HAARP.jpgOppfinnergeniet Nikola Tesla (1856-1943) er blitt en gjennomgangsfigur i mange konspirasjonsteorier. I en verden med kriser og krig er det ikke uventet at noen stiller spørsmål om årsakene. Skyldes det bare tilfeldigheter, økonomisk egoisme og kortsiktig politikk? Eller ligger det en grandios plan og avansert teknologi bak? I Per Aslak Ertresvågs konspirasjonsbestselger, «Makten bak makten», påstås at noe av forklaringen er et stort senter som brukes til å kontrollere vær og tanker. Vi snakker rett og slett om HAARP, en mystisk masteskog i Alaska. Og det kobles selvfølglig til Tesla, som «Tesla-teknologi». Få ting er lenger unna sannheten.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 3.12.2006)


Rykter om amerikansk utprøving av UFO’er og hemmelige supervåpen har versert lenge. Hvem som gjør hva med dette, og hvor, varierer imidlertid fra tiår til tiår.

I de seneste årene har tendensen vært å tillegge prosjektet HAARP i Alaskas ødemark en sentral rolle. Det hele dreier seg i følge konspirasjonsteoriene om en radikalt alternativ teknologi, og den serbiskfødte elektroingeniøren Nikola Tesla (1856-1943), en av historiens store og omstridte oppfinnere, blir ikke uventet knyttet til teoriene.

Man skal ikke ha lest mye om mannen før man ser at Tesla er en personlighet av de sjeldne. Han står bak rundt regnet 700 patenter, mange knyttet til elektrisitet og radiotelegrafi, fra vekselstrøm til trefasestrøm. Det er ikke vanskelig å støtte den norske biografen Per Ottesen[1] i at Tesla hadde intelligens og oppfinnerevner utover det vanlige. På mange måter var han ”for langt foran sin tid”. Dermed ble ikke så få av hans ideer og visjoner avvist i hans samtid, rett og slett fordi få forstod hva han snakket om, selv når han var på rett spor.

Som så mange genier hadde han en vanskelig og voldsom personlighet. Og han var ikke lite av en eksentriker. Vi ser dette bl.a. i hans fascinasjon for alt fra å mate duer til kommunikasjon med utenomjordiske. Muligens var det fordi de begge ble oppfattet som moderne trollmenn som få forstod, at det gikk rykter om at Tesla og Einstein skulle dele Nobel-prisen i 1915[2].

Selv om han muligens kan ha fortjent det, var Tesla antagelig for omstridt og for mye av en som gikk mot strømmen. (Og da ikke bare rimelig bokstavelig talt innen elektrofaget. ) Han elsket å sette ekspertene til veggs ved å løse ”umulige” teknologiske utfordringer. Flere ganger ser han også ut til nære et bevisst ønske om å provosere ved å påstod epokegjørende oppdagelser, som å utvikle antigravitasjon. Det var ikke så farlig om han ikke leverte varene, bare han fikk autoritetene til å vri hoder og hender i angst for at han igjen ville klare å få dem til å få skjegget i postkassen.

FBI og Teslas notater

En av grunnene til at Tesla ofte trekkes frem i konspirasjonsteoriene er at han påstod at han hadde oppfunnet en «dødsstråle» som kunne ødelegge 10 000 fly på 50 mils avstand, og utslette en hær på en million mann ”i et eneste blaff”[3]. Og med sitt banebrytende arbeid innen radiokommunikasjon, vekselstrøm, neonlys og kraftoverføring (han utviklet bl.a. trefaseteknologien), og brede interesse for aliens, nye energikilder og strålevåpen, er det ikke underlig at historiene om hva han egentlig drev med vokste. (Allerede i hans levetid gikk det f.eks. rykter om at han egentlig var en marsboer og var kommet til jorden for å dele deres energihemmeligheter med oss.)

Dermed var det ikke annet å vente enn at myndighetene ønsket å sikre seg hans notater da han døde under den andre verdenskrig. Hvis Tesla virkelig satt innen med oppskriften til avgjørende supervåpen, var det FBI’s plikt å skaffe seg dette før japanerne eller tyskerne, for ikke å si kommunistiske geriljaledere i hans tidligere hjemland Jugoslavia.

Siden man den dag i dag ikke kan gjøre rede for alle disse notatene, må spørsmålet om Tesla var på sporet av noe etterprøves mer indirekte: Har USA den type supervåpen – dødsstråler som virket over store avstander – som Tesla snakket om?

En måte å vurdere dette på er ved å se på historien. Siden 1943 har USA vært involvert i flere av de største krigsinnsatsene verden har sett, enten vi snakker om Stillehavskrigen, Korea, Vietnam eller rett og slett den kalde krigen. Men i hele denne perioden har de alltid brukt, eller truet med å bruke, helt andre våpen enn Teslas. Ved flere anledninger ville supervåpen kommet svært godt med, og da spesielt noen med færre bieffekter enn kjernefysiske sprengladninger. Selv ikke Reagans ”stjernekrigsprogram” involverte noe som kan minne om dødsstråler. Det er rett og slett ikke mulig å vise at det man litt enkelt kan kalle for Tesla-våpen har vært i bruk i USA.

Nå skal riktignok rykter ha det til at det såkalte «Philadelphia-eksperimentet» som skal ha fått en båt til å forsvinne i løse lufta fra havnen i Philadelphia senhøstes 1943 kan knyttes til Teslas oppfinnelser. Men som så mye av myten om Tesla ender også dette i bløff. Hele historien kan knyttes til en serie brev fra spøkefuglen Carl M. Allen som påstod han selv hadde sett det hele fra et skip i nærheten.

Teleportering og usynlighetsteknologi er dermed fortsatt science fiction, på linje med antigravitasjon og dødsstråler.

Bruker HAARP ”Tesla-teknologi”?

Når noen så i dag likevel blåser liv i Teslas påståtte teknologi, knyttes dette fort til noe som går under det litt kryptiske navnet HAARP.

HAARP er i følge seg selv et offentlig finansiert forskningsprosjekt som studerer ionosfæren (High-Frequency Active Auroral Research Project), og det er plassert i ødemarken i Alaska. I følge konspirasjonsteoriene skal det i hemmelighet egentlig ha utviklet en kjempemessig dødsstråle, basert på oppfinneren Teslas notater, som FBI altså stakk av med etter hans død i 1943.

Litt avhengig av hvilke konspirasjonsteorier man støtter seg til driver HAARP også egentlig med en maskin som kan styre været, lage jordskjelv, lage et hull i atmosfæren og/eller kommunisere med UFOer, eventuelt skyte dem ned, eventuelt mate dem med spebarn. Eller styre våre tanker[4].

Men forestillingen om at HAARP skal basere seg på teknologien utviklet av Tesla, er det rett og slett vanskelig å finne støtte for, om man nå faktisk ser på hva Tesla selv skrev om elektromagnetisme og trådløs teknologi.

Tesla argumenterte nemlig iherdig for at trådløs overføring i selve jordoverflaten var langt bedre enn å bruke lufta eller påståtte reflekterende lag i atmosfæren. Han angrep rett og slett tanken om eksistensen og effekten av det som i dag kalles for ionosfæren. Dette er den delen av jordatmosfæren som strekker seg fra ca. 80 til 500 km over bakken. Radiokommunikasjon generelt, og HAARP utnytter (som navnet antyder) ionosfæren som reflektor for radiobølger.

Fordi denne delen av atmosfæren består av ioniserte ledende lag (noe som blant annet også er med på å skape nordlyset), kan den reflektere elektromagnetiske bølger og dermed muliggjøre radiooverføring over lange avstander. Radiobølger som sendes fra ett sted på jorden treffer ionosfæren som reflekterer dem til mottakere på bakken i samme vinkel tilsvarende langt unna.

I stedet for å fremme supervåpen og tankekontroll er HAARP et forskningsprosjekt på ionosfæren og nordlys, fornuftig nok plassert i Alaska. Prosjektet har sin egen webside som ikke legger skjul verken på hvordan anlegget ser ut, eller hvordan de gjør sin forskning.

Og kanskje er det nettopp det at man er så åpen som gjør at noen ser sammenhenger. For det er nå engang slik at den ene masteskogen minner om den andre, enten vi snakker om kraftforsyning eller kommunikasjon. Siden Tesla satte opp store master, er det ingen tvil om at hans anlegg har likheter med HAARP. Men påstanden om at dette prosjektet er basert på Tesla er vanskelig å forsvare siden han selv gikk så hardt ut mot ionosfæren.

Tesla mente som nevnt rett og slett at den enten ikke fantes, eller var uten betydning: «…there is no Heaviside layer [ionosfære], or, if it exists, it is of no effect.«[5]. HAARP opptrer altså ut fra forutsetninger som er stikk i strid med Teslas. Det er faktisk vanskelig å finne forskningsprosjekter som i mindre grad baserer seg på Teslas teorier, selv om de sikkert, som det meste av moderne teknologi, er avhengige av vekselsstrøm.

Denne type misforståelser i konspirasjonsteoriene antyder at miljøene som fremmer påstandene i liten grad er opptatt av å lese Teslas egne skrifter, eller mangler kompetanse til å forstå hva han snakker om. I stedet fungerer navnet som et mantra eller ikon for å gi sensasjonelle konspirasjonsteorier et snev av troverdighet. Og ikke minst gjør dette det mulig å slippe unna å henvise til spesifikke og kjente teknologier, for ikke å si testbare teorier.

Samtidig er det ikke til å komme fra at Tesla faktisk omtaler en dødsstråle som kan minne om de bildene vi kan se av HAARP’s skog av antenner.

Tesla som ikon og inspirator

Siden FBI[6] nå engang var involvert i å fjerne alle papirer og planer fra hotellrommet han døde i, er det opp til den enkelte å spekulere i hvor langt han egentlig drev det. Men selv om Tesla utvilsomt kan ha vært Carl Barks modell for Petter Smart, betyr ikke det automatisk at han hadde helt samme evner.

Likevel er det ingen tvil om at troen på at han hadde gjort radikale oppdagelser vokste på seg med stor energi. Og påstod eksperter og myndigheter at noe var umulig, hadde man et trumfkort i bakhånd: Umulig for dere kanskje, men ikke for Tesla!

Teslas eksentrisitet og interesse for alt som var umulig, gjorde at legenden fort også ble bisarr.

Han ble av mange en beleilig figur å ty til for å øke troverdigheten i ulike fortellinger om UFO’er og utenomjordiske. Det bør dermed ikke overraske at noe som kalte seg ”Interplanetary Sessions Newsletter” drøyt ti år etter hans død inviterte til et møte for å koordinere et besøk fra selveste Romfolket 20. juni 1957. Bak invitasjonen stod tre personer. Den første var George van Tassel, kjent for boken med den talende tittelen ”I Rode a Flying Saucer”. Den andre var George King som stod i direkte telepatisk kontakt med de utenomjordiske. Og den siste, Margaret Storm, var forfatter av den okkulte Tesla-biografien ”Return of the Dove”, etter sigende basert på tekster hentet fra en radiosender oppfunnet av Tesla i 1938 for interplanetarisk kommunikasjon.

Snaue to uker senere kom det frem at marsboerne snart ville ha storskalaoperasjoner i Washington, New York og for så vidt Nord-Amerika generelt. Men selv om marsboerne tydeligvis trakk seg ut av dette prosjektet, ble det til gjengjeld avslørt at Tesla egentlig var fra Venus, men var blitt plassert på jorda som baby i 1856 i et avsides område i det som nå er ”Yogoslavia” (sic)[7].

Det hører også med at elektikerenArthur Matthews i ”Wall of Light: Nikola Tesla and the Venusian Spaceship” kan fortelle om deres mange reiser til nærliggende planeter. Og at Tesla i 1970 fortsatt var i live, som alien.

Nå er det sjelden noe godt argument bare å liste forbindelser mellom ulike personer og grupper. Men det bør nok antyde at det å trekke frem Teslas navn nok ikke lenger i særlig grad kan brukes til å etablere troverdighet. Til det er retningene som på ulike måter har knyttet seg til Teslas påstått hemmelige teknologier for fulle av løse påstander og pussige teorier. Dette strekker seg fra troen på antigravitasjon (UFO-observasjoner er selvsagt ikke noe annet enn den amerikanske regjerningen som prøver ut Teslas teorier) til at aliens og Atlantis-beboere går i blant oss i dag.

Koblingen mellom Tesla og alternativbevegelser fortsetter likevel med uforminsket kraft, som en perpetuum mobile. For å antyde noe må vi dermed nevne sentrale bøker. De forteller sin egen historie om hva dette har utviklet seg til.

En av de mest kjente Tesla-tilhengere er Wiliam Lyne[8] som har skrevet tre bøker som kan kalles for klassikere:

* Tesla’s Hidden Space Propulsion System and the Conspiracy to Conceal It»
* ”Pentagon aliens”
* ”Occult Science Dictatorship: The Official State Science Religion and How to Get Excommunicated”

Tim Swartz er ikke snauere når han viser i «The Lost Journals of Nikola Tesla: Haarp – Chemtrails and Secret of Alternative 4» at Tesla egentlig var en inkarnert atlantisk ingeniør og grunnlegger av en «fremtidsby» i Sør-Amerika.

Men dette har ikke bare vært rimelig eksentrisk og uskyldig. Den japanske sektlederen Shoko Asahara er av de som har næret en sterk interesse for Tesla. Han bygde opp en egen hær, drev forskning på giftgass og bakteriologiske våpen og omsatte for flere hundre millioner dollar. Kanskje ikke uventet mente han å stå i kontakt med aliens. En måned etter det alvorlige jordskjelvet i Kobe i 1995, reiste han til Tesla-museet i Beograd for å få tak i hans jordskjelvgenerator, eller telegeodynamiske maskin.

Ettersom sektens planer om å ta verdensherredømmet var blitt alvorlig svekket av jordskjelvet, mente Asahara at dette måtte skyldes elektromagnetiske eksperimenter av et av de store japanske industriselskapene, eller av en fiendtlig innstilt regjering som var ute etter ham.

Siden han ikke fikk tak i noen jordskjelvmaskin i Beograd, måtte han bruke andre metoder. Asahara ble dømt til døden for å spre nervegass i Tokyos tunnelbane, der tolv personer døde og 5500 ble skadet.

Mistenksomhet som bevis?

Det er selvsagt ingen grunn til å slå alle som snakker om Tesla-teknologi i hartkorn med Asahara. Men i den grad man bruker påstander om Tesla for å begrunne eller sannsynliggjøre konspirasjonsteorier, må man kunne vente spørsmål om hva man baserer påstandene på. Det hjelper ikke med generelle formuleringer om radikal teknologi der navnet Tesla anvendes som et mantra.

Skal man kunne få troverdighet for dette, må man vise at man kjenner til hva Tesla faktisk stod for. Man må videre kunne sannsynliggjøre at noe av at dette brukes i dag, og i hvilke sammenhenger. Og ikke minst hvorfor så revolusjonerende teknologi i så fall ikke brukes enda mer synlig i hverdagen – den må jo ha et enormt kommersielt potensiale. Eller rett og slett som avskrekking overfor terrorister og uberegnelige diktaturer.

For problemet er i mindre grad å vurdere hvorvidt hans angivelige oppfinnelser brukes i hemmelighet, enn å begrunne hvorfor de – hvis de finnes – i så fall ikke brukes i full offentlighet. Skal man argumentere med troverdighet for at myndigheter og hemmelige selskaper bedriver gigantiske prosjekter som HAARP for å påvirke og kontrollere vesentlige deler av vår hverdag, krever det mer enn rykter og retoriske spørsmål.

Påstander om radikalt ukjente våpen som brukes for å nå mål som konspirasjonsteoriene ikke blir enige om hva egentlig er, må kort sagt bevises med mer enn mistenksomhet og masteskoger.

Noter

[1] http://www.ufo.no/index.php?q=metaparser.php&aar=1989spesial Per Ottesen – Oslo 28. august 1989.

[2] Til og med på forsiden av New York Times, 6. november 1915

[3] Per Ottesen – Oslo 28. august 1989.

[4] http://www.rotten.com/library/conspiracy/haarp/

[5] Se “Tesla — The True Wireless”. et gjenopptrykk av hans artikkel i juni 1919 i ”Electrical Experimenter”, ref. .http://www.borderlands.com/newstuff/research/teslahaa.htm

[6] Sammen med OAP, Office of Alien Property (Etaten for innvandreres eiendeler)

[7] Hentet fra oppsummeringen i ”The Life and Times of Nikola Tesla – Biography of a Genius” av Marc J. Seifer, Carol Publishing, 1998

[8] Interesserte kan se noe av dette på http://members.tripod.com/~lyne4lyne/