Den aldri hvilende Edzard Ernst har sammen med kolleger nylig begått nok en metastudie: «Acupuncture: Does it alleviate pain and are there serious risks? A review of reviews», i tidsskriftet PAIN. Resultatet er nokså nedslående: Effekt utover placebo er diskutabel, og det er klare eksempler på alvorlige bieffekter:

Acupuncture is commonly used for pain control, but doubts about its effectiveness and safety remain. This review was aimed at critically evaluating systematic reviews of acupuncture as a treatment of pain and at summarizing reports of serious adverse effects published since 2000. Literature searches were carried out in 11 databases without language restrictions. Systematic reviews were considered for the evaluation of effectiveness and case series or case reports for summarizing adverse events. Data were extracted according to predefined criteria. Fifty-seven systematic reviews met the inclusion criteria. Four were of excellent methodological quality. Numerous contradictions and caveats emerged. Unanimously positive conclusions from more than one high-quality systematic review existed only for neck pain. Ninety-five cases of severe adverse effects including 5 fatalities were included. Pneumothorax and infections were the most frequently reported adverse effects. In conclusion, numerous systematic reviews have generated little truly convincing evidence that acupuncture is effective in reducing pain. Serious adverse effects continue to be reported. (min utheving)

I mellomtiden kan Steven Novella fortelle at en studie av akupunktur mot kvalme etter cellegift viser like stor effekt som placebo-nåler. Som nokså vanlig er blitt når man gjør akkurat den kontrollen, noe norske studier har en tendens til å vike unna.

Hvilket nok en gang minner meg på en enkel ting: det er få rapporterte skadevirkninger av akupunktur. De skyldes i nesten alle tilfeller nåler som stikkes gjennom huden. Det viser seg å ikke være overbevisende mer effektivt enn «narrenåler» (e.g. Streitbergernåler) som ikke stikkes gjennom. Når skal norske og internasjonale forskere (og akupunktører selv), som gjerne insisterer på at det er meningsløst å bruke placebonåler i forsøk fordi de også gir «akupunktureffekt»/deqi, begynne å si at nåler som ikke trenger gjennom huden er den etiske bruken av placebo akupunktur?