Synskhet til jul: husk Barnum-setningene!

Publisert: 20.12.2008 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

Innenfor psykologien er det noe som heter Forer-effekten, tendensen vi har til å lese oss selv inn i utsagn som passer på mange, og dermed si at det er en god og nøyaktig beskrivelse av oss selv.
I praksis virker det som om knapt nok psykologer kaller det for noe annet enn Barnum-effekt og «Barnum-setninger»: «Du kan være en meget omtenksom person overfor andre, men det finnes perioder hvor du har mer egoistiske tilbøyeligheter.»

Forer skrev det omtrent slik for en haug med år siden:

You have a need for other people to like and admire you, and yet you tend to be critical of yourself. While you have some personality weaknesses you are generally able to compensate for them. You have considerable unused capacity that you have not turned to your advantage. Disciplined and self-controlled on the outside, you tend to be worrisome and insecure on the inside. At times you have serious doubts as to whether you have made the right decision or done the right thing. You prefer a certain amount of change and variety and become dissatisfied when hemmed in by restrictions and limitations. You also pride yourself as an independent thinker; and do not accept others’ statements without satisfactory proof. But you have found it unwise to be too frank in revealing yourself to others. At times you are extroverted, affable, and sociable, while at other times you are introverted, wary, and reserved. Some of your aspirations tend to be rather unrealistic.

Vi kan (og bør) ikke bruke nøyaktig samme variant i dag, men vi ser hvorfor det kan være en utmerket hjelp i konsultasjon: Setningene har, som sirkusdirektør Barnum proklamerte, «noe for alle». Det ene leddet positivt, det andre konstruktivt en slags motsetning. De fleste liker lett smiger, og den glir lettere inn når den virker noenlunde balansert. Og de fleste mennesker er litt av begge deler, og setter pris på og gjenkjenner seg i et bilde som både introvert og ekstrovert, generøs og egoistisk etc.
Dekker man de viktigste feltene med slike generelle utsagn (kombinert diskret med bruk av spørsmål og feedback), får klienten fort inntrykk av at dette må det være noe med.
Vesentlige felt å dekke er de tre/syv vi var innom sist: kjærlighet, helse, penger, reise, karriere, ambisjoner og utdanning (se an alder). Lag en liste over passende utsagn du kan bruke med f.eks. de syv som huskeliste for å være innom mye. Jo mer du er innom, desto større er sjansen for at klienten vil glemme de få tingene du bommet litt mye på. Relasjoner generelt er også viktig (hvordan noen er som venn, kjæreste etc.) å dekke. Her er det også mange muligheter for både å få feedback og bedrive passende smiger: «Generøs, lojal, iblant litt for tillitsfull, forsiktig til å begynne med, iblant litt usikker» etc.
Hvis du er usikker på å lage dine egne utsagn, så kjøp en billig astrologibok og plukk dem derfra. Stjernetegn spiller ingen rolle, bare du balanserer på en fornufitg måte – ikke for mye smiger, ikke for mye negativt, og dekk de viktigste basene for klienten. En sekvensiell spådomsform som sikrer muligheter for tilbakemeldinger underveis gir større rom for å fiske frem noe mer spesifikt man så kan fore tilbake til klienten.
I teorien skal dette virke storartet, men bare så lenge klienten tror at dette er konstruert bare for dem. I praksis kan det muligens være enda litt enklere. En kollega borte på psykologi gjennomførte en liten studentundersøkelse der studentene ble bedt om å reflektere spesifikt over om utsagnene passet på mange andre også. De fleste i den gruppen som fikk dette spørsmålet var klar over at det kunne passe på store deler av befolkningen. Men det hadde ingen effekt på hvordan de bedømte testens kvalitet (det ble sagt å være en personlighetstest) sammenlignet med gruppen som ikke fikk den typen spørsmål.
Femte leksjon hos Shermer og co er viet personlige opplysninger om livsløp og gjenstander, basert på ting som i praksis er så generelle at det vil gjelde nesten alle. Sånt er nok mest interessant for den «synske» som ikke bruker props som Tarot eller lignende, men baserer seg utelukkende på «egne evner».
Da kan det virke imponerende å «føle»/»se»: arr på kneet, en barndomsulykke som involverte vann, tallet 2 i adressen, at man eier klær som ikke er brukt eller bøker om hobbyer man ikke lenger har, har tatt vare på leker/bøker fra barndommen osv. Gode, lett humoristiske ting å «få bilder av» («meldinger om») kan inkludere utdatert medisin og ubrukelig elektronikk som bør kastes.
Men ikke overdriv denne delen. Har du gjort det noenlunde riktig og etablert atmosfære og en slags dialog er det bare bittelitt krydder til ytterligere overbevisning (som klienten deretter vil videreutvikle på egen hånd, og det kan ofte besørges ved bom ved å si at det vil «komme til dem»). Blir det for mye, hindrer det flyt, og kan distrahere fra å gå videre på det klienten er interessert i: seg selv og egen situasjon.
Sjette leksjon er nok viktigere: Innhent informasjon fra klienten, inviter klienten til å ta aktivt del i meningsproduksjonen. Men gjør det slik at det ikke umiddelbart er synlig at det er det du gjør. Forkle spørsmål som utsagn, og bruk dem som avslutning på setninger: «Jeg får et bilde av en eldre mann – hvorfor får jeg det? Hva er det i livet ditt som er forbundet med dette?» «Jeg får en følelse av utålmodighet, et ønske om frihet – kan du se hvor den følelsen kommer fra? Hvordan kan dette ha betydning for deg?»
Og så videre. Har du gjort ting noenlunde fornuftig under presentasjonen av Barnum-setningene vil du her ha en god del materiale og retninger du kan gå mer spesifikt videre på.