske underholdningsbransjen (Gaarder 2009, ”Illuminatis innflytelse i underholdningsbransjen”).

Konspirasjonismens rolle i det kultiske miljø er meget passende ettersom de klart ikke har noe til overs for autoriteter, noe de deler med resten av miljøet. I kontrast til New Age-bevegelsen er konspirasjonsteoretikerne en mer definert gruppering, selv om også deres teorier kan opptas av andre grupper innenfor miljøet. De kan også sies å være en av de mest seiglivede grupperingene ettersom de aldri kan akseptere en motbevisning. Om vi ser på Nyhetsspeilets posisjon i vårt nasjonale kultiske miljø er det et ganske stort møtested for de med felles interesse. Ingen andre norske nettmedier kan sies å være like godt utført som Nyhetsspeilet og det er ganske mange faste skribenter som setter sin lit til dette nettmagasinet, derfor kan en kanskje driste seg til å si at det er et ynglepunkt for norsk konspirasjonisme.

Når det gjelder Barkuns teori om stigmatisert kunnskap passer konspirasjonisme godt inn under kategorien undertrykket kunnskap men fungerer også som en forklaring på hvorfor kunnskap er stigmatisert med det første, som følge av en mektig konspirasjon som undergraver sannheten for å skjule den (Barkun 2003: 27).

Avslutning

Jeg har nå presentert det overblikket jeg dannet meg da jeg først besøkte nettmagasinet Nyhetsspeilet. Det ble sett på sidens redaksjon og spekulert litt om hvem dette kan være, da dette ikke er nevnt. Videre så jeg på nettmagasinets oppbygging og virkemidler som blir brukt. De publiserte artiklene ble kategorisert under hvert sitt emne, som ble presentert og forklart i oppgaveteksten. Med det ble denne delen avsluttet med et kort avsnitt om hvor forskjellig skribentenes metoder og artikler var. Deretter starter vi på oppgavens andre del, hvor jeg tok for meg opphavet og betydningen for begrepene kultisk miljø og stigmatisert kunnskap. Her så vi at det hele startet med teorien om avvist kunnskap av Webb som da Campbell og Barkun videreutviklet til sine egne teorier. Så returnerte vi til Nyhetsspeilet for å ta for oss hvordan nettmagasinet passet inn i teoriene om kultisk miljø og stigmatisert kunnskap. Dette ble gjort ved å ta forklare hvilke emner som ble representert på nettstedet, New Age bevegelsen og konspirasjonisme. Disse begrepene ble forklart nærmere og plassert i forhold til teoriene om det kultiske miljø og stigmatisert kunnskap.

Litteraturliste

Barkun, Michael. 2003. A culture of conspiracy: Apocalyptic visions in contemporary America. Los Angeles: University of California Press.

Partridge, Christopher. 2004. The re-enchantment of the west: Volume 1. London: T&T Clark International.

Bahrami, Armin. 2009. Mystisk objekt på himmelen. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/2009/08/mystisk-objekt-pa-himmelen/ (05.10.2009)

Bahrami, Armin. 2009. Den store melkeskandalen. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/2009/06/den-store-melkskandalen/ (05.10.2009)

Gaarder, Hans. 2009. Illuminatis innflytelse i underholdningsbransjen. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/2009/06/illuminatis-innflytelse-i-underholdningsbransjen/ (05.10.2009)

Johansen, J. 2009. Er Stoltenberg jøde? Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/2009/09/er-stoltenberg-j%C3%B8de/ (05.10.2009)

Myhre, Rolf Kenneth. 2009. Månen og Mars: NASAs bedrag gjennom 40 år. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/manen-og-mars-nasas-bedrag-gjennom-40-ar/ (05.10.2009)

Nyhetsspeilets redaksjon. Udatert. Om Oss. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/om/ (05.10.2009)

Nyhetsspeilets redaksjon. Udatert. Arkivet for samfunn. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/category/samfunn/ (05.10.2009)

Nyhetsspeilets redaksjon. Udatert. Arkivet for åndsvitenskap. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/category/bevissthet/ (05.10.2009)

Nyhetsspeilets redaksjon. Udatert. Arkivet for kosmos. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/category/kosmos/ (05.10.2009)

Nyhetsspeilets redaksjon. Udatert. Arkivet for video. Nyhetsspeilet.no. http://www.nyhetsspeilet.no/category/video/ (05.10.2009)