Apokalypsekultur og jakten på stadig nye tegn på den tid som skal komme favner bredt. Både tema, struktur og innhold i «mørk okkultur» kan gjenfinnes over grenser som ellers blir presentert som å ha minimal trafikk.

Det er ikke egentlig mye merkelig med dét. Det handler ikke bare om at vi lever i samfunn der idéer flyter nokså fritt og er nokså enkelt tilgjengelig. Det handler også om at «de Andre» utgjør en vesentlig retorisk situasjon for å definere et «Vi». Og i en markedssituasjon handler det også om å utgjøre et slagsargument for «meg og min bok». Derfor finnes det selvsagt også kristne fundamentalister som skriver bøker om 2012 og gjerne vil ha dem solgt. Og det finnes like selvsagt noen emisk sett gode argument for dette.

Min utmerkede masterstudent Leif K. Thorsen skriver mer om dette under streken, i eksamensoppgaven på selvvalgt pensum (fotnotene er dessverre falt ut).

Et budskap fra Antikrist er fortsatt et budskap

 

Forskjellige teorier om hva som skal skje i forbindelsen med maya-kalenderen og 21. desember 2012 sirkulerer på Internet, og mange grupper kommer med forskjellige tolkninger om hva dette skal innebære. 2012-fenomenet blir som regel oppfattet som noe hovedsakelig tilhørere av så kalt «new age» religion er opptatt av. Men vi ser også en rekke tilfeller av at andre grupper, som hører til mer tradisjonelle religiøse retninger, viser interesse for 2012-fenomenet. Jeg ønsker å granske dette ved å gjøre en analyse av en video funnet på Internett hvor amerikanske kristne tar opp temaet 2012. Jeg gjør dette for å granske to spesifikke spørmål. Hvorfor tar de opp temaet, og hvordan passer de det inn i sitt egne religiøse-verdensbilde?

 

Videoen kan finnes på www.youtube.com (Prophecy in the News 2012, a) og alle sitat uten referanser viser til denne videoen.

 

Kontekst

Videoen som skal analyseres er produsert av organisasjonen Prophecy in the News. Dette er en kristen organisasjon som i følge sine egne nettsider har følgende målsetning:

 

Prophecy in the News was established in 1979 in Oklahoma City, OK, for the purpose of providing the Christian community with the tools needed to study this most obscure of all the methods of interpretation. The Bible contains the story of not only where we came from, but where we are going as well. God did not have us without a “blessed hope” for the future.(Prophecy in the News 2012, b)

 

Videre oppgir nettstedet også organisasjonens troserklæring. Denne bekrefter de viktigste tradisjonelle kristne idéene som troen på treenigheten og jomfrufødselen, og at frelse kun kan oppnås gjennom troen på Jesus Kristus. Men den inneholder også to viktige punkt som er spesielt relevant for å forstå i hvilken kontekst vi skal tolke siden: «We believe the Bible is the verbally inspired, infallible Word of God, inerrant in its original manuscripts. The Scriptures should be dispensationally interpreted. » (Prophecy in the News 2012,c);

 

We believe in the visible, personal, premillennial return of Jesus Christ to the earth at the close of the Great Tribulation.  He will establish His kingdom and reign for 1,000 years.  Afterward, we shall enter the Holy City, New Jerusalem, where we shall live and serve God throughout eternity. (Prophecy in the News 2012,c).

 

Det er to begrep som er viktige her, dispensjonialisme og pre-millennialisme Dette er to begrep som sier veldig mye om hva slags teologi vi har med å gjøre. I følge Christopher Partridge1 stammer den moderne bruken av begrepet dispensjonialisme fra John Nelson Darby (1800-1882). Darbys lære baserte seg på idéen at historien er delt opp i forskjellige epoker, hvor måten Gud forholder seg til menneskeheten er avhengig av den gitte epoken.

Et slikt skille er i følge Darby overgangen fra epoken hvor moseloven var gjeldende til epoken etter Jesus Kristus korsfestelse, hvor frelse oppnås gjennom troen på Kristus. Den siste epoken i dette systemet er tusenårsriket.

Dette innledes med opprykningen når de rettroende kristne blir løftet opp i himmelen og møter Kristus. Deretter starter det en syv år lang prøvelsestid hvor livet nede på jorden er preget av konflikt og ondskap, satt i verk av Antikrist. Prøvelsetiden avsluttes ved at Jesus Kristus vender tilbake etter de syv årene og leder kampen mot Antikrist, beseirer ham og hersker på Jorden i tusen år (Partridge 2005: 289-290).

Det at Kristus kommer før tusenårsriket er bakgrunnen for at denne teologien kalles pre-millennialisme, dette i motsetning til post-millennialisme hvor man tror at Kristus kommer mot slutten av millenniumet.

Forskjellene mellom pre-millennialisme og post-millennialisme er dypere enn at den ene retningen tror Jesus kommer før tusenårsriket mens den andre tror at han kommer mot slutten. Post-millennialismen er en tradisjon som mener at Kristus vil vende tilbake etter at det har skjedd en gradvis forandring i samfunnet, hvor kristne verdier gjennomsyrer samfunnet på alle nivå. Den positive holdningen og troen på menneskelig progresjon i post-millennialismen er snudd på hodet i pre-millennialismen. Her anser man at man lever i en ond tid, og at det bare skal bli verre. For pre-millennialister er det kun Kristus som kan redde menneskeheten ved å stige ned til jorden å utrydde all ondskap, en gang for alle (Partridge 2005: 282).

 

Stephen D. O’Leary2 har i boken Arguing the Apocalypse sett på utviklingen av moderne amerikansk apokalypseretorikk. Han har sett nærmere på hvordan det amerikanske samfunnet beveget seg fra et hovedsakelig post-millennialistisk samfunn, til et som var dominert av pre-millennialisme og hvordan dette endret retorikken og den bibelske fortolkningen. O’Leary gransker hvordan man kan bruke et dramatisk perspektiv for å oppdage interessante aspekt knyttet til hvordan myter funger argumentativt. Ifølge pre-millennialismen følger historien en forutsigbar linje, hvor fokuset blir rettet mot å lete etter tegn for å avgjøre når den unngåelige profetien vil oppfylles. Pre-millennialismen utviklet derfor sin egen interne logikk til bibeltolkning for å bruke profeti som verktøy for å oppdage tegn i tiden som kan fortelle dem hvor nært forestående endetiden er (O’Leary 1994: 202).

Et eksempel på dette er Prophecy in the News` stifter. J.R Church. Han mente å ha funnet ut at hver salme i Salmenes bok inneholder profetier om hvilke hendelser som har skjedd og skal skje på bestemt årstall. Mer presist mente han at hver salme representerer årstallet 1900 addert med salmenummeret. I følge dette systemet blir for eksempel hendelser i året 1986 forbundet med salmenummer 86 (O’Leary 1994: 78; Prophecy in The News 2012: d).

O’Leary hevder at denne systematiske og rigide metoden for å tolke Bibelen er typisk for pre-millennialister, etter som de er opptatt av å oppdage den ene og korrekte tolkningen av bibelen. (O’Leary 1994: 214).

 

Videoen og deltagerne

Videoen er profesjonelt laget og har en produksjonskvalitet som man forbinder med et TV-program. Situasjonen er slik at det er en intervjuer, Gary Stearman, og to debattanter. Disse blir introdusert som forfatterne Thomas Horn (tiltalt som Tom) og Doug Woodward. Det er aldri noen uenighet mellom debattantene, hvis man ser på andre videoer på nettstedet så er både Horn og Woodward gjengangere. I tillegg viste et søk på www.amazon.com at Stearman og Horn har samarbeidet om å skrive minst to bøker sammen.3

 

Videoen er nesten en halvtime lang, og kan tematisk deles opp i to deler. I den første delen diskuteres 2012-fenomenet og mayakalenderen, mens i den andre delen diskuteres UFO-fenomener. Hovedargumentet i den første delen er at 2012-fenomenet og mayakalenderen bare er et av flere eksempler på at mange oldtidsreligioner har profetier angående året 2012. Dette forklares med at disse kulturenes guder kunne være, eller i det minste ha kontakt med, Antikrist. Spesielt fokuserer de på koblingen mellom Apollo og Antikrist.

Den andre delen av videoen dreier seg om deres tolkning av UFO-fenomener. Horn forteller om sin egen UFO-opplevelse og at han hevder at mange andre, inkludert kristne ledere, har observert liknende. De trekker frem mange forskjellige eksempler på hvordan folk i historien har sett lys på himmelen og tolket dette som engler eller demoner. Mot slutten kobles alt sammen som tegn på den kommende ondskap vi har i vente. Kort kan det også nevnes at cirka halvveis og til slutt i videoen gir Stearman publikum et tilbud om å kjøpe forfatternes bøker om temaet samlet som en pakke, denne får navnet 2012-pakken4. Dette viser at deltagerne har kommersielle interesser for å delta i diskusjonen. Nettsiden til Prophecy in the News har også mye reklame for bøker, DVDer og lignende som selges fra deres egen bokhandel.

 

Analyse

Temaene i videoen dreier seg i all hovedsak om hvordan kristne skal forholde seg til kulturelle fenomener som ikke har rot i kristendommen. Det er tydelig at de i all hovedsak henvender seg til et kristent publikum og at de vet at det de sier kan være kontroversielt for andre kristne, spesielt temaet profeti. En formulering som går igjen flere ganger i løpet av videoene er «Why should Christians care?» eller «Why should I care?» (implisert: som kristen) rett før de tar opp et tema.

Denne klare identifiseringen av dem selv som kristne når de tar opp et tema indikerer at det er andre kristne de forsøker å overbevise. De bruker også mange argumenter som stort sett bare kristne vil være enig i, og som de ikke føler noe behov for å underbygge eller klargjøre i noen nevneverdig grad. Når de for eksempel argumenterer for at Antikrist kan kobles til guder i andre religioner er fokuset nettopp på å vise koblingen. Antikrists eksistens tas for gitt uten noen form for argumentasjon.

Et annet eksempel er når de argumenterer for at profeti er et viktig tema. Her bruker Horn det faktum at det eksisterer profetisk materiale i bibelen som argument for at profeti er noe man må ta på alvor. I tillegg hevder han at profeti er en av de beste tingene som har hendt menneskeheten fordi det har en viktig moralsk funksjon: «if we think that daddy is watching, and he is getting ready to turn the corner, and he might have a belt in his hands. We tend to be better kids». Det å referere til bibelen virker å være all den nødvendige argumentasjonen for å underbygge en påstand, noe som forsterker inntrykket at videoen er beregnet på andre kristne.

 

Hovedfokuset for diskusjonen dreier seg om profeti og hvordan kristne skal forholde seg til profetier. Her er det tydelig at de vet at dette må forsvares med argumentasjon og at mange kristne kan være uenige med dem. Vi har dermed, i følge Ernesto Laclau og Chantal Mouffes5 diskursteori, en antagonisme i forbindelse med profetisk tolkning. Slike oppstår i følge Laclau og Mouffe når det eksisterer en konflikt angående identitet (Jørgensen og Phillips 1999: 60). Her er det deres kristne identitet i sammenheng med profeti og ikke-kristne kilder de føler de må forsvare. Stearman legger opp til en kombinasjon av kritikk og selvforsvar når han snakker om deres profetiske tolkninger. Han sier at mange pastorer ikke tar seg bryet med å undervise om profeti. De er mer opptatt av temaer som gode gjerninger og å utvikle kristne kvaliteter hos individer. I tillegg nevner han at profeti er et kontroversielt tema som mange avstår fra å snakke om, i hvertfall noe så kontroversielt som 2012. Horn tar opp tråden og forsvarer relevansen av profeti ved å referere til bibelen og Johannes’ åpenbaring for å slå fast at bibelen har profetisk innhold, og at dette ikke kan overses.

 

Det er som nevnt ikke bare temaet profeti som må forsvares av deltagerne, en del av profetiene de trekker på stammer ikke fra bibelen eller annen kristen kilde. Her er det helt klart noe interessant som skjer, de tar for eksempel ideen om at mayaene spår endetiden til 2012 på alvor, men samtidig markerer de en helt klar avstand til Maya-religionen. Stearman beskriver Maya-religionen på følgende måte:

 

«…which was just a religion of horrendous blood sacrifice, plucking the still beating hearts out of young virgins, you know, and offering the heart up to the gods, the feathered serpent and so on. And so I think, why should I care what some pagan priest put down so many years ago?»

 

Woodward svarer så på dette spørsmålet:

 

«…prophetic subject might actually have a space-time impact, that we might actually see something that was prophesied hundreds or thousands or tens of thousand years ago let’s say. And these things might come to pass visibly to us in the empirical world.»

 

De bruker mye tid på å koble Maya-religionen og andre gamle kulturer og religioner, som de konsekvent beskriver som hedenske religioner, opp mot guden Apollo. De mener han er identifisert i bibelen som Apollion, og representerer Antikrists ånd. De hevder at Apollion kan identifiseres i sammenheng med mange oldtidskulturer og de kobler for eksempel egyptisk religion, Stonehenge og de sibyllinske bøkene av Cumea opp mot denne guden. Koblingen mellom Antikrist og hedendom uttrykkes tydeligst av Stearman som kommer med følgende utsagn: «…now when I think of the Antichrist I certainly think pagan, I believe he will be a pagan in the greatest sense of the word».

 

Med andre ord er det de kaller hedenske religioner onde og inspirert av Antikrist, men de kan fortsatt være profetiske. Debattantene virker klar over at de bryter en grense når de trekker frem ikke-kristne profetier. Her er det noe fremmed, et avvik fra det tradisjonell verdensbildet.

Dette avviket beskrives godt av Bruce Lincolns6 definisjon: «An anomaly is an entity, the existence of which an operative taxonomy is incapable of acknowledging» (Lincoln 1989: 165). Den opererende taksonomien kan her beskrives som den klassiske kristne doktrinen hvor bibelen og kristendommen alene skal danne grunnlag for profeti. Videoen viser hvordan man forsøker å utvide denne taksonomien for å kunne tillate bruk av hva de oppfatter som hedensk profeti, samtidig som man fordømmer hedendom som satanisk.

Ved å sette opp et underordnet fenomen under religion, nemlig profeti, kan nå andre religioners profetier legitimt tolkes, samtidig som de fordømmes. De har nå dannet det som i Laclau og Mouffes diskursteori7 kalles en ekvivalenskjede. Dette betyr at et tegn får sin betydning avhengig av hvilke andre tegn som definerer dem (Jørgensen og Phillips 1999: 34, 55). I dette tilfellet blir hedendom knyttet til Antikrist som definerer hedendom som satanisk og ond. Men; Antikrist er i følge deres teologi relevant for kristendommen, og slik får hedensk profeti relevans.

 

Vi kan bruke Lincolns taksonomisystem8 til å beskrive situasjonen slik: Deltagerne vil bruke ikke-kristen inspirasjon, men dette tillates ikke hvis man kun anerkjenner kristendommen og bibelen på alle nivå (Kristendommen alt innhold positivt: +), og hevder at alle andre religioner er fullstendig tomme for gyldig innhold (Andre religioner alt innhold: -, se Figur 1).

I stedet presenterer debattantene følgende alternative taksonomi: Andre religioner er onde, men de kan fortsatt komme med gyldige profetier om fremtiden fordi hedenske guder kan forbindes til Antikrist, som er del av debattantenes kristne teologi (Andre religioner: Verdi -, Relevans +, Se Figur 2).

På denne måten har de fritt rom til å inkorporere andre religioners profetier inn i deres egen endetidsforventning, forutsatt at de kan kobles til Antikrist. Dette virker til å være relativt lett, siden de definerer all kontakt med fremmede guder som potensiell kontakt med Antikrist.

 

Det er verdt å merke seg at når debattantene snakker om maya-kalenderen og UFO-fenomen går de aldri inn på noen av de religiøse ikke-kristne fortolkningene av fenomenene. De går heller inn på de sekulære tolkningene av fenomenene, for så å hevde at disse er anerkjent i akademia og vitenskap. Dette gjør de blant annet ved å henvise til akademikere. Horn forteller oss at han ble interessert i maya-kalenderen etter å ha lest en bok av Richard Luxton9 kalt «The Book of Chumayel». Horn stiller så spørsmålet angående maya-kalenderen: «why would an academic like Richard Luxton be comparing it to the christian final judgment?».

Det han selvsagt ikke nevner, er at Luxton nevner kristendommen i forbindelse med en frigjøringsteologi som oppsto blant mayaene etter å ha blitt erobret av europeerne og de kom i kontakt med kristendommen (Luxton 1995, x).

 

Debattantene viser klart elementer av konspirasjonstenkning, noe som ikke er spesielt overraskende siden de som nevnt forventer at Antikrist snart skal innlede den syvårige prøvelsetiden.

To spesifikke konspirasjoner de nevner i løpet av videoen er: At JFK muligens ble myrdet fordi han krevde svar angående UFO-fenomen, og at et nytt pengemarkedsystem holder på å bli opprettet i USA10. Mye av materialet de trekker på er av den arten Michael Barkun11, i forbindelse med konspirasjonstenkning, kaller for stigmatisert kunnskap. Det vil si påstander som vanligvis ikke blir tatt på alvor av i akademia og vitenskapen. I følge Barkun brukes ofte det faktum at slike idéer ikke tas på alvor i disse sirklene, som tegn på at det er ond konspirasjon som ønsker å undertrykke disse idéene. For å argumentere for sitt syn er det derfor vanlig for konspirasjonsteoretikere å emulere vitenskapelig praksis (Barkun 2003: 26-28). Barkun beskriver forholdet til vitenskapen blant konspirasjonsteoretikere slik: «Indeed, conspiracy theorists insist on being judged by the very canons of proof that are used in the world they despise and distrust, the world of academia and the intelligentsia.» (Barkun 2003: 29).

 

Debattantene i videoen har som nevnt konspiratoriske trekk, men de passer ikke helt inn i Barkuns beskrivelse. I stedet for å argumentere for at sannheten bak 2012-fenomenet og UFO-fenomen blir undertrykt, gjør debattantene det motsatte. De hevder at vitenskapen er på deres side og at disse fenomenene nå er alment akseptert. Med andre ord forsøker de å av-stigmatisere fenomenene de snakker om. De legitimerer blant annet UFO-fenomener ved å henvise til en ufolog og ved å referere til nylig frigjorte dokumenter fra FBI. Deres ønske om å fremstille sitt budskap som vitenskapelig understrekes av Woodward mot slutten:

 

«For me that is one of the, one of the key points of the 2012 story is that has brought about many facts from science out into public knowledge …[Lister opp en rekke kriser verden står ovenfor]… these kinds of phenomenon are heading us inevitably toward some type of major cataclysm. Whether you disregard the scripture entirely, and listen only to science, your going to hear the same, the same message.»

 

En mulig grunn til at de velger å av-stigmatisere disse fenomenene er at deres publikum ikke nødvendigvis er konspiratoriske. Hvis de gjør publikum oppmerksom på at de anvender stigmatisert kunnskap vil dette vise at de er i konflikt med den etablerte vitenskapen.

En grunn til at debattantene ønsker å fremstille seg som innenfor akademia og ikke i opposisjon til den kan vi finne hos O’Leary. Han trekker frem det faktum at pre-millennialismen er rasjonalistisk i måten den argumenterer. Bibelen aksepteres som en absolutt autoritet, men argumentasjonen dreier seg om å overbevise andre om at man har funnet den ene og korrekte tolkningen av Bibelen. Dette må i følge O’Leary baseres på rasjonelle og tradisjonelle argumenter innenfor pre-millennialismen (O’Leary 1994: 199). For å vise at deres tolkning av Bibelen er rasjonell bruker debattantene en retorisk strategi som Olav Hammer12 kaller for «terminologisk scientisme». Dette innebærer at de låner begrep og utrykk fra vitenskapen uten å ta hensyn til hva som faktisk ligger i begrepene. På denne måten fungerer begrepene retorisk ved å gi inntrykk av vitenskapelighet, men har ellers ingen vitenskapelig forankring (Hammer 2001: 236-237).

To klare eksempler på debattantenes bruk av «terminologisk scientisme» er når: Woodward hevder at: «…prophetic subject might actually have a space-time impact» og når Stearman kategoriserer UFOer som interdimensjonale. Ved å retorisk hevde at de har støtte i vitenskapen har de nå en ekstra fot å stå på for å argumentere hvorfor de trekker inn ikke-kristent materiale. I tillegg har den viktigste autoritetskilden deres, Bibelen, en anerkjent status i det amerikanskene samfunnet. Når de dermed har en fot innenfor sosialt akseptert kunnskap, er det nok lettere å trekke på andre sosialt aksepterte kilder til kunnskap. Selv om vitenskapelige begreper kun brukes retorisk. På denne måten kan de trekke til seg et bredere publikum.

 

Nå som jeg har vist hvordan de legitimerer bruken av 2012-fenomenet, og andre fenomener, er det på tide å undersøke hvorfor de velger å gjøre dette. Hvis man ser på historien har det alltid vært mulig å tolke bibelprofetier slik at de gjenspeiler hendelser som skjer der og da. Så hvorfor føler debattantene at det er nødvendig å gå til andre kilder?

Det ville uten tvil ha vært lettere å ignorere hele 2012-temaet og kun forholde seg til bibelske profetier. For å forstå dette kan man se på et ord som brukes igjen og igjen i videoen, nemlig relevans. Ved å ta opp tema som andre kristne organisasjoner unngår, men som sirkulerer mye på nett og i media, får de tilgang til å tolke et bredere spekter av fenomener og dermed også større overtalelseskraft på mennesker som tar disse fenomenene på alvor (Lincoln 1989, 136). I tillegg ved å ta opp disse temaene håper de å forhindre at kristne mennesker, som er interessert i disse temaene, skal oppsøke ikke-kristne kilder. Dette sier også Horn eksplisitt i forbindelse med diskusjonen rundt UFO-fenomen:

 

I was also a pastor for twenty five years, but I always tried to be relevant and I would have people in the church come to me and ask me questions and I wouldn’t want my answer to be, well don’t think about such things, or there is no answer to such things, or go listen to late night radio with the new age spokesman, maybe he can give you the answer. I was always hoping that we could be relevant and answer these questions and put them within a biblical perspective because, surprise surprise, the bible has an amazing amount of answers for this phenomenon.

 

Alle disse tegnene, 2012-profetier, UFO-fenomen, og alle verdens onder blir dermed satt inn i et kosmisk drama, hvor apokalypsen er avsluttingen. Denne argumentasjons måten er typisk for pre-millennialismen i følge O’Leary :

 

By listing the evils of the world and pyramiding the list into a structure of apocalyptic significance, the rhetor in effect seeks to prove that the night has never been darker and that the dawn can therefor be expected soon (O’Leary 1994: 204).

 

Denne profetiske jakten på tegn i samtiden for å vise at enden er nær, holder i følge O’Leary de troendes forhåpninger og interesse oppe (O’Leary 1994: 202). Derfor er det nødvendig for profetiske grupper som Prophecy in the News å kontinuerlig kunne komme med nye profetiske fortolkninger for å holde denne interessen ved like, eller som de selv sier, for å være relevant.

Debattantene i videoen bruker derfor 2012-fenomenet overfladisk for å fange interesse hos publikum, for deretter å bruke 2012-fenomenet som nok et tegn for å bekrefter dommedags snarlige ankomst. Armin W. Geertz13 har en meget god beskrivelse av profetiens rolle slik jeg ser at den brukes i videoen:

 

I found that prophecy is a kind of intellectual currency which some people own and others try to get in order to achieve social and political goals. Prophecy is clearly a mechanism for incorporating contemporary affairs into the framework of traditional religious values, for evaluating those affairs on the authority of conceived tradition. Seen in this light, prophecy is primarily a rhetorical device and is pivotal to social and political strategies (Geertz 2004: 237).

 

Oppsummering

Hensikten med denne analysen var å se på hvordan debattantene i videoen tolker 2012-fenomenet inn i sitt religiøse-verdensbilde, og hvorfor de velger å ta opp dette temaet. Som analysen viser så tyder mye på at 2012-fenomenet tas opp fordi deltagerne føler et behov for å kunne delta i diskusjonen rundt et tema som mange mennesker er opptatt av. De gjør dette for å overbevise publikum at 2012-fenomenet kan forklares ut ifra deres egne kristne teologi.

Analysen viser at de er lite interessert i konkret innhold fra 2012-fenomenet, men bruker det for å kunne bygge det inn som nok et bevis på at enden er nær. Den permanente forestillingen om at endetiden kan være rett rundt hjørnet fører til en konstant jakt etter nye tegn for å opprettholde denne forestillingen. Ved å gjøre det kreative grepet hvor de legitimerer profetier fra det de mener er hedenske religioner, i gjennom å koble disse til antikrist, kan de nå overfladisk bruke aktuelle tema i populærkulturen for å snakke om deres profetiske budskap. Samtidig fremstiller de sin tolkning, ved å emulere vitenskapelighet, som samsvarende med vitenskapen. På den måten har de to argumentative føtter å stå på, vitenskap og profeti. Dette fører til at de kan nå ut til et bredere publikum. I tillegg er det ingen dårlig strategi for å selge sine egne bøker.

 

Litteraturliste:

 

Amazon. 2012. Søk på forfatter: Gary Stearman http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss_1?url=search-alias%3Daps&field-keywords=gary+stearman (06.05.2012)

 

Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. London: University of California press.

 

Geerz, Armin W. 2004. «Worlds in Collusion: On Social Strategies and Misrepresentations as Forces of Syncretism in Euro-American and Native American Affairs». s. 237, i Anita M. Leopold (red.) og Jeppe S. Jensen (red.): Syncretism in Religion, A Reader. London: Equinox.

 

Hammer, Olav. 2001. Claiming Knowledge: Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden Boston: Brill. E-bok tilgjengelig fra Google Books: http://tinyurl.com/Claiming-Knowledge (16.05.2012)

 

Jørgensen, Mariann Winther og Louise Phillips. 1999. Diskursanalyse: som teori og metode. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.

 

Lincoln, Bruce. 1989. Discourse and the Construction of Society: Comparative studies of myth, ritual and classification. Oxford: Oxford University Press.

 

Luxton, Richard N. 1995. The Book of Chumayel: the Counsel book of the Yucatec Maya 1539-1638. Laguna Hills: Aegean Park Press. E-bok tilgjengelig fra Google Books: http://tinyurl.com/The-Book-of-Chumayel (16.05.2012)

 

O’Leary, Stephen D. 1994. Arguing the Apocalypse: A Theory of Millennial Rhetoric. Oxford: Oxford University Press.

 

Partridge, Christopher. 2005. The Re-Enchantment of the West ,Volume 2: Alternative Spiritualities, Sacralization, Popular Culture, and Occulture. London: T&T Clark International.

 

Prophecy in the News, a. 2012. Tom Horn / Doug Woodward Interview. http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=4SngMAxTXFE (06.05.12)

 

Prophecy in the News, b. 2012. About Us. http://www.prophecyinthenews.com/about/

(06.05.12)

 

Prophecy in the News, c. 2012. Statement of Faith http://www.prophecyinthenews.com/about/statement-of-faith/ (06.05.12)

 

Prophecy in the News, d. 2012. J.R. Church http://www.prophecyinthenews.com/about/j-r-church/ (06.05.12)