Jeg skulle ønske akupunktur fungerte, i alle fall mot noe av det den blir sagt å være effektiv for. Skeptiske debattanter vil gjerne ha sånt med for å kunne demonstrere «åpenhet» i forhold til anklager om lukkethet. For faktum er at vi faktisk ikke bryr oss om annet enn om det kan demonstreres å ha effekt. Da er det frustrerende med det nær totale fraværet av noen effekt å vise.
Men akupunktur* viser i alle fall at leger og skolemedisin faktisk virkelig er åpne for alternative behandlinger. De er til og med med på å omfavne dem lenge før noen effekt er pålitelig demonstrert.
Det ser dessverre ut til å være historien om akupunktur som med så mange andre alternative behandlinger. Selv den mest plausible og lovende effekten ved akupunkturbehandling, nemlig nålestikk mot smerte (som har biologisk plausible mekanismer), ser ut til å reduseres til det uinteressante ved grundigere undersøkelser.
Det later til å være konklusjonen i en ny systematisk review av studier omhandlende akupunktur mot smerter som ble presentert i BMJ i uken som gikk.
Jeg hadde tenkt til å omtale den tidligere i uken, men det ble som noen muligens har oppdaget mye annet.
Analysen er forfattet av forskere ved det nordiske Cochrane-senteret i Danmark, og tar for seg 13 studier med tilsammen 3025 pasienter som ble behandlet for en rekke forskjellige smertetilstander. Samtlige studier var «enkeltblinde», placebokontrollerte, randomiserte kliniske studier. «Enkeltblinde» fordi det (som nevnt) effektivt sett er nær umulig å blinde den som skal sette nålene for om nålene er placebonåler, eller om punktene eller dybden er riktige eller gale. Resultatet var som vi pessimister etterhvert har lært å vente: En liten forskjell, som ikke ser ut til å spille noen videre rolle, og som kan skyldes nettopp at behandler ikke kan blindes.
A small analgesic effect of acupuncture was found, which seems to lack clinical relevance and cannot be clearly distinguished from bias. Whether needling at acupuncture points, or at any site, reduces pain independently of the psychological impact of the treatment ritual is unclear.
For en nærmere diskusjon kan den som ikke har tilgang til hele artikkelen stikke innom David Colquhouns Improbable Science hvor jeg fant referansen. Han går gjennom sentrale sider og funn, og klager også over misvisende omtale av funnene hos BBC.
Det er nesten et fremskritt i forhold til norske medier. Hverken tilsvarende funn om spenningshodepine og migrene eller dette siste har vært møtt med så mye som et gjesp eller en misvisende tolkning her hjemme. Derimot publiseres det fort og proklameres høyt (og misvisende) om selv studier uten kontrollgrupper så lenge tolkningen er positiv.
Vitenskapen har nok publikasjonsbias på egen hånd om den ikke så til de grader skal understøttes av medietaushet. Men det er kanskje slik stortingsrepresentanter, regjering og andre danner seg bilder av hele det alternativmedisinske landskapet?
*Med akupunktur mener jeg noe mer enn bare å stikke nåler, hvorsomhelst og i hvilken dybde som helst. Akupunktur foregir seg å fungere etter et system der bestemte punkt på kroppen og bestemte dybder for nålene og den ytterligere bruken av dem skal virke på bestemte typer problemer på en avgrenset måte. Det å klype seg i armen er ikke akupunktur, heller ikke det å tatovere seg. Hvis narrenåler har en «aku»-funksjon, er det som svak «-pressur», ikke «-punktur».
Siden narrenåler later til å virke like godt og akupunktur neppe forsvinner bare fordi effekten er meget svak til fraværende, er jeg imidlertid stemt for å la akupunktører kalle det hva de vil – «ny, sikrere og bedre aku»-whatever. Narrenålene kan nemlig ikke så lett forårsake ting som infeksjoner eller endog hjerneblødning når noe går galt.