I agurksesongen var vi velsignet med mye gammelt nytt, deriblant hårfunn fra yeti, eller i det minste den indiske varianten av det angivelige vesenet, mande barung. Vi håpet på det beste – hva ville være kulere? – men noterte i rettferdighetens navn at: Tidligere «hårfunn» av Bigfoot og lignende har inkludert teppefiber, hundehår og mye […]

I agurksesongen var vi velsignet med mye gammelt nytt, deriblant hårfunn fra yeti, eller i det minste den indiske varianten av det angivelige vesenet, mande barung.
Vi håpet på det beste – hva ville være kulere? – men noterte i rettferdighetens navn at:

Tidligere «hårfunn» av Bigfoot og lignende har inkludert teppefiber, hundehår og mye annet. … Den som lever får se om saken overlever agurktiden.

Vel. Resultatene fra hårprøven er inne, og vi gir ordet til dem som gjorde oss oppmerksom på saken i første runde, BBC:

Scientists in the US who have examined hairs claimed to belong to a yeti in India say that in fact they belong to a species of Himalayan goat.

Det skremmer selvsagt ikke en sann troende:

«While these results are discouraging, it does not affect my firm conviction that there is a yeti-like creature out there,» he said. «It has been seen too often for it to be dismissed as nothing more than a myth.»

Så sant som det er sagt.
Faktisk kan det sies sterkere: Geitehårene er tross alt fra en type geit som ikke har noe der å gjøre – den er fra Himalaya. Den har sikkert ikke gått på egen hånd – det er derfor åpenbart noe yeti har hatt med seg ned på turen fra fjellet!
Spørsmålet er om det er mat eller noe mer… kinky på gang?

I mellomtiden har «japanske forskere» nylig oppdaget *gisp*yeti-fotspor i snøen i Himalaya.
Det er en trist historie om ensomhet å lese i snøen: ingen geitespor ved siden av…
(Via bl.a. Neurologica.)