For en drøy uke siden blogget Asbjørn om strålings-«eksperten» Walter Kraus, med utgangspunkt i Astrid Melands utmerkede artikkel i Dagbladet i forbindelse med boken hans.
Kraus gir seg ikke uten sverdslag, og i går svarte han på kritikken i Dagbladet. Og han sparer ikke på konfekten: De norske ekspertene er enten kunnskapsløse eller utøvere av iskald vitenskapskynisme der de venter på at flere barn skal dø før de kan innse hvor farlig mobilstrålingen er, skal man tro Kraus. Han går hardt ut mot Vistnes:
For en drøy uke siden blogget Asbjørn om strålings-«eksperten» Walter Kraus, med utgangspunkt i Astrid Melands utmerkede artikkel i Dagbladet i forbindelse med boken hans.
Kraus gir seg ikke uten sverdslag, og i går svarte han på kritikken i Dagbladet. Og han sparer ikke på konfekten: De norske ekspertene er enten kunnskapsløse eller utøvere av iskald vitenskapskynisme der de venter på at flere barn skal dø før de kan innse hvor farlig mobilstrålingen er, skal man tro Kraus. Han går hardt ut mot Vistnes:
Min kilde er Bioinitiativ-rapporten, noe jeg allerede har opplyst om i min bok «Mobilstråling.»
Hadde Vistnes og Oftedal lest rapporten riktig ville de ha oppdaget at den er en meta-analyse, dvs. en sammenfattende analyse av alle relevante studier (både grunnfunn og replikasjoner) fram til året 2007.
Det innbefatter også de relevante studier som ikke viser effekt.
Det gikk kanskje ikke så klart frem av Dagbladets reportasje, men er desto tydeligere i Vistnes’ bokanmeldelse i Tidsskrift for Den norske legeforening, at Vistnes er utmerket godt klar over hvilken kilde Kraus har brukt, og hva slags kilde det er snakk om. La meg sitere Vistnes litt:
Dette er ingen objektiv gjennomgang av forskningen på området – det er de mest radikale på «fare-fare-siden» som står bak, de som hører til på «ingen-fare-siden» er ikke med. Noen forskere som befinner seg mellom disse ytterlighetene har bidratt med deler av rapporten, men stiller seg ikke bak andre deler av den. Kraus ser ikke dette poenget, for han omtaler rapporten som «Den mest pålitelige og aktuelle oppsummeringen av internasjonal forskning» på området. Man kan undres på om han overhodet har lest artikler som kommer fra motsatt fløy, f.eks. artikler samlet i Biological effects of low-frequency electromagnetic fields.
Les hele, det er den verdt. Der finner du også flere referanser. Men det kan også være verdt å sitere litt fra kritikken av BioInitiativ-rapporten som Asbjørn lenket til i forrige uke:
For example Lennart Hardell, is one of the co-authors of Chapter 10 on cell phones and brain cancer. Some Hardell et al.‘s studies have been criticized in the scientific community for suffering from «recall bias«. Patients who have been diagnosed with brain cancer are asked to fill in a questionnaire in which they are asked to remember how much they used their cell phones. See more about some of the Hardell et al. papers here.
Kraus gjør et poeng ut av at bioinitiativ-rapporten er en metastudie. Men en av forfatterne av denne metastudien er Hardell, og det kanskje ikke så rart at Hardell finner at Hardells studier er av tilstrekkelig høy kvalitet til å inkluderes i studien? Kanskje skal vi også gjøre et poeng ut av at bioinitiativ-rapporten er en selvpublisert rapport: Den er altså ikke underlagt fagfellevurdering slik det gjelder for vitenskapelige arbeider ellers.
Det er ellers mye å gripe fatt i i innlegget til Kraus, men tiden strekker ikke til. (Han bruker mye plass på en diskusjon om 200% økning av risikoen betyr dobling eller tredobling av risikoen, et relativt lite poeng.) Men Kraus er en aktiv mann. Han har ikke bare skrevet debattinlegg, han har også latt seg intervjue:
-Om mitt barn har 11 prosent større sannsynlighet for å få kreft, vil jeg jo heller unngå denne type fare, sier Walter Kraus til Dagbladet.
11 prosent? Elleve prosent? Hvor har jeg sett det tallet? Kanskje i en sak på NRK:
Det er den samlede forskningen på området som har fått [den franske] regjeringen til å ta affære. Helsemyndighetene har analysert 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.
Hvis Kraus er riktig sitert her, blander han kortene godt. Ellers er en 11% økning i risiko så liten at det skal svært store og meget godt utførte studer til for å påvise det. For øvrig, i 2007 døde 80 barn i Norge. 12 av dem døde av kreft. Det er ikke godt å si hvor mange av dem hadde kreft i hjernen, men en rimelig gjetning kan være at 5% av alle krefttilfeller rammer hjernen, så skal vi tippe at kanskje ett av dødsfallene skyldtes hjernekreft? Samtidig var det 42 voldsomme dødsfall blant barn. 3 av dem skyldtes fall, kanskje fra trær. Barn liker gjerne å klatre i trær. Kanskje vi skulle hugge ned alle trær i landet for sikkerhets skyld? De utgjør nok en like stor risiko for barn som mobiltelefoner.
Men tilbake til Kraus. Han har også dette å si om det norske forskningsmiljøet:
– Ekspertene kan telles på en hånd. De er en liten klubb, alle kjenner alle, de har felles ideologisk bakgrunn og samme måte å tenke på. Det er ingen kritikere i den gruppen, sier Kraus.
Vel, vi lever i et lite land, og ekspertene innenfor et hvilket som helst felt kan telles på en hånd. Og de kjenner hverandre, alle sammen, og mange av dem går sikkert på julebord sammen. Men så langt jeg kjenner akademiske miljøer så hindrer ikke det faglig uenighet, snarere tvert om.
Og så var det dette med splinter og bjelker igjen, da. Hvor mange kritiske røster er det i de miljøer Kraus ferdes i? De har vel ikke felles ideologi vel? Å antyde noe slikt ville nok være ufint, så det skal jeg avholde meg fra.