KUDOS for Robert Merton

Forskning og vitenskap har en del sentrale normer og er avhengig av dem. Akkurat hva de er, hvordan de kan og bør se ut i praksis kan diskuteres (og det blir de). Og det kan diskuteres hvor godt de blir fulgt, og i hvilken grad en del ser seg frie til å ignorere dem helt. Jeg ble minnet på det her da jeg plukket frem igjen noen av Robert Mertons klassiske essays om vitenskapssosiologi. Ikke som motgift til en del av dagens verste eksesser innen relativistiske ”Science and Technology Studies”, men fordi Merton alltid har vært en glede å lese når jeg først har gjort det. Og fordi jeg satt og fiklet litt med norske forskningsetiske retningslinjer for humaniora og samfunnsfag. Det slo meg nemlig at på tross av alderen og det tidvis lite problematiserte hos opphavet er det mye av Merton igjen. Siden jeg personlig er tilbøyelig til å mene at det primært er Mertons allmenne bruk av ”organisert skepsis” som vitenskapelig norm som ligger nærmest skeptikerbevegelsens skepsis, tenkte jeg det kunne være et påskudd til å ta opp titteltemaet i bittelitt bredde. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Stikkord: , ,