Elefantene i rommet
For de fleste i Norge er, i den grad de er kjent med det i det hele tatt, behandlingen ved Betaniasenteret i Malvik kjent gjennom kritiske oppslag i VG og Dagbladet etter at en forskningsrapport nettopp ble offentlig.
For oss som befinner oss i nabolaget er det litt annerledes. Her har pressedekningen med et par unntak vært alt annet enn kritiske til tilbudet. Den har isteden helst dreid seg om triste pasienter. Eller man har psykologer som tilhører samme retning som Malvikbehandlerne og har kritiske merknader til rapporten. (Poengene deres står, når de har noe for seg, jevnt over allerede som forbehold i den rapporten de kritiserer, men pyttsann.) Artikler, intervjuer og leserbrev går i samme retning, og alle sammen later til å være av den oppfatning at tilbudet bør bestå.
Jeg forstår hvorfor. Og jeg har ingen problemer med å forstå pasientenes fortvilelse. Men jeg er som selv den tregeste vil ha oppfattet likevel av en annen oppfatning. Og jeg mener rapporten og responsen på den klart styrker at det terapeutiske rommet de vil bevare er bebodd av noen elefanter forkjemperne, deri inkludert nær hele lokalpressen, notorisk overser. […]
