UFO hos FBI: Gammelt nytt og gammel bløff

Publisert: 10.04.2011 - Skrevet av: Asbjørn Dyrendal

En gang i verden skrev Skepsis ikke så rent lite om ufologi. Det gjør vi ikke lenger. Jeg satser på at fenomenet tar seg opp litt igjen, hvis ikke blir det vel til at vi glemmer det helt. Dermed hjalp det i det minste bittelitt at Nettavisen tok opp temaet i dag. Anledningen er noen «sensasjonelle» funn i FBIs frigitte arkiv. Dessverre er det nokså traurige greier, på tross av innledninger av denne typen:

I et notat som er adressert til FBI-direktøren, avslører spesialagent og leder for FBIs feltavdeling i Washington i 1950, Guy Hottel, at etterforskere i Det amerikanske luftforsvaret har «funnet tre såkalte flygende tallerkener i New Mexico». … I hver av dem var det tre kropper med menneskelig form, men kun tre fot høye.

Det viser seg nemlig nokså fort at det ikke stemmer så godt, ikke engang med dokumentet.

Nettavisens Thomas Paust starter saken med noe som virker å være en aldri så liten misforståelse når han knytter påstanden om tre flygende tallerkener til denne lokaliteten:

I flere FBI-notater blir det tilsynelatende avslørt at flere «flygende tallerkener» landet i den amerikanske byen Roswell i New Mexico før 1950.

Det éne av to notater han henviser til er riktignok knyttet til Roswell, men der var det få aliens rapportert. Tvertimot fortelles det at

The disk is hexagonal in shape and was suspended from a balloon by a cable … the object found resembles a high altitude weather balloon

Det var altså ikke det siste, men noe sterkt relatert. Meldingen Nettavisen trekker frem er alt annet enn noe nytt og hemmeligholdt, men høyst velkjent.

Hva så med rapporten om tre kræsjede tallerkener med tre fot høye aliens inni? Det notatet lyder også velkjent:

Even though the Aztec story is more pitiful than the Roswell legend, which at least involves some physical evidence, elements of Aztec still remain in popular UFO culture. On May 31st and June 1st, 1998, on the nationally-syndicated radio programs Dreamland and The Art Bell Show, noted UFO researcher Linda Moulton Howe described a secret FBI memo from March 22nd, 1950, written to J. Edgar Hoover himself. Memo author Guy Hottel, of SAC, described an investigator’s report of a flying saucer recovery in New Mexico, with mention of three saucers, three-foot tall bodies, metallic cloth, and bandaged alien bodies. The crash was supposedly due to interference from high-powered radar.

Alle detaljene fra Nettavisens historie virker å være på plass og kilden, Guy Hottel, er den samme. Snarere enn å være noen nyhet har dette notatet altså vært kjent siden senest 1998.

Dette er også en kjent historie. Som Paust ganske riktig noterer, men tilsynelatende ikke tenker videre over, skjedde det ikke noe mer med rapportene om disse oppsiktsvekkende «funnene»: Hottel fant det ikke nødvendig å sjekke nærmere.

Hvorfor ikke, hvis dette skulle være så skjellsettende? Det kunne jo for eksempel være fordi det var nokså stort fravær av troverdighet eller bevis. Hvis han hadde gått lenkene tilbake til primærkildene, ville han også fort oppdaget at folkene bakom den kjente Aztec UFO-bløffen hadde en viss forhistorie, og ikke minst en nokså lukrativ plan: De brukte «alien teknologi» som retorisk salgsmiddel i en oljeletingssvindel.

The Aztec UFO Hoax was the work of Variety columnist Frank Scully who was hoaxed by two con men, Silas M. Newton and Leo A. Gebauer. … Newton and Gebauer were involved in oil exploration finance schemes. Their hoax was perpetrated to get investors. They claimed they had built a machine that would find oil and natural gas deposits using alien technology. J.P. Cahn of the San Francisco Chronicle had some of the «alien» metal tested and determined it was aluminum. Cahn’s account of the phony alien ship appeared in True magazine in 1952. Several people who had been swindled by Newton and Gebauer came forward. One of their victims, Herman Glader, a millionaire from Denver, pressed charges and the pair was convicted of fraud and related charges in 1953.

En underholdende og mer lineær beskrivelse av hele historien finnes under den talende tittelen Play it again, scam. Den viser også utdrag fra hvordan svindelen ble grundig avslørt av en forbilledlig gravende journalist i 1952. (Dekket i Time samme år også.)

Jeg anbefaler Nettavisen å skrive om den reelle saken bak også, og gjerne holde frem journalisten John P. Cahn som et lite forbilde. I «verdens mest lettlurte land» er det kanskje like greit å vise frem lureriet som å styrke det ved å trykke gammelt tøys og juks som om det var reelle nyhetssaker.

(Tips via Illu på forumet.)