VG følger i dag opp gårsdagens sak om homøopati. Rektor ved Norsk Akademi for Naturmedisin og andre får lov til å klage sin nød over at hvem som helst kan kalle seg homøopat. Så spørs det hvor gode grunner det er til å sertifisere en pseudovitenskapelig behandling som ikke har noen effekt. NAN-rektoren hadde strengt […]

VG følger i dag opp gårsdagens sak om homøopati. Rektor ved Norsk Akademi for Naturmedisin og andre får lov til å klage sin nød over at hvem som helst kan kalle seg homøopat.

Så spørs det hvor gode grunner det er til å sertifisere en pseudovitenskapelig behandling som ikke har noen effekt. NAN-rektoren hadde strengt tatt ingen, utenom det at han syntes det var problematisk.

Jeg kan imidlertid prøve å komme på noen.


For eksempel kan man muligens redusere frekvensen av at folk som aldri burde behandle andre mennesker får sette opp en bestemt business hvor det er målsetningen.

På den annen side er jeg usikker på i hvilken grad en utdanning som ikke har yrkesetikk nok til å sørge for at de teorier de underviser i holder vann (pun intended) og de behandlinger de utdanner folk i faktisk virker vil være noen god garantist for at uegnede holdes ute fra praksis. (Det er uansett et problem – det er sannelig én og annen velsertifisert lege som nok burde vært noe mindre brukt i pasientbehandling.) Og de som vil det, kan alltids kalle seg noe annet enn «homøopat» om tittelen skulle bli beskyttet.

Dessuten har jeg en vag tilbøyelighet til å tro at tilbud og etterspørsel vil føre til at de mest mellommenneskelig inkompetente ikke klarer livnære seg i bransjen. For dem er det ikke så mange institusjonelle beskyttelsesmekanismer som virker. Da gjenstår mest problemet at de formidler en behandling for det meste som ikke virker for en ting.

Et annet poeng med å beskytte tittelen kan være at de med bedre utdanning muligens vil være mer tilbakeholdne med å anse homøopati som løsning på mer alvorlige medisinske problem, og at de vil kunne ha en utdanning som gjør at de er i stand til å gjenkjenne noe slikt. Jeg kan godt tenke meg at dette faktisk vil kunne utgjøre en forskjell innimellom.

Jeg likevel gjerne se en undersøkelse av holdninger og handlinger blant ulike typer homøopater. Det er mange forskjellige holdninger blant dem, men det virker som om f.eks. anti-vaksinasjonsholdninger er svært godt representert også blant dem med lengst utdanning. De britiske, ofte journalistiske undersøkelsene – de akademiske undersøkelsene er svinebundet av etiske reglement som hindrer kunnskapsproduksjon på slike felt – som er utført, later til å vise at homøopater jevnt over ikke tar de forbehold deres etiske reglement tilsier når de gir medisinske råd. (Jf. Canard Noirs tidligere nevnte skriverier.)

Det er sikkert andre grunner også, uten at jeg kommer på dem i øyeblikket. Men jeg ble ikke så veldig imponert, hverken over NAN-rektoren eller mine egne forsøk på begrunnelser.

Og da har jeg ikke tatt opp det skinn av offentlig godkjenning av teorier og behandlinger som ligger i beskyttelse av tittel.

Så jeg vet sannelig ikke om det er så veldig med beskyttelse av tittelen homøopat. Med den spredningen i praksis svært mange har måttet legge opp til etterhvert for å livnære seg, er det vel et spørsmål om ikke svært mange heller vil være «helhetsterapeuter» uansett…

Oppdatering

Kimball Atwoods lille artikkel i forbindelse med amerikanske debatter om beskyttelse av naturopat-tittelen har noen relevante poeng.

(PS. Litt pirk: I følge VG er det slik at

På nettsamfunnet skepsis.no er det derimot publisert flere artikler som tar for seg å motbevise effekten av blant annet homeopati.

Skepsis.no er vel ikke akkurat noe nettsamfunn, og jeg kan umiddelbart ikke huske at vi har noen slike artikler. Derimot er det nok – spesielt på bloggen – som lenker til forskning som konkluderer med at homøopati ikke virker. Men å «motbevise effekten»… )