Falske flagg, sanne løgner

Alle som har brukt litt tid på fora der konspirasjonsteorier om samtiden formidles og utvikles, vil ha lagt merke til den relativt store rollen diskusjoner og analyser av bilder spiller. I dette CRASSH-foredraget ser filmmakeren og filmviteren David Hickman nærmere på fenomenet i en bredere analyse av visuell kultur og politisk mistillit.

Konspirasjonsteorier mellom sekulær skepsis og religiøs frelse

Siden den meget produktive Stef Aupers er verten der jeg befinner meg for øyeblikket (og dessuten gruppeleder i mitt utvalg), kan han jo få orde i mindre byråkratisk anledning. Her fra forelesning hos CRASSH:

Les mer »

Et rykte vil ha det til at … (CRASSH-foredrag)

Når det er vanskelig å få tilgang til offisielle nyheter, eller for den saks skyld når man allerede av ulike grunner ikke stoler på den slags, så brer ryktevirksomheten om seg. Slike rykter kan, som vi har vært innom før være av nokså ulik kvalitet.

Det er også et av temaene i dette foredraget i Cambridges Conspiracy and Democracy-prosjekt.

Les mer »

Holocaustfornektelse og fornekteres strategier. Deborah Lipstadt hos CRASSH.

Holocaustbenektelse oppsto som en smakløs øvelse på ytterste høyre for å rehabilitere sitt politiske prosjekt. Nå om dagen finnes et utall versjoner «revisjonisme» for ulike publikum, ikke ulikt andre konspirasjonsteorier.

Les mer »

Amerikanske konspirasjonsteorier (Uscinski og Parent hos CRASSH)

Den hittil største akademiske konferansen om konspirasjonsteorier, konspirasjonsteori-teorier og konspirasjonstroende ble arrangert den ene av de to «Joe»-ene under – Joe Uscinski. Sammen skrev de én av de mest tilgjengelige og grundige innføringene i samfunnsvitenskapelig forskning på konspirasjonstenkning og holdninger, American Conspiracy Theories.

Les mer »

Konspirasjonskultur i Putins Russland

Jeg har tidligere kort nevnt Timothy Mellys argument for postmodernismen som et resultat av blant annet sikkerhetspolitikk:

Han viser hvordan hemmelige tjenesters virke og politikk med skjulte midler skaper grobunn for både den politiske konspirasjonskulturen og en gjennomsyrende pessimisme når det gjelder muligheten for å skaffe pålitelig kunnskap om hva som egentlig foregår. ”Postmodernismens” epistemiske nihilisme (eventuelt ”epistemisk nagende tvil og endeløse selvopptatthet”) har dermed hemmelige tjenesters virke i kald krig og global politikk som et av sine utgangspunkt.

Melley henter alle sine eksempel fra amerikansk hold. I foredraget under gjør Peter Pomerantsev noe beslektet for Russland. Men fokuset er helt annerledes: han kobler det kaotiske, delvis lekende, «postmoderne» i russisk konspirasjonskultur til en bevisst bruk politisk strategi for å fremme usikkerhet, politisk kynisme og styrke regimet.

Analyser av eliters bruk av konspirasjonstenkning er ikke legio, og fjernsynsmannen gjør en del interessante grep i et (ikke-akademisk) foredrag som også er meget underholdende.

Løgnen og problematikken bak: Hagemeister om Sions vises protokoller

Sions vises protokoller, løgnen som ikke vil dø, inspirerer fortsatt en lang rekke mennesker verden over, norske inkludert. Noe av årsaken er at skriftet er rettet mot tilbakevendende moderne problem og gir enkle intensjonsforklaringer basert på konspirasjonsstereotypier.

Du har lest det meste av det enkle før. Men for å plassere skriftet i kontekst og få analysert innholdet, kan man gjøre langt verre enn å lese noe av Michael Hagemeister. Eller man kan høre på ham forelese over temaet. Når man kommer forbi introduksjonen til foredraget under, er det en virkelig behagelig opplevelse.