Søk: confirmation bias

Confirmation bias – og hvordan man unngår det

Confirmation bias er navnet på en vitenskapelig praksis som medfører betydelig fare for å komme til feil konklusjon: Nemlig at man kun ser etter effekter som bekrefter hypotesen man vil teste, i stedet for at man ser etter effekter som motbeviser den. Confirmation bias nevnes ofte som (delvis) forklaring på hvorfor presumptivt fornuftige forskere forfølger helt gale teorier, iblant så innbitt at de helt ødelegger sin egen karriere. (Begrepet har vært nevnt på bloggen før.) Til glede for gamle og nye skeptikere finnes det en grei artikkel på Ars Technica med tittelen Confirmation bias in science: how to avoid it. Den begynner med tre kjente eksempler (N-rays, homøopati og fri sex i Samoa), men det beste er en beskrivelse av forfatterens egne erfaringer med et større eksperiment: […] about two years of work. But the total amount of time coding the model? Maybe 24 hours, total. OK, call it 36 hours with some debugging. Running the code to get results? Maybe a minute per parameter set, so let’s call it a month. So that’s 32 days from around 730 total. What was all the rest of that time devoted to? Trying to anticipate every possible objection to our approach. Checking if those objections were valid. Trying to find examples of physically realistic parameters to test our model with. Seeing if the code was actually modeling what we thought it was. Making sure that our assumptions were valid. In summary, we were trying to prove ourselves wrong. This is always the first step in the scientific process. I have an idea, I discuss it with my colleagues, and we try to destroy it. The better the idea sounds, the harder we try. Scientists are very wary of the «too good to be true» syndrome. Moving on from that, when data turns up, we try to destroy that too. Is that noise? Is the numerical routine unstable? Are we seeing the accumulation of rounding errors? Maybe the signal is not signal? Gå hen og les hele artikkelen. Det er den verdt. Og avslutningen er nesten som en (kort!) thriller.

hanche,

Kategorier: Ukategorisert

Konspirasjonssnakk, tro og mistillit

For en tid tilbake ble jeg invitert til å holde foredrag om konspirasjonsteori med utgangspunkt i spørsmålet om hvorfor folk tror så mye rart. Det siste er et godt spørsmål hvis man er forberedt på en lang redegjørelse for hvordan folk danner oppfatninger om verden. Hvis man betoner ”rart” blir det nok et morsommere foredrag. Det blir imidlertid ikke nødvendigvis spesielt interessant for å få noen videre innsikt i konspirasjonskulturen. For er det virkelig slik at konspirasjonstroende tror på hva som helst? Hva betyr det egentlig når det unektelig ser sånn ut? Av Asbjørn Dyrendal […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonstenkning

Flere dårlige nyheter for konspirasjonsteoretikere

Det er ikke alltid like greit å være konspirasjonsteoretiker. Selv om man jo har gjennomskuet verdens dypeste hemmeligheter, er det lite ære å hente fra det om man ikke tilkjenner seg den selv. Og det blir ikke bedre av at psykologene har fått øynene opp for feltet. De samler materiale og mumler slikt som at a tendency towards conspiracist ideation may tend to be more prevalent among individuals who are politically cynical, show stronger SDP, have lower self-esteem, are more disagreeable, and possibly have lower crystallised intelligence. Systemic factors, such as discrepancies or ambiguities in mainstream explanations for an event, may also play a role in initially shaping conspiracist ideation (Hardin, 2002; Sunstein & Vermeule, 2009). Once this process has been initiated, a confirmation bias and avoidance of cognitive dissonance may further the drive towards conspiracist ideation. (Swami et.al. 2011) Eller de blir i praksis infame, som tidligere omtalte Karen Douglas og Robert Sutton. Denne gangen sjekker de om «it takes one to know one»*, eller nærmere bestemt om (i den sosiokognitive betydningen) projisering kan forklare en del konspirasjonstenkning. De fant at det kunne den: In two studies, we found that individuals were more likely to endorse conspiracy theories if they thought they would be willing, personally, to participate in the alleged conspiracies. Study 1 established an association between conspiracy beliefs and personal willingness to conspire, which fully mediated a relationship between Machiavellianism and conspiracy beliefs. In Study 2, participants primed with their own morality were less inclined than controls to endorse conspiracy theories – a finding fully mediated by personal willingness to conspire. These results suggest that some people think ‘they conspired’ because they think ‘I would conspire’. Ooops? Eller: Åpenbart del av sammensvergelsen, spør du meg. Det er garantert rett før frihetselskende, kritisk tenkende (legg til honnørord) blir sperret inne, brent på bål og tvunget til å høre deklamasjoner fra «Anecdotes of the Great Accountants». […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Humor, Konspirasjonsteori, Psykologi

Fusk og selvbedrag

«Veldig bra (du har vel ikke tittet)» sto det ofte på ulike quiz i blader og den slags tidligere. Det var nok ikke helt uten grunn. Det er heller ikke uten grunn at Richard Feynman fortalte unge studenter at vitenskapelig integritet startet slik: The first principle is that you must not fool yourself–and you are the easiest person to fool. So you have to be very careful about that. After you’ve not fooled yourself, it’s easy not to fool other scientists. You just have to be honest in a conventional way after that. Selvbedrag er enkelt, enten det nå er «confirmation bias», etterpåklokskap eller tusen andre kilder til feil i ønsket retning. Men det kan også se ut til at første og siste ledd hos Feynman kan være relatert. Det ser ut til å være resultatet av en serie forsøk som blir publisert i PNAS nå. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Psykologi

Litt mer komplisert enn som så

Jeg liker Ben Goldacres t-skjorteslagord: «I think you’ll find it’s a bit more complicated than that.» Ikke minst fordi ting som regel er litt mer sammensatt enn enkle fremstillinger vil ha det til. Det betyr ikke at jeg er mot forenklinger, eller ikke kan spissformulere. Men som regel forsøker jeg å få frem at det enkle og det ytterliggående er én del av bildet, og at den ofte ikke er så enkel. Det er vanskelig nok å få frem på en ordentlig måte når man skriver selv og man har all den tid man måtte ønske tilgjengelig. Det er mange hakk mer komplisert når det skal gjennom andre kanaler, der tydelighet dyrkes og tids- eller plassbegrensning skjærer vekk nyanseringer man kunne ønske seg. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Kritisk skriving (Skepsisbloggen i 1000)

Til en forandring har jeg klart å huske et bloggjubileum: Dette er innlegg nummer ett tusen på bloggen, hvorav noen nok er atskillig mer lesverdige (iblant også lest) enn andre. Likevel har jeg stått for omtrent ni av ti innlegg (932, men så er nok ca. det overskytende gjestebloggere). Jeg skal ikke forsøke å skryte på meg at alt er like gjennomarbeidet. Noe går veldig fort. Så når jeg nå forsøksvis kladder ned noen (om ikke alt for velvalgte, så dog) ord om kritisk skriving – mye som høyttenkning til studenter – er det ikke ment som noen nøyaktig beskrivelse. Det er mer en liten liste over a propos betraktninger til Jonas Hoksnes sak om «confirmation bias» på Psykologibloggen. Som han skriver er det en versting blant tankefeil, ikke minst fordi vi alle er preget av den. Det er vanskelig å unngå feilen. Men man kan bedrive skadebegrensning ved hjelp av trening. Også når det gjelder skriving. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Psykologi, Religionshistorie, Universitet og studier

Stikkord: 

Angst, død og religion:”Terror Management Theory” som religionsteori – en kritisk diskusjon

tilbe Verden flyter av folkelige religionsteorier, som ofte henspeiler på forlengst utdatert forskning og personlige sym- og antipatier. Forskningen har beveget seg. Selv om det ligger utenfor Skepsis primære interesser, tar vi denne gangen turen innom en fyldigere religionsvitenskapelig diskusjon av nyere religionsteori. Utgangspunktet for denne masteroppgaven er én av de omdiskuterte variantene som nettopp ligger nært opp til en folkelig, religionskritisk variant om religion som respons til vår egen dødelighet: Terror Management-teori.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Artikler, Kritisk tenkning

Hva er galt med Rorschach?

«Rose Martelli» var en ung mor med en sterk, ukonvensjonell katolsk overbevisning, og jobbet i et lavinntekts, lavstatus-yrke da hun giftet seg. Med en bedre betalt mann. Kort tid før hun skulle føde deres felles barn, ble de skilt etter bare 6 måneders ekteskap. Det ble en bitter skilsmissestrid og kamp om foreldreretten til deres felles barn. Rose sa tidlig at mannen hadde vært voldelig. Rett før rettssaken anklaget hennes åtte år gamle datter eks-stefaren for seksuelle overgrep. Dommeren var skeptisk. Etter som årene gikk rapporterte hun stadig oftere eks-mannen til barnevernet, som lurte mer og mer på helsen hennes. De ba om psykologisk undersøkelse av begge. Mannen fikk greie skussmål. Rose ble derimot diagnostisert som å ha et forvrengt virkelighetsbilde, være selvopptatt, følelskald overfor barna, og seriøst forstyrret. Barnevernet tok konsekvensen. Rose var diagnostisert med Rorschach – mannen ikke. Fakta i saken var i mange tilfeller klare, og ga Rose rett – etterhvert. De var også kjent for barnevernet, men ble oversett fordi de hadde en test de trodde mer på enn legerapporter om brukne tenner, forslåtte kropper og fysiske spor av overgrep. Testen sa «psykotisk, manipulerende, egosentrisk mor», og da trodde de på det. Problemet var altså testen, og kulturen rundt testen. Her på bloggen er vi nok som kjent ikke helt overbevist om at Rorschach-testen har så mye for seg. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Personlighetstest, Pseudovitenskap, Psykologi

Stikkord: 

Varselstegn på pseudovitenskap (i klinisk psykologi)

Jeg skulle egentlig skrevet noen ord om boken What’s Wrong with the Rorschach? Det blir jeg neppe ferdig med i dag. Så jeg tenkte isteden å referere noen korte stikkord fra en nyere bok jeg fikk i sommer, Navigating the Mindfield. A Guide to Separating Science from Pseudoscience in Mental Health. Litt mer spesifikt handler det om en kort liste varselstegn på pseudovitenskap i psykologisk behandling. Jo flere man kan krysse av for, foreslår forfatterne, desto mer bør man være på vakt. Hvilket ikke betyr at det ikke finnes andre tegn. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Pseudovitenskap, Psykologi

Dårlig anatomi, ålreit kritikk

Jeg forsøker fortsatt i de få ledige stundene jeg får ryddet å skrape sammen en bok om satanisme. Det går trått, men det hender jeg kommer videre. Filosofen og skribenten Chris Mathews slo meg utvilsom til målstreken (jeg skulle fullført det norske manuset) med boken Modern Satanism. Anatomy of a Radical Subculture, en tittel som nok er litt vel misvisende. Mathews bok går utenpå det meste som er skrevet om satanisme. Men så er også det meste som er skrevet rent søppel. Mathew bok er det ikke. I motsetning til en del nyere ting jeg har måttet lese, har Mathews lest (og sett) både viktig kildemateriale og i det minste en del av forskningen rundt det. Han skriver godt, tenker klart og har gode observasjoner. Innimellom. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie, Satanisme

Hvilke kort må du snu?

Noen er det mer enn andre, men vi er alle tilbøyelige til å søke og forholde oss til informasjon som støtter antagelser vi allerede har. Vi lager mønstre av selv tilfeldig informasjon, og vi produserer mønstre vi stoler på lenge før det er noen grunn til å gjøre det. Men en ting er å vite det, en annen ting er å forstå hvor vanskelig det kan være å finne de effektive virkemidlene for å ufordre slike antagelser. En liten illustrasjon er følgende minitest (som jeg innbiller meg de som er vant til å programmere løser lettere enn de fleste): Kortene har en bokstav på den ene siden og et tall på den andre. Hvilke kort må du snu for å teste påstanden om at et kort med en vokal har et partall på den andre siden? […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Psykologi