Vitenskapelig artikkel støtter tankefeltterapi – eller kanskje ikke.

Publisert: 01.02.2011 - Skrevet av: Rolf Marvin Bøe Lindgren

Forskning er ikke så lett.

Det foregår en debatt om tankefeltterapi for tida. Jeg er med i en TV-serie om TFT som begynner på TVNorge 6. februar, og forskning.no har brakt et par artikler om dette.

Så, jeg ble spurt av forskning.no om jeg hadde lest den siste artikkelen som viser at TFT virker. Det hadde jeg ikke; jeg har strengt tatt lagt den ballen død – psykologer trenger ikke forholde seg til TFT på noen annen måte enn avvisende. Men etter å ha sett på linken etpar ganger, bestemte jeg meg for å se på artikkelen likevel. Og jeg ble ikke skuffet

Vitenskapelige tidsskrifter starter gjerne fordi noen forskere er interessert i et tema. Barnepsykologi, f.eks. Eller krisebehandling. Også inviterer man mennesker med forskjellige perspektiver på fenomenet til å skrive vitenskapelige artikler. Noe mer uvanlig er det at tidsskrifter ikke tar for seg et fenomen, men metoder for å studere det med. Dette er i utgangspunktet ikke veldig suspekt, en lovende men uferdig metode kan trenge et tidsskrift for å få diskusjon i gang.

Det er litt mer suspekt når hensikten med et tidsskrift mer åpenbart er å promovere en metodes fortreffelighet uten å diskutere selve metoden kritisk.

Tidsskriftet denne gang heter International Journal of Emergency Mental Health; artikkelen heter Treatment of PTSD in Rwandan child genocide survivors using thought field therapy. Det er åpenbart et tidsskrift for kriseintervensjoner. Det høres jo litt definitivt ut i tittelen: Som om dette skulle være selve tidsskriftet for slikt. Jeg holder dog en knapp på at The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention kanskje er selve tidsskriftet sånn sett, utgitt av International Association for Suicide Prevention som det er – det er et av WHO sine tidsskrifter. WHO er under FN, og FN er politikk. Så bevares, det er lov å være uavhengig. Man kan være misfornøyd med redaksjonell linje eller valg av tematikk eller politiske føringer. Så man gir ut sitt eget.

International Journal of Emergency Mental Health gis ut av Chevron Publishing. Medlemmene av Association of Traumatic Stress Specialists får tidsskriftet som en del av medlemsskapspakka, og hvem er med der? Vel, ser man på FAQ-en deres er TFT ikke langt unna (sammen med en rekke andre alternative metoder av det mer eksotiske slaget), og under Links får man sannelig kontakt med en profesjonell tilbyder. Det er veldig kort link mellom informasjon og kommers her. Er det nødvendigvis galt? NEI. Kan man noe som man kan tjene penger på, så gjør man det. Men da er det viktig at det man gjør når man sprer informasjon har høy kvalitet. Dette er tennene hesten skal kjennes på, for å si det sånn.

Så hva står det i Rwanda-artikkelen?

Jo, 50 barn blir lært opp i å ta på akupunkturpunkter på seg selv mens de tenker på traumene de har vært utsatt for. Dette fører til at de raskt viser bedring på forskjellige objektive mål.

Så hvordan viser dette at TFT virker?

Vel, det viser ikke at TFT virker.

Hvorfor ikke?

Fordi det ikke blir sammenlignet med noe annet. Disse barna følges opp over et år, og daglig behandling med TFT blir et rituale på sykehuset. De sammenligner ikke med et annet sykehus hvor man bruker jukse-TFT. Da kunne man funnet ut om det var noe ved TFT som virket, eller om det bare var, som man må anta fra det man ellers vet, at barna ble fulgt opp hele tida.

Dette er ikke et vitenskapelig eksperiment. Det tilfredsstiller ikke minstekrav til et vitenskapelig eksperiment. Derfor er tidsskriftet som godtok og publiserte artikkelen, ikke et vitenskapelig tidsskrift.

At tidsskriftet kan nåes via Medline hjelper ikke. Å være registert i Medline er ikke noe kvalitetsstempel, det skal ingenting til for å bli registrert der. Man må kunne lese vitenskap. International Journal of Emergency Mental Health er helt åpenbart ikke et vitenskapelig tidsskrift.