Internvitenskapelig debatt kan nå intensitet utenforstående gjerne knapt drømmer om. Spesielt ikke blant dem som tror det er lett å tvinge frem en konsensus som passer «Dem».
Revisjonen av diagnosemanualen DSM er for eksempel godt underveis, høyst tiltrengt – og meget omstridt fortalte blant annet Wired i en lengre artikkel nokså nylig.
At det er kritikk mot DSM er ikke noen nyhet. Jeg for min del leste meg interessert i forbindelse med kritikken av konstruksjonen «multippel personlighetsforstyrrelse», inn i en mer generell kritikk av DSM (i bøker jeg nok likte bedre enn hva anmelderen i lenken gjorde). Det er ikke noe direkte sykdomsteng i seg selv at noen er kritiske. Det ville vært et verre tegn om det ikke var stridigheter. Det som er noe nyere (for oss som ikke har fulgt så godt med) nytt er at kritikken kommer fra ansvarshavende redaktør for forrige utgave, Al Frances, som står for den skarpe kritikken, delvis basert på feilene han sier de gjorde forrige gang:
“We made mistakes that had terrible consequences,” he says. Diagnoses of autism, attention-deficit hyperactivity disorder, and bipolar disorder skyrocketed, and Frances thinks his manual inadvertently facilitated these epidemics—and, in the bargain, fostered an increasing tendency to chalk up life’s difficulties to mental illness and then treat them with psychiatric drugs.
Innholdet i kritikken av arbeidet med DSM-5 er nokså interessant det også, fra overdrevent hemmelighold til en tilsvarende sykeliggjøring av det å leve. Wired forteller at han en lang rekke steder beskylder:
his colleagues not just of bad science but of bad faith, hubris, and blindness, of making diseases out of everyday suffering and, as a result, padding the bottom lines of drug companies. These aren’t new accusations to level at psychiatry, but Frances used to be their target, not their source. He’s hurling grenades into the bunker where he spent his entire career.
Artikkelen gir ikke noe særlig spillerom til Frances skyteskiver, så hvor gode svar de har må man lete andre steder for. Men les gjerne hele – som motivasjon for å se mer.