Vitenskapsbasert medisin i media og politikk (JREF-forelesning 10)

Suvereninger kommer i mange ulike farger og fasonger. I riktig «gamle dager» (1970-tallet) var de amerikanske høyreekstremister og eksplisitte rasister. Men idéene morfet kvikt, og finnes nå i et utall former, for alle farger og multiple livssyn.

Les mer »

Fallgruver i forskning (JREF-forelesning 9)

Det er fryktelig mange ting som kan gå galt i forskning. Harriet Hall tar for seg noen av dem, helst sånt som er tilknyttet medisin og alternative behandlingsformer.

Tilbakevendende myter i alternativbehandlinger – og mer til (JREF-forelesning 8)

Sommeren har gått over i pausemodus i Trondheim, og sommerferien er over. Men Skepsis sommeruniversitet fortsetter. I dag tar Harriet Hall oss gjennom blant annet en rekke godt kjente, tilbakevendende myter og tankefigurer («zombiememer») i alternative behandlinger.

Velbekomme.

Løgnen og problematikken bak: Hagemeister om Sions vises protokoller

Sions vises protokoller, løgnen som ikke vil dø, inspirerer fortsatt en lang rekke mennesker verden over, norske inkludert. Noe av årsaken er at skriftet er rettet mot tilbakevendende moderne problem og gir enkle intensjonsforklaringer basert på konspirasjonsstereotypier.

Du har lest det meste av det enkle før. Men for å plassere skriftet i kontekst og få analysert innholdet, kan man gjøre langt verre enn å lese noe av Michael Hagemeister. Eller man kan høre på ham forelese over temaet. Når man kommer forbi introduksjonen til foredraget under, er det en virkelig behagelig opplevelse.

Energetisk "medisin" (JREF forelesning 7)

At mennesket har en esoterisk «energikropp» tilknyttet den fysiske, at sykdommer skyldes ubalanser eller blokkeringer i denne energien, og at universet er gjennomstrømmet av samme vitalenergi er nokså nært «hard orthodoxy» i alternativbevegelsen skriver Chris Partridge i The Re-Enchantment of the West. Harriet Hall gir her en medisiners presentasjon av noen viktige trekk ved «energetisk medisin».

Naturopati og urtemedisin (JREF forelesning 6)

Sommerferien er over, men Skepsis sommeruniversitet fortsetter med forelesningene.

Mistenksomme sinn: konspirasjonsteorienes kognitive og sosiale psykologi

Rob Brotherton har skrevet den mest tilgjengelige og best oppdaterte innføringen i de siste årenes psykologiske forskning på konspirasjonstenkning, nemlig boken Suspicious Minds. Hvis du er litt interessert i hva denne forskningen sier, og hvordan man nå plasserer konspirasjonstenkning i forhold til menneskelig psykologi generelt, uten alt for mye teknisk sjargong og vanskelig diskusjon så er dette boken for deg.

Han er kanskje ikke fullt så gnistrende en foreleser som skribent, men dette gir et lite blikk på noen typer funn, også enkelt presentert:

Homøopati nok en gang (JREF forelesning 5)

Det er lett å gjøre seg morsom på vegne av homøopati. Det har vi gjort før, og skammelig nok gjør vi det sikkert igjen.

Men i dag lar vi Harriet Hall undervise litt saklig. Skepsis sommeruniversitet gir deg:

Fra Dan Brown til Donald Trump: konspirasjonsteorienes fortsatte appell

Michael Butter har skrevet en av de aller mest interessante kulturhistoriske analysene av amerikansk konspirasjonskultur de siste årene. Boken, Plots, Designs, and Schemes, er samtidig Butters professoravhandling og dermed utgitt i en akademisk serie som (selvsagt) gjør den alt for dyr for de fleste.

Boken er kanskje litt for dyr, men en bitteliten bit av innholdet er dekket i begynnelsen av dette foredraget, der han blant mye annet tar for seg hva som er konspirasjonsteorienes appell (og når), og litt om hvorfor tesen om at vi lever i konspirasjonsteorienes tidsalder er gal. Deretter går han inn på selve materialet, og det er som vanlig en nytelse å følge hans spesifikke analyser.

Les mer »

Akupunktur (JREF forelesning 4)

Akupunkturen er full av hull skriver Scientific American nylig i en populærvitenskapelig gjennomgang. Edzard Ernst tar for seg postulerte virkningsmekanismer etter at «energetisk medisin» møtte medisinsk diskurs med forutsigbart resultat. Og legger til at vi vel ikke trenger så mange fantasifulle virkningsmekanismer når vi ikke finner noen pålitelig effekt.

Vi fortsetter altså med JREFs minikurs om alternativ medisin, hvor Harriet Hall i forelesning 4 snakker om akupunktur.

Fortelling i helsekommunikasjon

Kommunikasjon er mer enn formidling av fakta og metodene som skapte dem. Mennesket er et fortellende vesen. Vi tenker gjennom fortellinger, der mennesker gjør, opplever og føler. Liz Neely, leder for The Story Collider, snakker her om den sentrale betydningen av fortelling i helsekommunikasjon.

Paperet er her, med følgende oppsummering/teaser:

From public health campaigns to clinical settings, medical professionals must recognize, understand, and intervene in people’s most vulnerable moments. It is emotionally charged work, with the highest of stakes. Failure to connect with individual patients, other health care professionals, and communities can sabotage treatment, erode trust, and increase human suffering. Storytelling is a powerful tool for patients and providers alike to give voice to their experiences, confront illness and mortality, and connect knowledge to action. The dialogues created by storytelling are an essential component of effective, humane medicine.

Kiropraktikk (JREF 3.forelesning)

Den australske kiropraktoren Bruce Walker vil reformere kiropraktikken. Nærmere bestemt vil han ha vekk en del unoter, falske løfter, anti-vitenskapelig propaganda og fremme bedre praksis som del av et evidensbasert helsevesen. Vi ønsker lykke til.

At det nok (som vi vet) er en del motbakke kommer frem bare ved en nærlesning av teksten hans. For den som ikke kjenner til motbakkene byr vi på forelesning tre i JREFs alternativmedisinkurs, der Harriet Hall tar for seg kiropraktikk.

Vitenskapsformidling går stort sett greit, men …

Vi som driver med forskning er ofte opptatt av hvor vanskelig det er å kommunisere forskning til «allmuen». Og når vi får offentlige kontroverser (eller «manufaktroverser») på felt der vitenskapen synes klar, kan vi fort sentrere diskusjonen rundt hvordan vi kan kommunisere vitenskapen bedre. Det siste er alltid en god idé, men vi kan fort begå den vanlige tabben å tenke at uenigheter skyldes andres mangel på kunnskap. Det er litt mer komplisert enn som så.

Siden det meste av handlingsrelevant forskning faktisk formidles noenlunde greit, må vi forstå et større bilde når ting går galt, skriver Dan Kahan i On the Sources of Ordinary Science Knowledge and Extraordinary Science Ignorance:

Cases of persistent controversy over decision-relevance science don’t stem from defects in public science comprehension; they are not a result of the failure of scientists to clearly communicate their own technical knowledge; nor are they convincingly attributable to orchestrated deception, as treacherous as such behavior genuinely is. Rather such disputes are a consequence of one or another form of disruption to the system of conventions that normally enable individuals to recognize valid science despite their inability to understand it. To preempt such disruptions and to repair them when they occur, science must form a complete understanding of the ordinary processes of science recognition, and democratic societies must organize themselves to use what science knows about how ordinary members of the public come to recognize what is known to science.

Paperet er en forutsetning når Kahan i dette foredraget snakker om hva som skjedde i forbindelse med HPV-vaksinen i USA:

Hva er "komplementær og alternativ medisin"? (JREF 2.forelesning)

I første forelesning i JREFs serie om alternativ behandling snakket Harriet Hall om hva som kjennetegner vitenskapsbasert behandling. I denne forelesningen snakker hun om det som definitivt ikke faller inn under betegnelsen: «KAM».

Utfordringen med feilaktige forestillinger

Det er ikke så veldig rart at vi har feilaktige forestillinger om verden. Å få det riktig er mye vanskeligere. Men det er problematisk når folk fastholder dårlig begrunnede forestillinger i møtet med langt bedre begrunnede. Og det gjør vi. Hardnakket.

Hvorfor gjør vi det, og hva kan vi gjøre med det?

En av dem som har jobbet en del med den typen spørsmål er Dartmouths Brendan Nyhan. Jeg møtte ham på en konferanse i fjor, hvor han bidro med både interessante paper og innsiktsfulle kommentarer. Jeg har latt meg inspirere av undervisningsopplegg han har laget og forskningsfeltene hans fortsetter å interessere. På en konferanse nylig addresserte han The Challenge of False Beliefs (fullversjon, pdf), med vekt på politikk og helsevesen.

Andre bidragsytere vektla i noe større grad effektiv kommunikasjon, et annet tema for Nyhans forskning, mens han selv her ser nærmere på hvordan «false
beliefs become politicized, disseminated, and integrated into individual belief systems and
the role of elites and the media in that process». Paperet tar imidlertid for seg bredden i forskningen, noen av de sentrale spørsmål som er stilt og en del tentative svar. Slik sett er det et strålende utgangspunkt for å få et lite blikk inn i et felt som bør interessere svært mange.

For den som ikke er fullt så interessert i å lese, så finnes konferansen tilgjengelig på nett. Her er Nyhans fremføring: