Før jeg skifter tema til paranoia, konspirasjonsteorier og den slags er det noen siste påminnelser til den prospektivt «synske» fra Skeptic Magazine (samt litt blandet drops annet steds fra). – Husk smiger. Fortell kunden det han eller hun vil høre: ting ordner seg i økonomi, kjærlighet og helse, og kunden er et framifrå menneske på […]
Før jeg skifter tema til paranoia, konspirasjonsteorier og den slags er det noen siste påminnelser til den prospektivt «synske» fra Skeptic Magazine (samt litt blandet drops annet steds fra).
– Husk smiger. Fortell kunden det han eller hun vil høre: ting ordner seg i økonomi, kjærlighet og helse, og kunden er et framifrå menneske på alle vis.
Men ikke gjør det for åpenbart. Ikke introduser en «høy, mørk mann» i første setning. Avvik litt fra stereotypene, bland budskapet inn sammen med det andre. Kjærlighet kan tas opp som tema, knyttes til annet hvor en liten fisketur fort kan gi bedre tips til hvor man bør gå videre. Og som nevnt er smiger mer overbevisende når det kommer i en tilsynelatende balansert pakke. Du skal bare å huske å kvalifisere «negative» utsagn på en slik måte at alle vil kjenne seg igjen i dem: «Du arbeider hardt/du bryr deg om andre, men noen ganger kan du føle behov for å late deg/tenke bare på deg selv.»
Det virker pga «Barnum-effekten»: folk tolker generelle utsagn videre og gjør dem – helt av seg selv – til noe som passer spesifikt på dem.
Et vagt utsagn om f.eks. – for å låne fra andre ting i medibildet – «det var noe rødt på armen» blir til «han beskrev det atopiske eksempet på albuen hennes» (Quick-saken), og «det er noe mer med øynene hennes» kan blir fort til «han så at hun hadde skjeve hornhinner.»
Og det virker av en annen, ekstremt vanlig årsak: tendensen til å huske det som passer og glemme det som ikke passer. Det er spesielt effektivt når klienten får beskjed om å se/tenke etter selv. Et treff inntreffer når du finner det, mens en hendelse som ikke er inntruffet ennå forsvinner i bakhodet. Og det virker veldig godt ellers også, blant annet pga vår alminnelige «confirmation bias».
Det betyr at du sjelden trenger unnskyldninger hvis du gjør det riktig. Men av og til trengs de, og de er situasjonsbetingede. Så for det første er «kanalene litt usikre»/»kontakten varierer». For det andre er «ingen 100%». Det er for det tredje et «teamarbeid», der klienten må delta og bidra. Og dermed kan det i siste instans også være slik at klienten nok trenger å «prøve hardere» for at ting skal bli vellykket. Gode syn kan handle om fremtid – eller om fortid. Kunden kan ha fortrengt det, ikke lagt merke til det, og trenger å «tenke på det». Det vil nok komme til dem.
(For andre, morsommere, mer poengterte eller dypere leksjoner, se f.eks. Virrvarrs skeptikerskole del 1, Shermers «How to become a psychic in one day», Ray Hymans «Guide to cold reading, WikiHows «Cold reading», eller kjøp Ian Rowlands «The full facts book on cold reading».)