Sånn for å illustrere et og annet poeng i ting jeg har skrevet (bl.a. «ondskapen» her) om media, marginal religion og stereotyper: I dag er det 30 år siden massedrapene og masseselvmordene i Jonestown. I den forbindelse ble jeg oppringt av en vennlig og skrivende journalist fra P4. Stakkaren stilte et «enkelt» spørsmål og fikk […]

Sånn for å illustrere et og annet poeng i ting jeg har skrevet (bl.a. «ondskapen» her) om media, marginal religion og stereotyper: I dag er det 30 år siden massedrapene og masseselvmordene i Jonestown.
I den forbindelse ble jeg oppringt av en vennlig og skrivende journalist fra P4. Stakkaren stilte et «enkelt» spørsmål og fikk et kvarters forelesning til svar. (Kortversjonen av nittiminuttersvarianten studentene mine fikk.) Jeg vet at sånt ikke er så lett å følge, og har dårlige erfaringer med resultatet. Og det eneste oppfølgingsspørsmålet ga meg bange anelser: «kan det skje her?»
Hypotetisk kan det meste skje, men en ekstremt sjelden foreteelse under betingelser som gjør det enda mindre sannsynlig tilsier ikke at det er noe man behøver tenke på. Men selvsagt kan ting skje. Også i Skandinavia. Rent hypotetisk. Men veldig usannsynlig.
Når noen stiller spørsmålet «kan det skje her», eller «hva skal man være på vakt overfor», er det en svært stor fare for at sektstereotypier rår og vil prege resultatet: Ond og gal sektleder, uskyldige og intetsigende ofre, og relevansorientert i retning «en mulig fare for deg
Selv om resultatet ikke er fullt så ille som tittelen antyder, er artikkelen Masseselvmord: Det kan skje her ikke helt det jeg ville ha frem nei.
Det hadde kanskje vært bedre å bare henvise til den engelske Wikipedia-artikkelen. Den er ikke så verst.