Tradisjonsoppfinnelse

Publisert: 09.05.2008 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

sacredtradition.jpgAlle religioner har en gang vært nye, og all tradisjon har en gang blitt konstruert. Ofte har den blitt konstruert med en forhistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Siden ingenting lages helt ut av løse luften kan det likevel være noen små fnugg av realitet i det. Eller mer.

Uansett er «tradisjonalisering» en viktig del av mange forskjellige former for selvpresentasjon, og ikke minst for religiøse tradisjoner. Og det er det The Invention of Sacred Tradition tar for seg i bredden. Med artikler som spenner fra Scientology og Castaneda til Det nye testamentet og Zoroaster – for ikke å snakke om tibetanske «oppdagelser» av Buddhas skrifter og rosenkreuz-tradisjonen og mye mer – er det virkelig snakk om en bok som viser hvor altomfattende tradisjonalisering er.

Det er solide akademiske artikler med tidvis morsomt, men alltid interessant innhold. Men interessen er muligens på et geek-nivå over det vanlige, selv for denne bloggen. Selv om jeg nok holder en knapp på at Chris Partridges artikkel om Sions vises protokoller er mest velskrevet og flyter best, sier min indre geek at Michael Stausbergs artikkel om oppfinnelsen av Zarathustra som forfatter er den kuleste.

For ytterligere å promotere venner og kjente (og gamle lærere) vil jeg påstå at Einar Thomassens artikkel om nytestamentlig kanon ligger høyt der oppe også. Det er kanskje den som vil fenge flest allmennlesere ved siden av Mikael Rothsteins artikkel om Scientology, og hvordan L.Rons skrifter stadig utvides og endrer seg selv etter hans død.

Men det er noe jeg savner. Emnet er for det første relativt teoretisk fattig angrepet. Det er dermed lite som binder temaene sammen og få overgripende perspektiv. For det andre er det en aldri så liten plage med den underteksten av unnskyldning fordi de ikke følger et innsideperspektiv som preger flere av artiklene. (Definitivt ikke Einars!) Og for det tredje er det på et eller annet snodig vis blitt slik at presentasjonen ofte er ganske kjedelig. Siden stoffet ikke er kjedelig, og idéen bak boken strålende, kunne jeg nok tenkt meg en hardere hånd fra redaksjonen når det gjaldt fremstilling. (Ingen av dem pleier være det spor kjedelige.)

Uansett skulle det med 13 empiriske kapitler som dekker bredde i religiøs (og antireligiøs) autoritetsfiksing og tradisjonstriksing (for å late som om det har Skepsisrelevans) gjennom historien ha noe for enhver interessert.

Spesielt for oss geeks som synes det er verdt det bare for å høre en mulig bakgrunn til at mormonere døper sine forfedre (eller er opptatt av Egypt), eller hvordan det har seg at Zarathustra etter lang tid ble «forfatter».

James R. Lewis & Olav Hammer (red.)
The Invention of Sacred Tradition.
Cambridge University Press 2007, 306s.