Massemedia får iblant utbrudd av både varme følelser og hetetokt når temaet alternativ behandling kommer på banen. Og mitt subjektive inntrykk er at akupunktur i særklasse er den behandlingsformen som utløser varme følelser og et litt for kokt hode til å ettergå ting. Jeg mener å se en klar tendens til at akupunkturforsøk med (tildels svært store) svakheter generelt rapporteres som bevis på at akupunkturbehandling virker mot tilstand, x, y, z og det meste av resten av alfabetet.
Det som ikke kommer så godt frem, det vil si ikke i det hele tatt, er at når man foretar metodisk noenlunde tilfredsstillende forsøk som er designet for å teste akupunkturen med dens sentrale forutsetninger – nålene, stikkdybde, meridianer etc – og eventuell effekt over placebo, så er det en sterk tilbøyelighet til at effekten forsvinner.
Sist ut i rekken er NRKs Puls, som med referanse til et forsøk fra NAFKAM kan fortelle at Akupunktur halverer hetetokter. Det er såvidt jeg kan se (jeg finner ikke artikkelen, bare protokollen) imidlertid ikke mulig å trekke den typen konklusjoner, ettersom studiet er designet uten en kontrollgruppe med narreakupunktur. Protokollen forteller at:

The treatment group receives 10 sessions of Traditional Chinese Medicine acupuncture-care and self-care; the control group will engage in self-care only. … The study tests acupuncture as a complete treatment package including the therapeutic relationship and expectation.

Det er ikke et studie av effekten av akupunktur, men av «det å gå til akupunktur». Fra før har vi mengder med data som tilsier at godt ritualisert akupunktur har en stor placeboeffekt. Dette studiet underbygger i beste fall denne oppfatningen, men sier ikke noe om akupunkturens effekt i regnskapet.
Det har vi derimot studier av fra tidligere, tildels også for dette helt spesifikke feltet. Et systematisk review i regi av Cochrane Collaboration er pr. september 2008 under planlegging, men er etter hva jeg kan se ikke gjennomført ennå. Men for å ta noen av de nyere treffene ved søk, så oppsummerte Annals of Internal Medicine i 2002 studier av KAM for plager i forbindelse med overgangsalder. Det er ikke all verden, så vi skal se etter flere etterpå, men konklusjonen virker ikke umiddelbart lovende:

Single clinical trials have found that dong quai, evening primrose oil, a Chinese herb mixture, vitamin E, and acupuncture do not affect hot flashes.

Tidsskriftet Bandolier så på et enkeltstudium og fant at narreakupunktur har like stor effekt som akupunktur. Det samme konkluderte et studie fra 2007 i Menopause, og et pilotstudie i Journal of Clinical Oncology fant om forskjellene mellom narreakupunktur og reell akupunktur at «No differences between groups were seen at the end of the study».
Samme tidsskrift publiserte også nylig et annet studie av en større gruppe:

Hot flash frequency in breast cancer patients was reduced following acupuncture. However, when compared with sham acupuncture, the reduction by the acupuncture regimen as provided in the current study did not reach statistical significance.

Jeg har bare sett på det nyeste av forskningen, på en impresjonistisk måte. Størrelse og kvalitet imponerer ikke, men dette begynner å ligne en historie vi har sett en god del ganger før.
Dessverre får man knapt denne typen kritiske spørsmål fra media som skriver om alternativ behandling, særlig ikke akupunktur, så det er ikke så lett å vite hva slags gode svar som kunne dukket opp. Som det er, ser det bare ut som et reklamefremstøt.
Og det kan ikke være fordi det er så vanskelig. Det tok meg under 20 minutter å finne informasjonen. Jeg sliter dermed litt med å forstå hvordan det kan ha seg at så mange helsejournalister ikke klarer å grave den frem. Men så sliter jeg litt med å forstå NAFKAMs rolle også, når de, som bør kjenne forskningen godt sier slikt:

Forskningsleder Sameline Grimsgaard sier at studien har vært så vellykket at helsepersonell nå kan anbefale finne [sic] slik behandling.

Javel?
OK, vi får se hva som kommer ut av den systematiske gjennomgangen. (Og forhåpentlig slipper vi all den «konstruktive» spinningen rundt narrenålenes mulige akupressureffekt etc denne gangen.)
Men er et ørlite snev av balansert rapportering med svar på et par kritiske spørsmål for mye å håpe på? Kanskje det kunne hjelpe med noen nålestikk?