Vi har tidligere vært innom analyser som antyder at 2012-apokalyptikken er stadig mindre apokalyptisk og mer et motkulturelt fenomen i tråd med større deler av alternativkulturen. Vi så i forrige runde én av mine utmerkede masterstudenter studere den kristenfundamentalistiske resepsjonen og varianten av denne kulturen.
Den har både tydelige fellestrekk med og store forskjeller fra hovedsiden av fenomenet. Under streken tar en anen av mine utmerkede studenter, Thomas Holme, for seg noen skikkelser og sider ved 2012-apokalypsen, som det esoteriske og psykedeliske, og ser hvordan forventninger om forvandling og katastrofe står i forhold til hverandre.
2012-apokalypsens usynlige autoritet – en analyse av 2012-fenomenets progressive og katastrofale aspekter.
Introduksjon
Datoen 21. desember 2012 er blitt et synonym for apokalypse[1] i alternative kretser, som er da langtellingskalenderen til mayafolket nullstilles og starter om igjen, skriver historikeren Mark Van Stone (2011, s.23). «Enden» på langtellingskalenderen har i senere tid blitt tolket som en kosmisk transformasjon, eller et drastisk skifte i perspektiv, av profetiske personligheter. De har liten, eller ingen kunnskap om mayafolket (Van Stone 2011, s.23). Til tross for dette ble mayafolkets langtellingskalender en hjørnestein i det vi idag kjenner til som 2012-fenomenet.
2012-fenomenet har hentet betydelig inspirasjon fra psykedeliske guruer, som forfekter å ha mottatt åndelig viten ved bruk av psykoaktive stoffer (Hoopes 2011, s.39). Josè Argüelles (1939-2011) og Terence McKenna (1946-2000) var i hovedsak de som gav liv til det vi idag kaller 2012-fenomenet. McKenna var meget opptatt av psykoaktive stoffer, og mente psykedeliske opplevelser gav ham profetisk innsikt i menneskets åndelige utvikling (Defesche 2008, s.17). På 1960-tallet eksperimenterte Argüelles også med psykoaktive stoffer, som var en kilde til profetisk inspirasjon for ham også (Defesche 2008, s.40). De var begge overbevist om at 2012 representerer en bevissthetsapokalypse, eller en ontologisk transformasjon av menneskets sinn (Defesche 2008, s.15, 21).
2012-fenomenet har og sterke røtter i vestens esoteriske diskurs[2], hvor individets åndelige opplevelser er det sentrale (Hoopes 2011, s.40-41). Både det esoteriske og de psykedeliske opplevelsene omhandler subjektive erfaringer som ikke er falsifiserbare, slik som åndelige åpenbaringer, kanaliseringer, visjoner, drømmer, eller intuitiv spekulasjon (Hoopes 2011, s.42).
Antropologen John W. Hoopes (2011, s.40-41) mener landskapet til 2012-fenomenet er todelt. Det er de som forventer massive ødeleggelser, og de som forventer et metafysisk skifte. Hovedsakelig er det metafysiske skiftet relatert til endringer i bevissthet, og jeg mener bevissthetsendringer er hoveddiskursen til 2012-fenomenet. Dette stammer fra psykedeliske opplevelser og esoterisk virkelighetsforståelse.
Jeg vil vise hvordan det esoteriske og psykedeliske gjør 2012 til en apokalypse som omhandler en universell åndelig transformasjon av individets bevissthet, hvor katastrofer er symptomer på det metafysiske skiftet, og ikke årsaken til endringene.
Videre vil jeg vise hvordan de som fokuserer på katastrofe demonstrerer en eksoterisk tolkning av det esoteriske. For dem peker profetiene til ødeleggelse og ikke åndelig endringer. Hvis de anerkjenner åndelige endringer, så er de sekundære i forhold til ødeleggelse, og muliggjøres på grunn av massive ødeleggelser.
I siste omgang ønsker jeg å kommentere på det brede spekteret av aktører som assosierer seg til 2012-fenomenet, men som har lite med hoveddiskursen til 2012-fenomenet.
For å snakke om alt dette har jeg valgt to nettsider som materiale; 2012rising.com og december212012.com. 2012rising.com er en blogg som drives av Bruce Fenton. Han har et esoterisk forhold til 2012-apokalypsen. Jeg har valgt ut materiale hos Fenton som demonstrerer det esoteriske ved 2012-fenomenet. Jeg har også hentet materiale fra David Wilcock, som Fenton har hentet en del inspirasjon hos, for å utdype hvordan det esoteriske universaliseres.
December212012.com drives av John Kehne[3], som forventer massive ødeleggelser i 2012. Nettsiden reklamerer for overlevelsesutstyr, og Kehne presenterer 2012-apokalypsen som en dommedag. Jeg har valgt ut materiale hos Kehne som demonstrerer hans katastrofetenkning, og vil vise hvordan dette fungerer i forhold til Fenton og Wilcock sine perspektiver.
Først vil jeg klargjøre noen av begrepene jeg bruker. Jeg vil i hovedsak omtale det åndelige, bevissthet, eller sjelelige, som det transcendentale[4]. Når jeg skriver 2012-fenomenet, så er det helhetlige konseptet jeg omtaler. 2012-diskursen er sosial interaksjon, og produksjon og tolkning av mening i henhold til 2012-fenomenet, slik lingvisten Norman Fairclough (2001, s.20) definerer diskurs. Når jeg bruker betegnelsen 2012-apokalypsen så omtaler jeg selve hendelsen som forventes av aktørene.
Det transcendentale og den personlige erfaringen
Bruce Fenton mener 2012-apokalypsen er en åndelig oppvåkning, hvor mennesket vil forenes med det transcendentale. Han beskriver seg selv som en åndelig søker, en skribent, et medium, og mener han er synsk (FentonWelcome). Både det esoteriske og psykedeliske er fremtredende hos Fenton. I en video (FentonMaya) snakker han om DMT[5] og solstormer, hvor 2012-apokalypsen blir et psykedelisk fenomen. Faktumet at små andeler av DMT er å finne i hjernen til mennesket og andre pattedyr (Burchett&Hicks 2006, s.236), spiller en større rolle for Fenton enn det vitenskapen antyder. Han mener massive solstormer i 2012 vil påvirke hjernekjemien til mennesket, slik at store mengder av DMT vil utløses. Ifølge Fenton vil en massiv og kollektiv psykedelisk opplevelse lede til en ny tidsalder, hvor det ukjente er avdekket og en ny forståelse vil regjere.
I videoen presenterer Fenton 2012-apokalypsen som en av flere apokalypser. Vår tidsalder betegner Fenton som den femte tidsalderen, hvor han refererer til aztekerne sine fem soler (Van Stone 2011, s.26, 29-30). Dette er vel og merke Fenton sin egen omtolkning av aztekerne sin mytologi om de fem soler. Ifølge Fenton var de tidligere fire tidsalderne tilknyttet de fire elementene (ild, jord, vann, og luft) og naturkatastrofer, mens den femte tidsalderen mener Fenton styres av det ikke-fysiske, eller et ukjent element. Dette ukjente elementet kobler Fenton til DMT og dets tilstedeværelse i hjernen til mennesket. Enkelt forklart mener Fenton at det transcendentale vil synliggjøres av 2012-apokalypsen.
Individets opplevelser, enten psykedeliske eller esoteriske, er grunnlaget for viten om det ukjente hos Fenton. Han er opptatt av erfaringen som den subjektive opplevelsen av det transcendentale gir. Dette tydeliggjør Fenton når han snakker om DMT som 2012-apokalypsens katalysator. Denne katalysatoren gjør den individuelle opplevelsen til en uniformert opplevelse, hvor erfaringen som høstes av subjektet gjelder alle. 2012-apokalypsen gjør det personlige til noe kollektivt. Religionshistorikeren Olav Hammer (2004, s.333) forklarer at den personlige opplevelsen av det transcendentale ofte ansees som en grunnleggende kilde til viten, og ofte inntas det en aggressiv posisjon i forhold til krav om objektiv bevisførsel. Dette finner vi hos Fenton, som mener subjektive opplevelser av det transcendentale besitter en autoritet som overgår den normative vitenskapens empiriske bevis:
«Whether your story is one of UFO’s, ghosts, healing, prophecy or any one of a myriad possible, you are part of a growing family of ‘experiencers’. […] I do not have many beliefs and leaps of faith, my basis for the work I do and projects like this site [2012rising.com] are 100% real actual factual reality based events and information. The sceptics can run their mouths of as much as they like; I am not dealing with simple theories and conclusions of researching others pondering. Psychic powers are real. Supernatural events happen every day.» (FentonEvolution)
Fenton betegner personlig erfaring, og viten derav, som det mest virkelige. I tidligere esoterisk tradisjon var personlig erfaring av det transcendentale de få utvalgte sitt privilegium. Bare de mest verdige hadde tilgang til denne høye visdommen. Hammer (2004, s.339) tar for seg hvordan den moderne esoteriske tradisjonen har vært vitne til en demokratisering av religiøsitet. Det startet med new age-bevegelsen som oppstod på 1960-tallet (Hammer 2004, s.73), hvor individets erfaring, og individets stemme, overgikk ytre autoriteter som ønsket å bestemme hvordan åndelig erfaring skal tolkes. Dette ledet til en subjektiv tolkning av transcendentale opplevelser, som for eksempel kanalisert informasjon. Etter dette demokratiske idealet vil kanalisert informasjon fra transcendentale sfærer aksepteres som sannhet hvis det oppfattes som sant av individet som mottar informasjonen. I det moderne esoteriske perspektivet er opprinnelsen til det transcendentale å finne i selvet, og sannheten er å finne i hver og en av oss (Hammer 2004, s.40). Denne demokratiske oppfatningen av transcendental sannhet gjennomsyrer 2012-fenomenet.
Fenton sin scientistiske omtolkningen av det vitenskapelige skaper en forbindelse mellom det transcendentale og det materielle. Jeg vil se nærmere på hvordan den individuelle erfaringen, til de han kategoriserer som experiencers (FentonEvolution), ekspanderes og blir noe universelt. Jeg vil og vise at dette er noe som gjelder flere av 2012-fenomenets aktører, for å vise at dette ikke bare er Fentons særegne virkelighetsforståelse.
Den scientistiske retorikken – forankring av det transcendentale
Fenton mener 2012-apokalypsen vil synliggjøre det transcendentale, slik han demonstrerer i sin video om DMT og solstormer, hvor det ukjente og skjulte vil avdekkes av 2012-apokalypsen. Det som skjuler det transcendentale beskriver Fenton som et slør i menneskets sinn:
«My research and experience make it clear to me that the veil separating our physical world from the multitude of non-physical dimensions is thinning day by day. That barrier is largely a factor of the human mind, the brain, and the way in which we utilise the two in perceiving and forming our perceptions into our personal worlds.» (FentonEvolution)
Innsikten i den personlige, indre verden er fokuset til Fenton. Han synliggjør dette ikke-fysiske, ved å gjøre det fysisk. Han demonstrerer hvordan det fysiske og ikke-fysiske henger sammen i artikkelen DNA Light Body Evolution 2012 & The Naga Serpent, hvor han forklarer hvordan psykoaktive stoffer eller meditative praksiser skaper kjemiske forandringer i DNA og gjør det transcendentale tilgjengelig som en synlig bølgelengde:
«When certain chemical production within the human body is stimulated (either by hallucinogens or other methods such as meditation) these stimulate certain receptors. A cascade of electrochemical reactions begins within the Neurones of the brain, which then excite D.N.A. causing an increase in its production of light on a visible wavelength.» (FentonDNA)
Fenton bruker her en scientistisk terminologi som et retorisk grep (Hammer 2004, s.236-237), hvor han legitimerer åndelige opplevelser, ved å forankre det transcendentale i verdslige fenomener. Fenton gjør DNA til et knutepunkt mellom det åndelige og det verdslige. Alt liv på jorden bærer på DNA, som gjør DNA til en fellesnevner for liv. Den individuelle åndelige erfaringen universaliseres når det åndelige får en konkret empirisk kausalitet, slik Fenton ser det. Fenton forsøker å overtale leseren om det åndelige sin realitet, hvor den scientistiske retorikken gjør DNA til en konkret og observerbar del av den åndelige erfaringen. Slik dette scientistiske perspektivet presenteres så impliseres det at dette går an å bevise.
Lingvisten Mark Turner (1998, s. 57) forklarer hvordan vi skaper mening ved å blande konsepter på tvers av mentale rom. Mentale rom er små konseptuelle pakker som skapes ettersom vi snakker og tenker, med hensikt om å forstå og handle (Fauconnier&Turner 2002, s.40). Disse mentale rommene kan inneholde all slags konsepter slik som for eksempel tid, giftemål, død, elektrisitet (Turner 1998, s.57), eller DNA, nevroner, og bevissthet. Hos Fenton skapes et mentalt rom hvor det transcendentale materialiseres.
I en annen artikkel, 2012 & Zero Point Consciousness, beskriver Fenton lyset, eller den synlige bølgelengden, som bevissthet: «Consciousness, at its most basic, is coherent light.» (FentonZero). Denne bevisstheten representerer en transcendental realitet hvor det sammenhengende lyset, eller bevisstheten, inneholder informasjon om alt og er sammenhengen mellom alt:
«Within the coherent light is information, a flow of information that relates everything to everything. […] The uncanny way in which this fact matches up to elements of DNA’s characteristics is most notable. […] One thing seems for sure though, and that is that the body is an important by-product of consciousness energy […] I personally find it easiest starting with the idea that everything is pure consciousness energy» (FentonZero)
Når Fenton mener alt egentlig er ren energi i form av bevissthet, så smelter han sammen det personlige med det universelle. Det transcendentale, DNA, kjemiske reaksjoner i hjernen, energi, og bevissthet, blandes i et mentalt rom som forener det transcendentale og verdslige. Turner (1998, s.6) skriver om kilde- og målrom, hvor et mentalt rom er en kilde til forståelse for et annet mentalt rom. Fenton projiserer det transcendentale, en personlig erfaring, over på DNA, kjemiske reaksjoner, og energi, som er noe uniformt for alle mennesker. Han skaper et blandet mentalt rom som gjør den personlige erfaringen til noe uniformt som gjelder alle. Dette mentale rommet gir det transcendentale en agenda og en materiell virkelighet, og det materielle og verdslige får en transcendental årsak.
Den personlige åndelige erfaringen vil nødvendigvis, ifølge denne logikken, være knyttet til det universelle gjennom bevissthet. Fenton skaper en ontologisk metafor når han sier alt er ren bevissthet: universet er bevisst. Metaforen skaper en familiaritet mellom individet og resten av universet via konseptet bevissthet (Lakoff&Johnson 2003, s.26). Når universet blir gjort bevisst, oppstår det en annen ontologisk metafor: Universet er en aktør. Her skapes en kosmisk scene hvor hendelser vil utfolde seg etter menneskelig logikk, siden bevissthet gjennomsyrer alt. Den kosmiske scenen, hvor bevisste handlinger kan skje på et metafysisk nivå, muliggjør et kosmisk narrativ (O’Leary 1994, s.25). Ifølge Fenton sin logikk kan mennesket forstå det universelle gjennom subjektiv tolkning, fordi det er knyttet til alt via bevissthet. For å illustrere dette videre kan vi se på hvilken inspirasjonskilde som Fenton har til disse tankene.
Bevissthetens narrativ.
2012-fenomenets grunnleggende apokalyptiske prinsipper er å finne i denne prosessen hvor individets indre ekspanderer og blir noe universelt. Lingvisten Stephen D. O’Leary (1994, s.28) forklarer at mennesket innehar en narrativ rasjonalitet som skaper sekvens og koherens, så verden rundt oss struktureres og gir mening. Han forklarer at menneskets eksistens styres av konseptene tid og rom, som er a priori mentale institusjoner (O’Leary 1997, s.27), og gjør narrativ tolkning av virkelighet essensielt for mennesket (O’Leary 1994, s.28). I 2012-diskursen blir den narrative rasjonaliteten synlig som en evolusjon av bevissthet. Dette blir ofte presentert som en kosmisk evolusjon, som en evolusjon av bevissthet. Det beskrives til tider og som en utvikling av bevissthet, en noe mer verdslig omtalelse, men det ender alltid opp med tanker om forent bevissthet. Det er denne kollektiviseringen av bevissthet som er det sentrale.
Hammer (2004, s.53) presenterer den moderne esoteriske tradisjonens forståelse av historie som et kosmisk perspektiv. Den moderne esoteriske tradisjonen er på den måten opptatt av evolusjon som en åndelig utvikling, hvor bevissthet og åndelighet kommer i tillegg til fysisk utvikling. Når Fenton sier alt i bunn og grunn er ren energi i form av bevissthet, får individets narrative posisjonering i universet en kosmisk og enhetlig forståelseshorisont (O’Leary 1994, s.25). Individet blir en parallell til alt annet, enkelt sagt. Å proklamere dette, i kontekst av apokalyptikk, skaper et sug etter svar (O’Leary 1994, s.28). Hvor kommer denne bevissthetsenergien fra? Hvorfor finnes denne bevissthetsenergien? Svaret kommer i form av det kosmiske narrativet. Dette innebærer å skape en hellig opprinnelse, eller ende, som er en perfeksjonering av opprinnelse og destinasjon, skriver O’Leary (1994, s.29). Hos Fenton er dette diffust. Han bemerker at alt er ren energi i form av bevissthet, men han sier lite konkret om hva han mener faktisk kommer til å skje i 2012. Det eneste han skriver om dette er «I truly believe that the year 2012 is a central point in a process or the evolution of perception. [sic]» (FentonEvolution), og mener 2012 er da det åndelige vil bli en synlig virkelighet (jmfr. video om DMT og soltormer). Fenton mener 2012 representerer en tid hvor evnen til å kommunisere og observere det åndelige endres drastisk:
«It is my personal conviction that we are approaching a point in mankind’s development where our very ability to perceive background information is changing, quite suddenly.» (FentonEvolution)
Denne bakgrunnsinformasjonen er synonym med Fentons oppfattelse av bevissthetens altomfattende tilstedeværelse.
Tankene Fenton har om bevissthet er inspirert av David Wilcock. David Wilcock er en velkjent navn innen 2012-diskursen. Han mener å ha profetiske evner: «I have had repetitive, ongoing future prophecies […]» (WilcockQuick), og mener et interplanetarisk klimaskifte forårsaker forandringer i DNA. Wilcock er opptatt av det han kaller for bevissthetsvitenskap, og mener alt liv på jorden henger sammen i et bevissthetsfelt (WilcockAbout), som speiler Fenton sin beskrivelse av bevissthet som et sammenhengende lys som er ren bevissthetsenergi. Wilcock mener en kosmisk energi er det som skaper og former DNA (WilcockScientific). Den kosmiske energien kommer fra solen, som Wilcock mener er en bevisst energi. Denne energien stammer fra universets opprinnelse, som Wilcock betegner som Skaperen, eller Gud (WilcockScientific). Dette er grunnlaget for det kosmiske narrativet til Wilcock. Han tildeler denne bevissthetsenergien en plan:
«[…] the universe started as Oneness […] It needed to create. A unified consciousness was a beautiful thing to have, but […] There was no drama, no action, no story. So the universe conceptualized the idea of breaking Itself up into all these parts, knowing that the parts would be able to evolve by their own free will — making their own decisions.» (WilcockScientific)
Wilcock personifiserer universet ved å tilegge det bevisst handling og menneskelig logikk. Narrativet til Wilcock gjør så det ikke-menneskelig kan oppfattes som menneskelig (Lakoff&Johnson 2003, s.33), som gjør universet til noe kjent som mennesket kan forstå på hverdagslige termer, slik motivasjon og ambisjon (Lakoff&Johnson 2003, s.34). Det var enhet, som var alene og kjedet seg, så denne enheten bestemte seg for å skape bevegelse og drama, men dette var ikke den eneste motivasjonen:
«[…] everyone would eventually reunite in a gigantic family reunion in the end. The Great Plan was that at the end of this vast cycle of universal evolution […] an evolution of consciousness and Spirit […] The One Creator knew it would be highly enhanced by this, because all of this wonderful creative stuff would be generated in the transition from «One» to «many,» and again back to «One.»» (WilcockScientific)
Wilcock viser hvordan bevissthet er knutepunktet, og at evolusjon er motivasjonen bak skapelsen. I moderne esoterisk tradisjon er verden ofte et resultat av den kosmiske evolusjonen og ikke en skapelse, hvor åndelighet og bevissthet er det sentrale (Hammer 2004, s.53-54). Igjen viser det kollektive og universelle mennesket seg, hvor vi tilhører en universell enhet. Wilcock sier det og i klartekst da han skriver: «Ultimately, we are the Creator.» (WilcockScientific). På denne måten er det kosmiske narrativet en fortelling hvor mennesket gjøres til det guddommelige. Det esoteriske perspektivet kombinert med den narrative rasjonaliteten skaper et kosmisk perspektiv, hvor individet blir universet.
Hvis vi ser på et annet eksempel fra Wilcock sitt narrativ, hvor han mener solens energi er en kosmisk bevisst energi, så kan vi se hvordan Wilcock projiserer det mentale rommet med bevissthet over på det (ubevisste) universet, og skaper et blandet mentalt rom med et levende univers:
«The Sun basically represents cosmic energy, the true energy of Creation. […] that has qualities of both radiation and intelligence. […] And this is conscious energy that is changing how the planet works, how it functions, and what kind of life it supports. The harmonics of the DNA spiral itself are altering. That’s the real, hidden cause of spontaneous mass evolutions» (WilcockScientific)
Her er bevissthet det mentale kilderommet og det (ubevisste) universet er det mentale målrommet, hvor et blandet mentalt rom skaper en metafysisk forståelse for bevissthet. Både Wilcock og Fenton skaper en virkelighet hvor bevissthet er noe som gjennomsyrer alt. Det subjektive, eller esoteriske, blir gjort til noe objektivt. I likhet med Fenton sin teori om solstormer og DMT, så mener Wilcock at solen i 2012 vil forårsake massive endringer, hvor en radikal utvikling av åndelig kvalitet vil forekomme (WilcockScientific).
2012-apokalypsen er slik en apokalypse som omhandler utvikling av bevissthet, eller åndelighet. Konseptene åndelighet og bevissthet blandes lett og ledig gjennom 2012-diskursen, og henger sammen i det esoteriske perspektivet. Vi kan si at 2012 er en esoterisk apokalypse hvor en kosmisk evolusjon utvider individets subjektive erfaringer og tolkninger, der en scientistisk retorikk forankrer det subjektive i det objektive. Jeg har tatt utgangspunktet i Bruce Fenton, og David Wilcock, og selv om andre aktører vil uttrykke seg på varierende måter, så er hoveddiskursen til 2012-fenomenet bevissthetsendringer.
Den kosmiske evolusjonen skaper bevissthetsendringer er grunnsteinen i 2012-apokalypsen. Selv om det uttrykkes via forskjellige teorier, så er den esoteriske oppfatningen om bevissthetsendringer det som står i fokus. Tanken om slike endringer har eksistert lenge, og har en opprinnelse i tidlig esoterisk tradisjon. Hvordan blir den kosmiske evolusjonen en apokalypse? Hva gir bevissthetsendringer en apokalyptisk kvalitet? Mekanismene som ligger bak dette har med profeti å gjøre. De fleste sentrale aktørene i 2012-diskursen har en profetisk kvalitet, enten de er (selv)erklærte profeter eller ikke, fordi den esoteriske diskursen autoriserer individets tolkning av personlige åndelige erfaringer. Selv om noen vil påstå at deres profetiske evner, kanaliseringer, eller visjoner har mer autoritet enn andre sine erfaringer, så vil de alltid ha en demokratisk holdning hvor individer blir oppmuntret til å sette tillit til sine egne erfaringer (Hammer 2004, s. 340). 2012-diskursen er meget demokratisert, og det virker å være mer samarbeid enn uenighet. Jeg vil nå utforske en del av det profetiske aspektet ved 2012-fenomenet, for å vise hvordan profeti skaper et apokalyptisk scenario ut av den kosmiske evolsjonen.
Det radikale transcendentale – profetisk omstrukturering av den sosiale orden
Ifølge sosiologen David G. Bromley (1997, s.32) sin teori om den profetiske metoden, så er profeti det som skaper apokalyptisk tankegang. Bromley (1997, s.33) skriver at det er profeti som forfekter det transcendentale sin autoritet. Den kosmiske bevisste energien til Wilcock, og den rene bevissthetsenergien til Fenton, er representativt for det transcendentale autoriteten til 2012-fenomenet.
Fenton tar for seg en profeti som han har hentet fra innfødte kulturer i Amerika. Dette er profetien om regnbuekrigerne: «For centuries the peoples of the Americas have expected the coming of a warrior generation» (FentonNew).
Fenton starter med å forklare hvordan de innfødte i Amerika ble utsatt for folkemord og undertrykkelse, hvor dette og industriell ødeleggelse av miljøet markerer nedgangsperiode, som blir tegn på tomhet og kynisme som regnbuekrigerne skal korrigere. Profetien refererer til regnbuekrigerne som en spesiell generasjon. De skal komme og rette verden etter en transcendental logikk. Fenton oppsummerer regnbuekrigerne sine oppgaver (FentonNew):
– Sharing information and experiences that may help wake any still slumbering brethren.
– Peacefully bringing down the corrupt regimes holding sway over our beautiful mother earth.
– Freeing us from the yoke of financial enslavement by ending the central banking system.
– Eradication of the mass marketing of perpetual materialism.
– End obsolescence by design and return to the ‘built to last’ mentality.
– Bring an end to any wholly unnecessary slaughter of innocent creatures of the air, sea and land
– Prevent any further devastation of the few remaining tropical rainforests and ancient woodlands.
– Provide time and opportunity for each being to explore self-contemplation, self-development and spiritual leanings in line wit their own core voice. Certainly as vital to health and happiness as time for education or time to forge a career.
Bromley (1997, s. 35) sier den profetiske metoden er rekonstruksjon av virkelighet, hvor det oppfattes å være er et skisme mellom det transcendentale og det verdslige. Bromley (1997, s.35) forklarer videre at den profetiske metoden er radikal, og vil utfordre og demonisere den offisielle virkelighetsforståelsen som den dominante sosiale ordenen innehar. Fenton beskriver regnbuekrigerne i tråd med den profetiske metoden til Bromley. De skal rydde opp i korrupsjon og kynisme og synkronisere det transcendentale og det verdslige. Det verdslige blir demonisert med begreper som grådig, materialistisk, og destruktivt. Regnbuekrigerne og deres transcendentale logikk er kjærlig, fredelig, og ikke minst åndelig. I tillegg skal de vekke andre ved å spre informasjon, eller misjonere, slik at flere kan våkne opp og delta i kampen.
O’Leary (1994, s.45) bruker konseptet retoriske epoker, definert av John Angus Campbell, for å illustrere hvordan apokalypse blir en symbolsk markør. Campbell beskriver en retorisk epoke som en strategisk og stilisert symbolikk som deles inn i før og etter, som reflekterer en oppfattelse om et kommende skifte i hvordan mennesket forstår seg selv. O’Leary (1994, s.46) sier dette omhandler aktørene sin egen forståelse av historie, hvor symbolikken representerer en kosmisk historieforståelse. Det er derfor en transcendental forståelse av historie, hvor den narrative rasjonalitetens tolkning av historisk tid farges av symbolikken til de troende. Tilhengere av apokalyptisk tro tolker omgivelsene i lys av den forventede apokalypsen, som gjør eksterne og verdslige hendelser til bevis for den kommende apokalypsen (Bromley 1997, s.36).
Profetien om regnbuekrigerne eksemplifiserer hvordan symbolikken til en retorisk epoke fordeles. Før 2012 er verden et sted hvor korrupsjon, grådighet, ondskap, tomhet og materialisme regjerer. Dette har regnbuekrigerne som oppgave å fortære, og etablere nye verdier, som er kjærlighet og omtanke, åndelighet, og miljøvennlig. Fenton nevner ikke 2012 som en konkret markør i artikkelen som omhandler regnbuekrigerprofetien, men det er tydelig at regnbuekrigerne representerer idealene og verdiene som 2012-apokalypsen vil åpenbare. Det blir klart når en ser dette i lys av Fenton sitt fokus på det åndelige, som jeg har demonstrert med sitater hvor han betegner 2012 som en markør i en prosess, hvor det transcendentale vil bli den nye realiteten (FentonEvolution). I artikkelen som Fenton snakker om det åndelige sin fremgang i henhold til 2012, så skriver han om hvordan sitt tidligere liv var tomt og materialistisk:
«For an atheistic capitalist materialist living in a Western nation it took many incredible events to bring this about, and I am still working on my further deliverance from ignorance to this day.» (FentonEvolution)
Han betegner det verdslige og materialistiske som uvitenhet, og det transcendentale som opplysning, og virkeligere enn det verdslige: «Psychic powers are real. Supernatural events happen every day.» (FentonEvolution). Det transcendentale blir plassert som den ytterste autoriteten, hvor det verdslige er bare et resultat av åndelig aktivitet (jmfr. altomfattende bevissthetsenergi). 2012 markerer et skifte for Fenton hvor det transcendentale realiseres, og det verdslige vil bli styrt deretter. Dette finner man igjen hos Wilcock, som mener 2012 er en markering hvor en massiv oppvåkning vil forekomme:
«If nothing else, December 21, 2012 appears to be a focal-point for this mass collective awakening — a true watermark differentiating «before» and «after.»» (WilcockScientific)
Wilcock sier 2012 er markeringen for et skifte, og mener dette er da den transcendentale virkeligheten blir realisert (WilcockScientific).
Skisme mellom det transcendentale og det verdslige gjentar seg og hos Wilcock. Han betegner det verdslige som negativt orientert, som søker å dominere ved å skape frykt, i motsetning til det høyere transcendentale målsettingen, som er kjærlighet og enhet:
«Negative powers on this planet know that in moments of great fear and trauma, a form of hypnosis occurs.» (WilcockScientific)
Han sier universets fragmentering muliggjorde å velge en negativ vei, i motsetning til det positive og kjærlige som enheten representerer (WilcockScientific). Wilcock presenterer et scenario hvor vi segregert fra vårt transcendentale opphav, og dermed oppstår det en krise. Selv om denne krisen er konstruert og planlagt, da fragmenteringen er en del av en kosmisk plan, så er dette en krise som skal medisineres av 2012-apokalypsen. Wilcock mener 2012 er et skifte i dimensjoner som vil bringe oss nærmere enheten, hvor det negative vil opphøre (WilcockScientific). Det vil være et skifte hvor vi vil forstå at vi alle er èn:
«[…] you live in continuing stress, anger, fear and distrust of others. Everything pisses you off and you are addicted to complaining about it. You are compelled to seek thrills, distraction and sexual release, and may be an incredible workaholic. […] Great progress can be made as you let go of your sense of entitlement and expectation that others will serve you, and return to greater self-responsibility and greater openness and kindness to others, since they ARE your Self.» (WilcockScientific)
Fenton beskriver verdenstilstanden som en krisetilstand hvor det åndelige må realiseres, som jeg har illustrert gjennom flere eksempler. Regnbuekrigerne og Fenton sin oppfatning om 2012-apokalypsen posisjonerer den materielle verden som tom og negativ orientert, hvor det transcendentale er fraværende. Bromley (1997, s.34) skriver at krisen er det som skaper apokalypse. Han beskriver krisen som et punkt i historisk tid hvor den sosiale ordenens struktur utfordres, fordi den dominante strukturen oppfattes som en feilvurdering av virkeligheten. Det apokalyptiske svaret på denne krisen er å skape en alternativ struktur basert på visjoner om den nye verdenen som vil etableres etter apokalypsen. Hos både Fenton og Wilcock ser man en symbolsk transformasjon av verden, hvor 2012 er et negativ-positiv balansepunkt, hvor det transcendentale realiseres i etterkant av apokalypsen. Slik skapes en retorisk epoke, hvor apokalypsens transformasjon fjerner de troende fra den verdslige verdensordenen, og plasserer dem i tråd med den transcendentale ordenen (Bromley 1997, s.40).
Når man tenker på apokalypse, så er massive ødeleggelser ofte den første tanken. Opphavet til 2012-fenomenet er esoterisk, og det er en apokalypse som omhandler endringer i bevissthet, realisering av det transcendentale, og omveltning i moral – fra aggresjon, grådighet og egoisme til omtanke, enhet og kjærlighet. Krisen er klar i 2012-aktørene sitt perspektiv, og omveltningen er autorisering av den transcendentale sannhet og moral. Hvorfor finner man da katastrofer blant 2012-fenomenets forventninger? Svaret på dette er apokalyptikken sin radikale strukturering av den sosiale ordenen, og behovet for å se konkrete endringer.
Den komiske apokalypsen – en progressiv tragedie.
O’Leary (1994, s.66) skriver om det apokalyptiske narrativet som et drama, hvor kampen mellom det gode og det onde utspilles, og apokalypsen er kampens utfall. For å illustrere mekanismene i denne kampen bruker O’Leary (1994, s.66) gresk-romerske teatermodeller, tragedien og komedien. I tragedien ender dramaet i lidelse, mens det komiske utfallet har en lykkelig slutt (O’Leary 1994, s.67). Det tragiske og komiske kombineres ofte for å skape et kompleks narrativ, skriver O’Leary (1994, s.67). Han forteller at det tragiske perspektivet fokuserer på offerrollen, hvor det onde renses bort gjennom fortapelse og offer, og legger til at tragedien er deterministisk hvor skjebnen er forseglet. Det tragiske fremmer lidelse som medisin for å gjenopprette det som er moralsk rett, skriver O’Leary (1994, s.68). O’Leary (1994, s.68-69) sier det komiske perspektivet har en åpen ende som muliggjør forandring, og ansees for å være en progressiv modell. Han beskriver komediens løsning som avsløring av feil, som har resultert i onder. Det komiske perspektivet forstår det onde som forfengelighet og falskhet, skriver O’Leary (1994, s.69). 2012-fenomenet inneholder begge disse modellene, som ofte er kombinert i de fleste 2012-aktørene sine narrativer. Komedien er det perspektivet som dominerer, men man finner og de som hovedsakelig presenterer et tragisk narrativ. Jeg vil ta for meg de tragiske perspektivene senere, men først vil jeg se nærmere på det komiske utfall i 2012-apokalypsen.
Fenton presenterer hovedsakelig et komisk perspektiv. Utviklingen han ser i 2012 er en apokalypse som er forandring til det bedre, og har en åpen ende hvor mulighetene er mange. Han sier ikke mye konkret om hva han tror faktisk vil skje i 2012, men mener det er et transcendentalt skifte. Han identifiserer feilen ved det verdslige, som er forfengelig og falsk i form av materialismens tomhet, og mener det transcendentale vil realiseres, bli synlig, og strukturere en ny orden. Fentons video om DMT og solstormer er et klart og tydelig eksempel på et komisk perspektiv. Det er ingen lidelse, eller ødeleggelse, hvor det transcendentale overstyrer det verdslige, og skaper en massiv forandring. Menneskets bevissthet blir forandret for all tid, og det transcendentale realiseres som løsningen på det verdslige sin forfengelighet og falskhet. Apokalypsen, slik den blir presentert i Fenton sin video, inneholder ingen tragiske elementer. Fenton sin deltakelse i 2012-diskursen er tydelig i tråd med komediens prinsipper. Han mener 2012 markerer en omveltning som presenterer en viktig utvikling, hvor verden vil bli en bedre og mer meningfull plass.
Fenton sin video om DMT, regnbuekrigerprofetien, og synliggjøringen av det transcendentale, hvor 2012 representerer en apokalypse som vil forme verden til et bedre sted, gjør dette til en progressiv apokalypse. Religionshistorikeren Catherine Wessinger (1997, s.49-50) lager to kategorier; katastrofal og progressiv millennialisme. Millennialisme er er begrep som generelt sett refererer til en kollektiv frelse som er i tråd med en guddommelig eller supermenneskelig plan, skriver Wessinger (1997, s.48). Begrepet millennialisme vil i denne konteksten, som et generelt begrep, være synonymt med apokalypse. Det er en fullendelse av en transcendental plan, som vil avsløre den transcendentale virkeligheten. Wessinger (1997, s. 49) definerer katastrofal apokalypse som et perspektiv hvor verden oppfattes som gjennomsyret av ondskap, hvor alt blir verre og verre, og den eneste løsningen er total ødeleggelse av verden slik vi kjenner den. Deretter kan den bli skapt på ny slik den burde være. Progressiv apokalypse innebærer en oppfattelse om samarbeid mellom menneskeheten og det transcendentale for å etablere den nye ordenen, skriver Wessinger (1997, s.50-51). Hun legger til at katastrofe kan forekomme i en progressiv apokalypse, i form av verdslig forandring, som tegn på den kommende apokalypsen.
Ifølge Wessinger (1997, s.50-51) har den teknologiske utviklingen, idealene om progresjon, og vitenskapelige funn som har resultert i evolusjonslæren, gjort progressiv apokalypse til noe progressivt som blir sett på som evolusjonistisk. Jeg har vært innom en del av 2012-fenomenets elementer, og evolusjonistisk tankegang er en tydelig karakteristikk. Tanken om fremgang og progresjon er hovedsakelig det som forventes av 2012-apokalypsen. Fenton og Wilcock presenterer apokalypsen som en fullbyrdelse av en åndelige evolusjon, og har et komisk perspektiv hvor apokalypsen er en del av en positiv utvikling.
Samtidig kan progressiv apokalypse inneholde katastrofe, i form av verdslig forandring, som er tegn på den kommende apokalypsen. Disse tegnene mener å underbygge den transcendentale planen. Sosiologen Christopher Partridge (2005, s.284) definerer dette som semiotisk promiskuitet, hvor hendelser, virkelige eller antatte, er tegn på apokalypsens nærliggenhet. Det esoteriske perspektivet forfekter endring av åndelig natur, og sett i lys av den profetiske metoden, så forventes reelle forandringer. Den radikale kvaliteten til apokalypse vil dermed forvente noe drastisk. Katastrofe blir en markør, en manifestasjon, av en radikal forandring. Fenton mener skillet mellom det transcendentale og det verdslige fortynnes i tiden frem mot 2012, hvor han mener 2012 representerer en åndelig oppvåkning. Dette tilsier ikke at katastrofe vil forekomme, men når han begynner å delta i 2012-diskursen som en karismatisk skikkelse, hvor han forfekter direkte kunnskap om hva som foregår i henhold til 2012 og åndelig utvikling, så blir perspektivet hans radikalisert.
Denne radikaliseringen gjør så Fenton tolker både transcendentale opplevelser og verdslige hendelser som tegn på den kommende apokalypsen. I første omgang mener han å ha kommet i kontakt med en maya-prestekonge, som blir kanalisert av hans venninne, Daniella:
«Daniella began experiencing direct contact with a Maya priest king with a profound message to be delivered to mankind. Though she is a very experienced channel, having worked with ascended masters, this was unlike anything she has ever experienced.» (FentonPole)
Fenton mener han selv hadde personlig erfaring med denne maya-prestekongen i 2002, og sier at det var den opplevelsen som gjorde ham interessert i 2012-fenomenet. Navnet til maya-prestekongen er Pakal, som Fenton mener er den samme som Josè Argüelles var i kontakt med: «He [Pakal] has additionally clarified that he was indeed contacting 2012 changes proponent Jose Arguelles. [sic]» (FentonPole) På den måten legitimerer Fenton sin transcendentale kilde. Han mener Pakal har tatt kontakt med ham gjennom Daniella for å gi en beskjed til menneskeheten: «[Pakal] has now returned in 2012 to finally unveil a last message it wants to transmit to humanity.» (FentonPole). Fenton sier ikke veldig mye angående hva Pakal ønsker å formidle, fordi dette vil avsløres i den kommende boken hans. Det Fenton avslører av Pakal sin beskjed, er at det vil forekomme et polskifte, som vil resultere i jordskjelv og lignende verdslige forandringer:
«Essentially what has been relayed suggests to me there will indeed be a pole shift by year end, both physical and magnetic. […] that we were told to expect a world changing event in late March (possibly early April)» (FentonPole)
Dette bekreftes av Fenton i en senere artikkel, hvor han peker til et jordskjelv som forekom i Mexico i mars. Han mener dette bekrefter at hans transcendentale kilde er legitim:
«Clearly this Mexican earthquake was a major seismic event and in late March, thus I have already been proven correct, or rather my source has proven himself to me yet again.» (FentonMarch)
Gjennom et semiotisk promiskuøst perspektiv legitimerer Fenton det transcendentale, hvor det virker som om det transcendentale blir bekreftet av verdslige fenomener. Det vil fange mer oppmerksomhet, og føles mer virkelig enn hvis det er en transcendental forandring som ingen merker uten å ha en personlig transcendental opplevelse. Den personlige erfaringen markeres gjennom katastrofe. Dette kan eksemplifiseres med et utsagn fra Fenton:
«I will be waiting to see if this occurs as obviously it is helpful validation of our source for a wider audience.» (FentonPole)
For Fenton blir katastrofe bokstavelig talt en bekreftelse som skal overbevise de ikke-troende. Katastrofe i den progressive 2012-apokalypsen er det som synliggjør den subtile transformasjonen som styres av det transcendentale. Katastrofe blir satt i en transcendental kontekst, som bevis for de transcendentale forandringene.
For en som ikke er engasjert i en esoterisk virkelighetsforståelse vil katastrofe oppfattes annerledes, hvor katastrofe blir fokuset. Jeg mener det katastrofale aspektet ved 2012-fenomenet opprinnelig er et resultat av ønsket om å få det transcendentale bekreftet i reelle manifestasjoner utenfor individets personlige transcendentale erfaringer. Fenton får sin transcendentale kilde og sin åndelige virkelighetsforståelse bekreftet gjennom katastrofe. Wessingers katastrofale apokalypse omhandler total ødeleggelse, og i 2012-apokalypsen vil total ødeleggelse bli fokuset for de som ikke innehar det esoteriske perspektivet. Det esoteriske perspektivet gir individet evnen til å orientere seg selv i henhold til det transcendentale. Apokalypsen blir en åndelig transformasjon, hvor autoriteten til individet står sentralt. Hva med de som ikke har det esoteriske perspektivet, og ikke tilegnes en transcendentale autoriteten? Fokuset blir da det kollektive, samfunn eller kultur, det som skal transformeres. Hele samfunnet skal gå gjennom en fysisk omveltning. Apokalypsen omhandler fortsatt en åpenbaring eller avdekning, men siden det kollektive er utenfor det personlige og indre, så vil det fysiske bli et sterkere fokus. Apokalypsen antar et eksoterisk perspektiv, hvor samfunn, kultur, og politikk blir fokuset. Katastrofe skal knuse den gamle ordenen, så den nye ordenen kan oppstå. Apokalypsen blir en dommedag hvor det vil falle en dom, og et offer må gis. Den eksoteriske tolkningen av den esoteriske diskursen gjør tragedien til den dominante modellen, hvor komedien får en liten rolle å spille i etterkanten av tragediens offer.
Verdens undergang og angsten – dommedagen.
Nettsiden december212012.com, som drives av John Kehne, har et sterkt fokus på ødeleggelse og overlevelse. Kehne har lagt ut forskjellige artikler, av forskjellige skribenter, som har et åndelig fokus, men selv forventer han massiv ødeleggelse i 2012. I artikkelen Is the world really going to end on December 21 2012? skriver Kehne om hvordan verden vil gjennomgå enorme katastrofer (KehneIs). Han mener ikke 2012 er verdens absolutte ende, men sier at verden vil ta slutt slik vi kjenner den (KehneIs):
«[…] we can be certain that some very dramatic and devastating changes are coming, and these changes will most definitely represent the end of the world “AS WE KNOW IT”. […] These events will come in the form of both natural and manmade disasters as well as social, economic and religious upheavals, and will most definitely effect every living being on the planet.» (KehneIs)
Kehne ramser opp mange forskjellige naturkatastrofer, som vil overgå tidligere naturkatastrofer i intensitet og omfang. Dette legitimerer han med et scientistisk perspektiv, hvor han refererer til solstormer, planeten Nibiru, polskifte, og andre pseudovitenskapelige fenomener, og mener dette er bekreftet av vitenskapelig forskning:
«Science has made reference to a number of possible devastating earthly events such as a Yellowstone super volcanic eruption or a polar shift that could take place in a matter of moments. Other dangers from the sky such as enormous asteroids, increased and violent solar activity, the emergence of Planet X or Nibiru, and the possible devastating effects of a planetary alignment have been well documented and studied by scientists around the world.» (KehneIs)
Kehne bruker en scientistisk retorikk, men det er for å bekrefte katastrofe og ikke en transcendental virkelighet. Forventningene til Kehne er massive ødeleggelser hvor «[…] millions, even billions will die» (KehneIs). Det transcendentale finner man hos Kehne i form av profeti, og en åndelig oppvåkning, men forskjellen mellom Kehne og Fenton er fokuset. Fenton har et personlig forhold til det transcendentale, som Kehne ikke deler med ham. Kehne plasserer den åndelige utviklingen hos andre, og presenterer det som et verktøy for å overleve katastrofe:
«We as human beings are instinctually aware of the coming changes. […] These feeling and signs of utter dread and impending doom will begin to manifest themselves in many ways, and will effect an ever increasing number of people as we get closer to December 21 2012. Some will see this as a spiritual awakening, while other will experience a remarkable ability to foresee coming events through dreams, meditation, moments of déjà vu and gut Instinct.» (KehneIs)
Det åndelige er for Kehne noe som bekrefter katastrofe, og ikke virkeliggjøringen av en transcendental virkelighet. Han nevner i sitatet ovenfor at noen anser dette som en åndelig oppvåkning, men det virker ikke å gjelde Kehne personlig. Det er katastrofe som 2012-apokalypsen omhandler for Kehne. Profeti bekrefter katastrofe og ødeleggelse, ikke en transcendental transformasjon:
«The coming event is very real and has been foreseen and foretold by most all ancient civilizations and religions throughout the world. […] Astrologers call it the coming of the Age of Aquarius which is representative of a cleansing of the earth. […] The Web Bot Project, Nostradamus and many others also have provided us with the necessary signs of coming devastation.» (KehneIs)
Den transcendentale autoriteten man finner hos Fenton og Wilcock er ikke tilstede i Kehne sin fremstilling av 2012-apokalypsen. Den åndelige oppvåkningen er som sagt knyttet til den personlige opplevelsen av det transcendentale. Kehne er opptatt av det globale samfunnet, økonomi, og det sosiale, som representerer det kollektive. Det er en likhet mellom Fenton og Kehne i at de mener verden er umoralsk, som det trengs å gjøres noe med. Forskjellen ligger i at Kehne gjør problemene til en sosiopolitisk krise, mens Fenton gjør det til en krise som omhandler åndelighet. Kehne fokuserer på slik som forfall av grunnloven (KehneMormon), mens Fenton fokuserer på slik som tomhet og materialisme.
Fenton presenterer et esoterisk perspektiv, mens Kehne presenterer et eksoterisk perspektiv. Kehne anerkjenner profeti og åndelighet, men han viser ikke til personlig erfaring med det transcendentale. Det er som sagt ikke det som vil forandre verden, slik Kehne ser det. Han har et eksoterisk forhold til det transcendentale, som er noe de andre kan og vet noe om. Han heller derfor mot katastrofen sin kraft til å forandre samfunnet, hvor det transcendentale bare spiller en rolle i å forutse katastrofe. Det transcendentale er ikke det som skal realiseres. Det er den ideelle sosiopolitiske ordenen som skal etableres etter katastrofene har fjernet det korrupte. I tråd med Wessinger (1997, s.49) sin beskrivelse av katastrofal apokalypse, så mener Kehne at verdenstilstanden har blitt så ille at bare total ødeleggelse vil kunne redde verden. Kehne mener verden er i en håpløs tilstand:
«Our social and moral values are in decline. Our global system of socioeconomic stability is failing at an incredible rate. Our political systems have become increasingly more corrupt and self-serving, and people are suffering and dying in unimaginable ways. I encourage you to step back and look beyond your own personal problems and situations and realize that we exist not as individuals, but as a worldwide community who shares one single planet that is in chaos.» (KehneIs)
Katastrofal apokalypse har og en tendens til å ha en overbærende dualistisk oppfatning, med et markant skille mellom god og ond, skriver Wessinger (1997, s.50). Hun utbroderer med den katastrofale tankegangen sin krigerske holdning, hvor det legges mer trykk på at det er oss mot dem. Fenton mener konspirasjoner forekommer, og han har en fiendtlig holdning overfor verdens regjeringer og den verdslige autoriteten. For eksempel mente han svineinfluensavaksinen var et rituelt offer i form av massedrap, i regi av et globalt diktatorregime (new world order) (FentonForced). Han demoniserer de verdslige maktene:
«Governments suppress freedom, create social ills, curtail democracy and represent elite powers. […] Our current system is leaning far towards being fairly called ‘evil’.» (FentonTruthjuice)
Dette er et sitat fra en selvpromotering Fenton gjorde på bloggen sin i 2011. Han holdt et foredrag om 2012-apokalypsen, hvor et av emnene var Why the world system changes only when you change. Et annet emne var DMT og solstormer, som omhandler transformasjon av bevissthet. Dette understreker at Fenton er opptatt av den personlige og åndelige transformasjonen, som en løsning på ondene han beskriver. Kehne mener og at det er en korrupt maktelite som styrer verden. Denne makteliten forsøker å undertrykke kunnskap om 2012, og forsøker å øke kaoset, slik Kehne oppfatter verdenstilstanden:
«Our continuing insecurities will be intensified by an unscrupulous power base of leaders whose primary goal is to deliberately instill near chaos in the form of social and economic unrest. […] In an attempt to maintain continuos artificial stability and reduce sure and total panic among the general population, entire governments and government-sponsored scientists will become the most adamant critics of the warnings.» (KehneIs)
Skepsisen overfor regjeringer og normativ vitenskap trer tydeligere frem hos Kehne, enn hos Fenton. De fleste som deltar i 2012-diskursen er skeptiske overfor den etablerte autoriteten, enten det er regjeringen eller normativ vitenskap, men hos Kehne blir denne skepsisen overbærende. Dette er fordi han ikke bærer på den transcendentale autoriteten som det esoteriske perspektivet produserer. Troen på at en selv kan gjøre noe, via åndelig aktivitet, gjør så følelsen av håpløshet blir overvelmende.
Dette blir tydelig hos Kehne, som har startet en underskriftskampanjen for å presse myndighetene til å fortelle sannheten om 2012 (Petitiontruth). Kehne promoterer denne underskriftskampanjen med en video (KehneDecemberVideo). I videoen påstår Kehne å vite noe, som myndigheten og vet, men denne viten er undertrykt og holdt hemmelig av myndighetene. Kehne påstår å ha tilgang til det statsviteren Michael Barkun (2006, s.26) kaller for stigmatisert kunnskap. Barkun (2006, s.26-27) definerer stigmatisert kunnskap som påstander om avvikende kunnskap som faller utenfor anerkjente kunnskapskanaler – univsersiteter, eller andre vitenskapelige institusjoner – og er ansett for å være kunnskap som blir undertrykt eller avvist av myndighetene eller andre autoriserte kunnskapsinstitusjoner. Den stigmatiserte kunnskapen vedrørende 2012-apokalypsen påstår Kehne å være sann. Han mener myndighetene vet hva som vil skje, og at de må fortelle sannheten. På december212012.com hvor videoen linket til, skriver Kehne:
«Whether you believe in the predictions for 2012, or whether you don’t. It’s time that we learn the TRUTH.» (KehneDecember)
Barkun (2006, s.28) skriver at stigmatisert kunnskap ansees for å være sann, fordi den er stigmatisert. Kehne mener 2012-apokalypsen er en reell dommedag, og fortvilelsen over å ikke få dette bekreftet er veldig tydelig. Underskiftskampanjen handler sådan ikke om å få sannhet, men å få den stigmatiserte kunnskapen bekreftet.
Gjennom videoen blir utsagnet «and we just dont know what to believe anymore» gjentatt flere ganger, som peker til en desperasjon etter å få sannheten bekreftet. Skepsisen vil ikke tillate noe som motsier den stigmatiserte kunnskapen. Autoriteten til myndighetene og de anerkjente institusjonene blir ikke verdsatt som troverdig, og det eneste som ønskes er at den stigmatiserte kunnskapen skal bli bekreftet. Videoen og Kehne sin virkelighetsforståelse kan sies å demonstrere en følelse av å ikke ha kontroll. Han viser at det er alle andre som har kontroll. Enten det er myndighetene, naturkreftene, kosmos, eller profetiene som advarer mot ødeleggelsene. Påstandene som forfekter den stigmatiserte kunnskapen er det eneste som gir en følelse av kontroll.
2012 som et autoriserende symbol
Fenton og Wilcock representerer hvordan det esoteriske perspektivet styrer 2012-diskursen. Flere sentrale 2012-aktører, slik som Daniel Pinchbeck (Defesche 2008, s.30, 41) og John Major Jenkins (Defesche 2008, s.25-26), besitter et esoterisk perspektiv hvor de mener 2012 er en bevissthetsapokalypse, eller en transcendental transformasjon. Hos dem som oppfatter apokalypsen som en dommedag viser seg å vurdere det esoteriske på eksoteriske termer, hvor åndelig transformasjon blir bokstavelig talt ødeleggelse. Kehne forklarer at det er etter katatrofene og ødeleggelsene den nye verden kan etableres:
«December 21 2012 and the years leading up to that date will in many ways represent the storm before the calm, and will dramatically and violently usher in a new era of increased understanding and renewed enlightenment. […] We will be forced by need and necessity to look beyond race and religious differences, greed, hate and social status, and our continuing survival will be rooted in our willingness to honor and respect ourselves, our neighbors, our environment and the powers that be.» (KehneIs)
Det er materien som styrer skjebnen vår. Når vi blir ofre for katastrofe blir vi tvunget til å endre oss. Kehne deltar i 2012-diskursen, men mener det er materien som styrer skjebnen til mennesket, hvor skjebnen blir tragisk. Det esoteriske perspektivet presenterer en åpen og komisk apokalypse, fylt med muligheter for forandring.
En tredje kategori er å finne i 2012-diskursens omfang. Det er de som ikke snakker noe særlig om 2012 som en apokalypse, men som en markering. Et eksempel er forventningene om Planet x, som jeg har nevnt ved et par anledninger. Det er troen på en skjult planet som vi ikke har oppdaget enda, som kommer innom solsystemet i intervaller og skaper store ødeleggelser (Planetx). Planet x skulle passere jorden i 2003. Tidspunktet ble etter 2003 forflyttet til 2012 (Planetx). Opprinnelig hadde Planet x ingenting å gjøre med 2012, mayafolket, eller langtellingskalenderen. Teorien kommer av forfatteren Zecharia Sitchin sitt konsept om den tolvte planeten (ZechariaSitchin), og Nancy Lieders kanaliseringer (Planetx). I ettertid har Planet x blitt synonym med 2012-apokalypsen. 2012 var etablert som en apokalypse, og ladet med autoritet. 2012 blir et autoriserende symbol som legitimerer stigmatisert kunnskap.
Et annet eksempel er en artikkel på december212012.com (MorrisAlien) som omtaler kontakt med utenomjordiske vesener, og hvordan de vil avsløre seg i 2012. Det har ingenting å gjøre med katastrofe, transcendental transformasjon av bevissthet, eller noe lignende. Det eneste forfatteren gjør er å knytte avsløring av utenomjordiske vesener opp til 2012. Å markere denne avsløringen med 2012 lader forventninger og gir emnet legitimitet. Den transcendentale autoriteten som 2012-diskursen bærer på aktiveres, og det som kommer i kontakt med 2012-fenomenet blir en del av den retoriske epoken som 2012-apokalypsen representerer. Dette er mulig fordi 2012-fenomenet ikke tilhører en dogmatisk og lukket tro. Siden 2012-apokalypsen hovedsakelig er basert på komediens modell, har 2012-fenomenet en åpenhet som gjør det meget lett å tilpasse og bruke 2012 som et autoriserende symbol.
Konklusjon
Den esoteriske diskursen som man finner hos Fenton, Wilcock, og andre, tar utgangspunkt i individets personlige opplevelse av det transcendentale. Ansvaret ligger på skuldrene til individet, som må komme i kontakt med det transcendentale. De personlige erfaringene universaliseres og blir noe som gjelder alle. Dette skaper et kosmisk narrativ vedrørende den transcendentale årsaken til transformasjonen som vil forekomme i 2012. Hovedsakelig er dette en progressiv apokalypse. Den transcendentale autoriteten som individet mottar gjennom esoterisk diskurs gjør så endringene i 2012 foreventes å være fredelige. Det virker å være mindre angst, og mer trygghet, når det transcendentale er årsaken til endringene, og autoriteten til det transcendentale skaper handlingskraft hos individet. Påstander om det transcendentale er stigmatisert kunnskap da det ansees for å være undertrykt av det verdslige (Barkun 2006, s.27), som det bekreftes av individet gjennom personlig erfaring. 2012-fenomenets hoveddiskurs er transcendental transformasjon av individet, hvor verden forandres ved at det transcendentale fyller det verdslige. Det er en bevissthetsapokalypse som vil realisere transcendental bevissthet.
2012 har gjennom denne diskursen blitt et autoriserende symbol, som kan brukes for å markere apokalyptiske forventninger. Slik som planet x og tro på utenomjordiske vesener autoriseres ved å bli assosiert med 2012, men har lite med den opprinnelige 2012-diskursen å gjøre. 2012 legitimerer apokalyptiske forventninger, som også gjelder forventninger om dommedag.
Kehne demonstrerer en maktesløshet, hvor myndighetene har kontroll, og verdenstilstanden er helt håpløs. Han presenterer en dommedag, eller en katastrofal apokalypse. Tragedien hos Kehne kan tilskrives pessimisme som oppstår i vaken av håpløshet. Den esoteriske diskursen skaper som sagt en følelse av å ha kontroll, hvor individet tildeles en transcendental autoritet. Det eksoteriske perspektivet til Kehne mangler denne transcendentale autoriteten. Følelsen av å ikke ha kontroll skaper en håpløshet, som skaper et tragisk perspektiv. Fentons progressive apokalypse representerer utvikling og vekst da den transcendentale realiteten fyller tomheten i det verdslige. Hos Kehne er det verdslige fortapt og må desimeres for at ting skal bli bedre. Dommedagen omhandler verdslig autoritet, hvor forandring er et resultat av det verdslige sin tilstand. Hos Kehne blir individets ansvar lettere. Det eneste som gjelder er overlevelse, for resten er utenfor individets kontroll. Skjebnen er fastlåst, og styres av katastrofe.
2012-fenomenet er delt mellom det metafysiske skifte og massiv ødeleggelse, slik som Hoopes beskriver det. Det esoteriske er opphavet til fenomenet og apokalypsen, mens det blir møtt av en eksoterisk tolkning eller andre apokalyptiske tankegods som bruker 2012 som et autoriserende symbol. Dette skaper en todeling. De som er involvert i den esoteriske diskursen oppfatter 2012 som en progressiv apokalypse, hvor det transcendentale regjerer. De som oppfatter 2012 som en dommedag med massive ødeleggelser møter det esoteriske med en eksoterisk tolkning, hvor ødeleggelse autoriseres gjennom materiens makt.
Litteraturliste
Barkun, M. (2006). A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. California, USA: University of California Press.
Bromley, D. G. (1997). Constructing Apocalypticism: Social and Cultural Elements of Radical Organization. T. Robbins & S. J. Palmer (Red), Millennium, Messiahs, and Mayhem. (s. 31- 43) London, UK: Routledge.
Burchett, S. A. & Hicks, T. P. (2006). The mysterious trace amines: Protean neuromodulators of synaptic transmission in mammalian brain (PDF). Progress in Neurobiology 79 (5–6): 223– 46. doi:10.1016/j.pneurobio.2006.07.003.
Defesche, S. (2008). The 2012 Phenomenon: A historical and typological approach to a modern apocalyptic mythology. (Mastergrad, Universitetet i Amsterdam). Amsterdam: Universitetet i Amsterdam.
Fairclough, N. (2001). Language and Power (2 utg.). Malasyia: Pearson Education.
Fauconnier, G. & Turner, M. (2002). The Way We Think: Conceptual Blending and The Mind’s Hidden Complexities. Basic Books.
Fenton, B. (2007). Welcome to the Dawn of 2012 Consciousness. Hentet 14. mai 2012, fra http://2012rising.com/article/welcome-to-the-dawn-of-the-new-consciousness
Fenton, B. (2008). DNA Light Body Evolution 2012 & The Naga Serpent. Hentet 21. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/dna-the-ancient-naga-snake
Fenton, B. (2008). 2012 – The Evolution Of Perception. Hentet 21. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/2012-the-evolution-of-perception
Fenton, B. (2008). 2012 & Zero Point Consciousness. Hentet 05. mai 2012, fra http://2012rising.com/article/2012-zero-point-consiousness
Fenton, B. (2009). The New Children – Prophecies of the Rainbow Warriors. Hentet 27. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/the-new-children-prophecies-of-the-rainbow-warriors
Fenton, B. (2009) Forced H1N1 Flu Vaccinations in China & America – Ritual Sacrifice for 09-09- 09. Hentet 27. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/forced-h1n1-flu-vaccinations-in- china-america-ritual-sacrifice-for-09-09-09
Fenton, B. (2010). 2012 Maya Calendar Date | Solar Storms and DMT. Video: Hentet 16. april 2012, fra http://2012rising.com/article/2012-maya-calendar-date-solar-storms-dmt
Fenton, B. (2011). TruthJuice Birmingham 25-10-2011 | Presentation – 2012 & Supernormal. Hentet 10. mai 2012, fra http://2012rising.com/article/truthjuice-birmingham-25-10-2011- presentation-2012-supernormal
Fenton, B. (2012). 2012 Pole Shift, Pleiades Aliens, Synch 333, Ecuador Community & Possible March 2012 ‘Mega Event’. Hentet 27. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/2012- pole-shift-pleiades-aliens-synch-333-ecuador-community-possible-march-2012-mega-event
Fenton, B. (2012). March 22nd Mega-quake | The 188 Day Earthquake Cycle & The Mexico Earthquake Drill. Hentet 25. mars 2012, fra http://2012rising.com/article/march-22nd-mega- quake-the-188-day-cycle-the-mexico-earthquake-drill
Hammer, O. (2004). Claiming Knowledge: Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden, Nederland: Brill.
Hoopes, J. W. (2011). Mayanism Comes of (New) Age. J. Gelfer (Red.), 2012: Decoding the Countercultural Apocalypse. (s. 38-59) Sheffield, UK: Equinox Publishing Ltd.
Kehne, J. (udatert). Is the world really going to end on December 21 2012? Hentet 26. mars 2012, fra http://www.december212012.com/articles/editors_notes/Is_the_world_really_going_to_ end_on_December_21_2012.htm
Kehne, J. (udatert). The 2012 Mormon Cult. Hentet 25. mai 2012, fra http://www.december212012.info/the-2012-mormon-cult/
Kehne, J. (2012). December 21 2012 Petition for the TRUTH. Hentet 23. april 2012, fra http://www.december212012.com/truth/
Kehne, J. (2012). December 21 2012 – Petition for the TRUTH. Video: Hentet 16. april 2012, fra http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=b8Tj3vD1-N8
Lakoff, G. & Johnson, M. (2003). Metaphors We Live By. Chicago, USA: University of Chicago Press.
Morris, T. J. T. (udatert). Alien Nations 2012. Hentet 25. mars 2012, fra http://www.december212012.com/articles/phenomenon/Alien_Nations_2012.htm
O’Leary, S. D. (1994). Arguing the Apocalypse: A Theory of Millennial Rhetoric. Oxford, USA: Oxford University Press.
Partridge, C. (2005). The Re-Enchantment of the West: Volume 2. East Sussex, UK: T&T Clark.
Turner, M. (1996). The Literary Mind: The Origins of Thought and Language. Oxford, USA: Oxford University Press.
Van Stone, M. (2011). Maya Prophecies, 2012 and the Problematic Nature of Truth. J. Gelfer (Red.), 2012: Decoding the Countercultural Apocalypse. (s. 23-37) Sheffield, UK: Equinox Publishing Ltd.
Wessinger, C. (1997). Millennialism With and Withouth the Mayhem. T. Robbins & S. J. Palmer (Red), Millennium, Messiahs, and Mayhem. (s. 47-57) London, UK: Routledge.
Wilcock, D. (1999). Quick Introduction to «Shift of Ages». Hentet 13. mai 2012, fra http://divinecosmos.com/start-here/articles/434-quick-introduction-to-qshift-of-the-agesq
Wilcock, D. (2001). A Scientific Blueprint for Ascension. Hentet 21. februar 2012, fra http://divinecosmos.com/start-here/articles/53-a-scientific-blueprint-for-ascension
Wilcock, D. (udatert). About David Wilcock. Hentet 10. april 2012, fra http://divinecosmos.com/about-david-wilcock
Planet x. (udatert). Hentet 15. mai 2012, fra http://www.2012hoax.org/planet-x
Zecharia Sitchin (udatert) Hentet 15. mai 2012, fra http://www.2012hoax.org/zecharia-sitchin
December 21 2012 – Petition for Truth (2012) Hentet 01. mai 2012, fra http://www.change.org/petitions/december-21-2012-petition-for-the-truth
[1] Ordet apokalypse betyr åpenbaring eller avdekning av en antatt sannhet, eller skjult kunnskap som underbygger denne sannheten (O’Leary 1994, s.63)
[2] Den esoteriske tradisjonen promoterer en subjektiv bekreftelse av viten (Hoopes 2011, s.42). Esoterisk praksis er utforskning av hemmelig kunnskap, i en åndelig eller transcendental forstand (Hammer 2004, s.5-6).
[3] På nettsiden december212012.com kaller han seg bare John, men på en underskriftskampanje han har startet på change.org gir han sitt fulle navn (December212012).
[4] Det som er posisjonert i opposisjon til det verdslige og fysiske (Bromley 1997, s. 33).
[5] DMT (dimetyltryptamin) er mest kjent som det psykoaktive stoffet i det sør-amerikanske, psykedeliske brygget ayahuasca (Defesche 2008, s.13).