Multikunstneren og kjellervennen Carl Abrahamsson er et aktivt menneske. Ved siden av blant annet fotokunst og musikk, er han også redaktør og forfatter når det passer seg. Og med sitt høye aktivitetsnivå, rekker han også innom mange forskjellige mennesker. Intervjuboken Olika människor handler om en lang rekke ulike mennesker hvis fellestrekk først og fremst er […]
Multikunstneren og kjellervennen Carl Abrahamsson er et aktivt menneske. Ved siden av blant annet fotokunst og musikk, er han også redaktør og forfatter når det passer seg. Og med sitt høye aktivitetsnivå, rekker han også innom mange forskjellige mennesker.
Intervjuboken Olika människor handler om en lang rekke ulike mennesker hvis fellestrekk først og fremst er kreativitet, dernest at de befinner seg et stykke utenfor mainstream. Over trettien intervjuportretter finner vi et skjønnsomt utvalg mennesker som Ralph Metzner, Genesis P-Orridge, Dian Hanson, Kenneth Anger og Mark McCloud. Påskuddet mitt for å skaffe boken var en kombinasjon av Calles bilder og som faglig alibi at Steven Johnson Leyba, Adam Parfrey og Michael Moynihan også er intervjuet.
Og intervjuene er jevnt over gode og interessante. Det er interessante mennesker med egne prosjekt og tanker på kanten av (eller på kant med) mainstream-samfunnet. De slipper til med sitt eget, men blir også loset pent over til de tema forfatteren vet han må ha med.
Som regel har jeg tenkt når jeg var ferdig at det godt kunne ha vært noen sider lenger. Man får på ingen måte følelsen av at menneskene er uttømt etter de ti-femten sider de har fått hver seg. De forteller om kunst, musikk, filosofi, motkultur, religion, psykedeliakultur, porno og politikk i skjønnsom – og ikke alltid like vakker – forening. Det er noe av poenget med å stå utenfor, at det betyr noe, og at det betyr noe annet enn det som er akseptert. (Uten at jeg f.eks. synes det gjør Moynihans tradisjonalisme mer appetittlig.)
Intervjuobjektene er i varierende grad kontekstualisert og introdusert med forfatterens egen penn, og det kunne det gjerne vært mer av. Han inkluderer mange tema og store felt ved hjelp av spørsmål og svar alene, men det hadde sjelden skadet om han bød på litt mer av sine egne observasjoner og sammendrag innimellom. Hans egen penn er mer enn god nok.
Jeg fikk meget leselige og lesverdige intervjuer med faglig sett interessante mennesker, og dermed det faglige alibiet dekket. Sånn sett er jeg godt fornøyd. Men litt flere bilder kunne jeg da veldig godt ha tenkt meg. Ett oppslagsbilde på hver (selv om de er gode) rynkes det litt på nesen over.
Skepsis-relevansen? Eh… Må det være noen? OK – det er kanskje en slags marginalia. Og handler om motkultur. Eller noe sånt. Gøy er det i alle fall.
Carl Abrahamsson
Olika människor.
Bokförlaget h:ström – Text & kultur 2007. 351s.
ISBN 978-91-7327-021-2