Enten det skyldes klimautviklingen eller utenomjordiske er sommeren ikke helt over, i hvert fall om vi skal dømme etter de seneste observasjonene av Ogopogo, Kanadas svar på Nessie.

Nettavisen kan fortelle om noe så dramatisk og besnærende i en innsjø som to lange … krusninger.

En turist hevder han har filmet det som kan være Canadas versjon av Loch Ness-monsteret. Det 30 sekunder lange filmopptaket ble gjort da han besøkte innsjøen Okanagan i British Colombia.

Det fine med filmopptak er jo at man kan se motivet. Og det er liten tvil om at dette er en svært presis gjengivelse av en sjøorm.

Det er i det hele tatt uvanlig å se noe som mer opplagt viser det motivet som er så kjent og kjært for alle som elsker dette vesenet, slik det fremgår av følgende youtubevideo av Ogopogo.

Vi snakker med andre ord om en uskarp, ustødig og kornete video av det berømte hva som helst, enten det nå måtte være brytninger over en grunne eller beverkoloni på bærtur. Og har man først tatt film av hva-som-helst er det jo svært nærliggende for fotografen og media å slå det opp som et monster.

For hva ellers kan det være som beveger vannet i en innsjø?

Det hjelper at fotografen vet hva dette ikke er.

– Det var ingen bølge, sier Richard Huls til The Vancouver Sun.

– Størrelsen og det faktum at de (krusningene) ikke beveget seg parallelt med bølgene fikk meg til å tro at det måtte være noe annet, sier Huls.

Ogopogo er altså Canadas versjon av det skotske sjømonsteret «Nessie» i innsjøen Loch Ness. Den første registrerte vitneobservasjonen av det angivelige sjømonsteret i Loch Ness, ble gjort allerede for 1500 år siden, melder ABC News.

At denne observasjonen ikke var i Loch Ness, i tillegg til at hva ABC News har i tankene er helgenbiografien til Sankt Brendan der målet ikke er å drive zoologiundervisning, men å vise Guds makt over monstrene, nevnes ikke.

Hvordan vet så fotografen i vår tid at det ikke er noen bølge? Jo, fordi «krusningene ikke beveget seg parallelt med bølgene».

At litt kryssende bølgefenomener ikke er uvanlige siden vind og strøm sjelden synkroniserer klokkene kommer ikke akkurat fram i noe motspørsmål. Det omtales heller ikke at en fotograf som har fått øye på noe som er er … pretty big i vannet ikke holder fokusen på dette bigge, men panorerer fram og tilbake slik at bildet blir enda mer flyktig og uskarpt enn i utgangspunktet.

Av 30 sekunders videopptak er over halvparten ute av fokus eller vekk fra motivet. Og det tas ikke noe nytt og lengre opptak med stødigere hånd.

Den mest opplagte forklaringen er at fotografen ikke vil at noen skal kunne se hva denne seneste utgaven av hva-som-helst faktisk kan være.

Og at været tillater en ny agurkhøst. I hvertfall om man installerer nok lys i drivhuset – og holder kameraet med én hånd i sidevind.