Alternative behandlinger er blitt en delvis integrert del av kulturen. Hvordan og hvor passer den inn, hvordan blir den legitimert, og hva slags konsekvenser kan vi tenke oss?
Av Sigrid Baardsdatter Kleveland (publisert 23.01.2017)
Fra 1998 til 2008 økte bruken av alternativ medisin med over 50%. I denne artikkelen vil jeg se på legitimeringsstrategiene som brukes for å selge og forsvare de alternative behandlingsmetodene, ved å analysere eksempler fra feltet. Jeg vil også vise hvordan alternativ medisin er del av en større sosiokulturell kontekst som overlapper med blant annet konspirasjonskultur og diskutere utfordringene med denne koblingen.
Introduksjon
Alternativ medisin er en betegnelse på et bredt utvalg ulike behandlingsmetoder som står i forskjellige grader av opposisjon til konvensjonell medisin, eller ”skolemedisin”.
De to eksempler jeg skal se litt nærmere på i denne artikkelen er Reiki healing og bioresonansterapi. I tillegg har vi alt fra homøopati, tradisjonell kinesisk medisin, indisk ayurveda, og akupunktur til miljømedisin.
Det finnes selvsagt en mengde andre behandlingsmetoder og terapier i bruk også, og en del andre alternative behandlingsmetoder har allerede gått av moten og forsvunnet fra markedet. På behandler.no, en søkebase for behandlere innen «helhetlig helse», var det den 8. desember 2016 hele 190 forskjellige behandlingsmetoder å velge mellom.[1]
Det er med andre ord et bredt spekter av alternativ som møter den som beveger seg inn i landskapet til alternativ medisin. Det er også et heterogent felt, med terapier som kan fremstå som fundamentalt forskjellige. Fellesnevneren innad i den alternative medisinen kan ved første øyekast kun se ut til å være forholdet til moderne medisin, men som vi skal se senere er det langt flere. En definisjon av alternativ medisin bør likevel fremheve at dens påståtte effekt ikke anses som dokumentert i medisinsk forskning.
Dette kan fremstå som noe paradoksalt, da effekt naturlig nok er det den alternative medisinen skal gi. Det er også det alle behandlere og en stor andel brukere vil hevde at den gjør, men dersom pasienter hevder å ha hatt effekt av alternativ medisin, blir denne som regel avfeid som placebo i medisinske miljøer.[2]
Kompleks placebo
En slik bruk av «placebo» kan stigmatisere både feltet og personene som benytter seg av tilbudene.
Et poeng vektlagt av Ted J. Kaptchuk er at på samme måte som konvensjonell medisin ofte ignorerer den kliniske betydningen av egen placebo, blir dette fenomenet brukt til å degradere alternativ medisin.[3]
Kaptchuks forskning på placeboeffekt i alternativ medisin vektlegger at det ofte er snakk om en kompleks placeboeffekt. Enkel placebo, definert som en typisk placebokontrollert studie med inntak av sukkerpiller, er, mener han, ikke nok til å forklare effekten mange føler de har av alternativ medisin. En variasjon i placeboeffektens styrke kan faktisk sees med en liten endring i sukkerpilletesten, der et inntak på fire piller om dagen i motsetning til to, har en økt placeboeffekt.[4] Dette gir en pekepinn på hvordan bare små grep kan forsterke placebo, og det er en hel rekke grep innen alternativmedisinen som samlet taler for en forsterket, kompleks og mangfoldig effekt.
Det er imidlertid mye mer enn placebo som gjør det alternativmedisinske feltet verdt å studere nærmere: fenomenet kan sees på som en del av en større samfunnsvending mot økt fokus på mystikk, magi og pseudovitenskap.
Denne vendingen ble først beskrevet av Colin Campbell i 1972 i hans klassiske arbeid om ”det kultiske miljø”. Her knytter han den vestlige verdens samfunnsvending til sekularisering – svekkelsen av kirkens posisjon og de kristne ideenes svekkelse i samfunnet[5] – til fordel for en mer mystikk-orientert åndelighet og opposisjon mot etablerte sannhetsregimer. I et større perspektiv gir dette en vending mot det samlende diskursive fenomenet som Campbell kaller det kultiske miljø.[6]
Kultisk miljø
Det kultiske miljø kan enkelt sett forstås som en del av samfunnets kulturelle undergrunn.
Her finner man uortodokse vitenskaper som alternative medisin og diverse okkulte trossamfunn. Campbell fremhever tre hovedpunkter for den samlede enheten i miljøet: en posisjon i opposisjon til ortodoks vitenskap og kultur, avhengighet av ulike medier til spredning og utvikling, og en felles ideologi knyttet til aktiv, individuell søken.[7]
Tidligere var bøker, magasiner, forelesninger og lignende vesentlige spredningsveier. Nå er det en økende bruk av internett til samme formål. Denne arenaen har vist seg å være spesielt effektivt i popularisering av det okkulte miljøet.[8]
For å kunne analysere dette miljøet må man se mer på helhet og bredde enn på enkeltbevegelser, fordi nye kultiske grupper og spesifikke ideologier oppstår i like stor grad og fart som de gamle forsvinner.[9] I dette brede landskapet av konstant nyskapning og frafall av ideologier og tanker i opposisjon til ortodokse vitenskaper og hovedkultur, finner vi også alternativ medisin.
Et nytt, analytisk begrep for esoterisme?
Det er viktig å poengtere at ”det kultiske miljø” er en samfunnsvitenskapelig konstruksjon, og i analysen av et slikt mangfoldig felt har det naturligvis oppstått en mengde begrep som i større og mindre grad overlapper hverandre.
Egil Asprem argumenterer for at den teoretiske splittelsen i fagfeltet «i stor grad skyldes ulike analytiske strategier for å definere og avgrense esoterisme.»[10] Esoterisme dekker her den komplette historien om Europas åndelige undergrunn. Det plasserer dermed det kultiske miljø i en historisk kontekst, som del av den esoteriske tradisjon.
Et viktig sosiologisk poeng er at elementene som omfavnes av begrepet esoterisme, ofte har blitt stemplet som irrasjonelle. Denne holdningen har ført til at et stort felt av menneskelig praksis historisk er blitt viet særdeles lite oppmerksomhet innen forskning.[11] I dag er feltet imidlertid stadig mer aktuelt, da okkultisme, alternativ spiritualitet og ”soft religion” er tydeligere tilstede i samfunnet enn før.
Det vil kunne øke ytterligere.[12]
Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 viser at spesifikt for det norske samfunnet ser vi en økning i bruk av alternative behandlingsmetoder, der bruken i en tiårsperiode fra 1998 hadde økt med godt over 50 prosent.[13]
Alternativ behandling i det kultiske miljø: noen spørsmål
Totalt ser vi at alternativ medisin er et aktuelt tema både isolert, men også som et eksempel på en større samfunnsmessig vending mot det kultiske miljø.
Dette aktualiserer en del spørsmål.
For det første, når vi ser en vekst i alternative behandlinger i opposisjon til vitenskapsbasert medisin: hvordan blir de alternative legitimert slik at de fremstår som attraktive?
For det andre ser vi at opposisjonen mot mainstream delvis ytrer seg som anklager om sammensvergelse. Er diskursen om alternativ behandling koblet til konspirasjonskulturen? Hvordan?
Dette skal vi se nærmere på under, i lys av et utvalg primærtekster fra alternativfeltet. Virkemidlene som tas i bruk i de utvalgte tekstene kan gjenfinnes i flere andre tekster i alternativmedisinen. Analyse av disse virkemidlene kan bidra til bedre forståelse for hvorfor folk tiltrekkes av, og også fortsetter å benytte seg av, alternativ medisin generelt.
Videre vil jeg også trekke frem hvordan tro på alternativ medisin kan knyttes til andre hovedtrekk innenfor det kultiske miljø. Her vil jeg særlig fokusere på forbindelsen til konspirasjonstenkning og mer spesifikt vaksinemotstand. Dette gjør forståelse for det kultiske miljø og legitimeringsstrategiene i alternativmedisinen nyttig for både samfunnsmedisin og politikk.
- Velværekultur og markedsmodell
Det kultiske miljø består av et mangfold av diffus spiritualitet, amorfe nettverk samt strukturerte grupper og organisasjoner. Det produserer og er avhengig av kulturelle praksiser og diskurser som understøtter virksomheten. For alternativ medisin vil en spesielt forklarende faktor være samfunnsvridningen som Christopher Partridge kaller «wellbeing culture», som jeg oversetter til velværekultur.[14]
I dette begrepet ligger det at helse og velvære har blitt en daglig beskjeftigelse i den vestlige verden. Dette innebærer ikke bare et fokus på medisinsk helse[15], men også ”spirituell helse”, ofte knyttet til New Age. Medisinsk helse og spiritualitet blir sett på som en velværepakke.[16] Dette innebærer en sterk sammenheng mellom psyke og kropp, en sammenheng som også skaper religionslike trekk.
Man kan merke seg at begrepet religion i stor grad unngås innad i miljøet, da ordet ofte oppfattes som å referere til en ortodoks og doktrinefokusert religiøsitet som man ønsker å ta avstand fra. Studier i feltet bruker imidlertid et religionsbegrep som også dekker en subjektiv, individuell spiritualitet eller åndelighet, som vi ofte ser i nyreligiøse bevegelser og i det kultiske miljø generelt.
En slik bred religionsdefinisjon gjør også at man kan vie tesen om at den vestlige verden blir mer og mer sekulær kritisk oppmerksomhet: religionsviteren Christopher Partridge foreslår at man heller kan tolke en del av de sosiale utviklingene som tendenser til en relokalisering av religion.[17] Dette gjør at man setter fokus mindre på ”sekularisering”, og mer på hvor og hvordan religion blir relokalisert i kulturen.
En av relokaliseringene er i velværekulturen.
Velvære, marked og alternativbehandling
Dreiningen mot en velværekultur forsterkes av markedets økte betydning. Markedsøkonomiske metaforer benyttes mye på religion, men Guy Redden mener at med New Age er vi nødt til å ta enda et skritt videre og notere oss at spredningen av tros- og praksiselementer helt bokstavelig skjer på et marked.[18]
Med alternativ medisin har vi det samme fenomenet, og med definisjonsproblematikken angående New Age er det nyttig å anerkjenne at de to feltene er veldig overlappende. I velværekulturen blir denne overlappingen tydelig ved at helse og spiritualitet forenes i en pakke. Denne velværepakken selges på ”markedet”, noen ganger på alternativmesser, men i økende grad også på nett.
Som i all markedsføring gjelder det å spille på de rette strengene for å tiltrekke seg potensielle kunder. Tilbudene retter seg da inn etter populære tendenser innen kundemiljøet. I denne markedsføringen kommer lingua franca for alternativmedisinen og mye av det kultiske miljøet frem, da det nettopp i markedsføringen brukes terminologi og logikk som er fremtredende i miljøet.
Dette lingua franca er imidlertid i stadig endring, sammen med diskursen som kjennetegner det kultiske miljø.[19] Det kultiske miljø kan også kjennes på strategiene som benyttes for å legitimere kunnskap og praksis. Olav Hammer deler strategiene i tre hovedgrupper etter hva han mener er mest fremtredende for miljøet.[20] Dette er strategiene med appell til henholdsvis tradisjon, rasjonalitet og erfaring, som jeg nå vil se dypere på, med eksempler fra Reiki og bioresonansterapi.
- Legitimering med appell til erfaring
På nettet finnes det utallige suksesshistorier som bygger opp under påliteligheten av effekten til de forskjellige behandlingsformene. Her er beretninger, som denne om Reiki healing, ikke uvanlige:
«Mary Ronge had been practicing Reiki for about a year when a friend of a friend called to say she had been diagnosed with two kinds of lung cancer. The doctor told her she had only three weeks to live. She was 47 years old and had a four-year-old daughter. Mary began sending Reiki every night at 6. The woman that reported she felt a warm feeling during those treatment times. After a few days receiving Reiki, the woman reported that she felt she wasn’t going to die and Mary promised to continue sending Reiki. After several months, her doctor called to find out what she had been doing as her recent tests indicated that no cancer remained in her body. She was completely healed.»[21]
Et håp om slike vidunderkurer kan drive mennesker som har fått dårlig prognose fra konvensjonell medisin til å søke behandlingsformer som fremstilles som mer lovende. Behandlere innen alternativ medisin er åpenbart mindre bundet av vitenskapelig objektivitet enn konvensjonell medisin, og kan derfor være mer positive og optimistiske enn leger i sine prognoser.[22]
Denne optimismen og positiviteten fortjener ekstra oppmerksomhet: optimisme forsterker placeboeffekten, og positiv interaksjon fører til raskere bedring, sett mot et gjennomsnittlig sykdomsforløp – av forbigående sykdom.[23]
For terminale pasienter vil dette ha mindre å si.
Men det har stor betydning for en stor prosentandel av de som oppsøker alternative helsetjenester: mange av disse er kronisk syke med uforklarlige smertetilstander eller tilsvarende problemer, som etter lang fartstid i konvensjonell medisin oppsøker et alternativt behandlingstilbud.[24] De følgende elementene er basert på Ted. J. Kaptchuk sin forskning om placeboeffekt i alternativ medisin, og er del av det som innledningsvis ble definert som en kompleks placebo.
Kompleks placebo
Kompleks placebo har fem komponenter; pasient, behandler, interaksjon mellom pasient og behandler, sykdommens egen natur og behandlingen og settingen for øvrig.[25]
For pasientrollen er dette med å bytte til en behandling som fremstilles som svært lovende essensielt, fordi det kan tenne et håp. Behandlerens positivitet og optimisme kan forsterke dette håpet. Interaksjonen mellom pasient og behandler, som oftest er både omfattende og positiv, bidrar videre til den positive innstillingen som slår rot i pasienten.
Når det gjelder sykdommens natur er det essensielt hvilken sykdom man har å gjøre med.
De som oppsøker alternativmedisinen er i stor grad er plaget av kroniske tilstander, subjektive symptomer og affektive forstyrrelser.[26] Dette er alle tilstander som skiller seg ut ved å være ekstra påvirkelige av placebo.[27] Muligens kan dette forklares ved at de er mer påvirkelige av psykiske faktorer.
En ofte oversett slik faktor handler om tolkning av forløp, og kalles i statistikken ”regresjon mot gjennomsnittet”: En naturlig variasjon av eksempelvis ryggsmerte over og under en gjennomsnittsverdi har en naturlig svingning til under gjennomsnittsverdien etter en behandling.
Dette vil ofte tolkes av hjernen som effekt av behandlingen.[28] Opplevelsen av effekt kan derfor sies å være en ”clustering illusion”, der uavhengige hendelser, som uunngåelig noen ganger oppstår i tidsmessig sammenheng, blir oppfattet som relaterte.[29]
Vi oppfatter med andre ord tilfeldighet som mer usannsynlig enn det egentlig er, noe som har innvirkning på mange områder som kan analyseres av psykologien. Mer spesifikt for oss her, er likevel at dette fenomenet kan føre til at alternativ medisin tilkjennes større effekt enn det egentlig har.
Behandlingen og settingen er det siste punktet som ifølge Kaptchuk har innvirkning på en placeboeffekt. Å få en slags tilbakemelding på at en terapi virker, kan være særdeles hjelpsomt.
Dette benyttes i stor grad i bioresonansterapi, der de påståtte resultatene oppnås ved å bruke et komplisert apparat som gir grafer og lyder mens behandlingen pågår. Sammen med en behandler, som sjelden er passiv i behandlingssituasjonen, får vi dermed en aktiv setting som kan virke positivt på en placeboeffekt.
Oppsummert konkluderer Kaptchuk med at de fem terapeutiske karakteristika som kan forsterke og skape placebo er særdeles fremtredende innen alternativ medisin.[30] Det betyr, sammen med faktorer som regresjon mot gjennomsnittet og tendensen til å skape mønster av urelaterte hendelser, at alternativ medisin kan oppleves som effektiv uten at det må være det. De mange fantastiske historiene som florerer i miljøet både bidrar, og skaper en enda større tiltro til feltet.
- Legitimering med appell til rasjonalitet og vitenskap
Den andre av de tre legitimeringsstrategiene Hammer har analysert seg frem til, er den som bruker appell til rasjonalitet og vitenskap.[31] Dette kan ofte oppfattes som et paradoks, da vitenskap og religion ofte blir sett på som å kollidere fundamentalt.
Det er imidlertid ikke noe nytt fenomen at religion relaterer seg til vitenskap og teknologi i sin tid, i dens søken etter forklaring og praktiske løsninger.[32] Ser man tilbake på den moderne vitenskaps oppblomstring fra 1600-tallet, da den religiøse diskurs var dominerende, oppdager man at vitenskapen da måtte legitimere og rettferdiggjøre seg selv overfor religionen.[33]
Den gang var den religiøse diskursen sterkest, og vitenskapen utfordret religionens verdensforståelse. I dag er rollene snudd om. Med Mikael Rothsteins ord er situasjonen nå slik:
«Science cannot be escaped; therefore, rather than contest it, esotericists and partakers in the New Age vision embrace it by interpreting the concept for religious purposes».[34]
Om man forstår religion som et system sterkt knyttet til kontraintuitive elementer, kan også inkluderingen av vitenskap sees på som en nødvendig motvekt for å skape overgangspunkter til det kontraintuitive.
Terminologisk scientisme
Vitenskap kan imidlertid inkluderes i den alternativmedisinske diskursen på flere forskjellige måter. Her er bioresonansterapi et godt eksempel. Bioresonans er et fenomen innen kvantehealing, der kvantefysikken gis en religiøs betydning. Til grunn for behandlingsmetoden ligger en alternativ forståelse av hvordan menneskekroppen fungerer, som presenteres av Norsk Bioresonans Forening (NBF) slik:
«Kroppen og alle kroppens celler er omgitt av et elektromagnetisk svingningsfelt, en frekvens. Frekvens kan forklares som kroppens strøm. Dette kan igjen forklares som energi. Maten vi spiser er en frekvens, som er energien vi trenger for å leve. Alt som lever, hver celle i kroppen, dermed hvert organ har sin egen frekvens/strøm. Disse frekvensene overfører informasjon.»[35]
Her er det flere punkter å ta tak i.
Først og fremst er det en utstrakt bruk av vitenskapelig terminologi, som elektromagnetisk, frekvens og energi. Dette er et enkelt grep for å knytte en alternativ terapi til moderne vitenskap. Terminologien er imidlertid satt ut av den vitenskapelige konteksten, der riktig metode og metodeanvendelse står sentralt.
Utdraget eksemplifiserer også et fremtredende kjennetegn på velværekulturen og det kultiske miljø, nemlig forestillingen om en form for ”subtil energi”.
Dette er så sentralt at mange ser troen på slik subtil energi som en myk ortodoksi innenfor diskursen.[36] Partridge påstår faktisk at bruken er så utbredt i miljøet at det nesten kan defineres som hard ortodoksi. Dermed er med det ikke overraskende at det i teksten om Reiki healing også er en tydelig bruk av begrepet ”energy” i legitimeringen.
Også akademiske titler er del av terminologien som brukes i legitimeringen av en behandlingsmetode.[37]
I en annen tekst om bioresonansterapi er det for eksempel ”Professor Nelson” som tilbyr healingen.[38] De vitenskapelige titlene gir inntrykk av autoritet og troverdighet. Dersom en healer innen en slikt felt tar på seg legefrakk, eller kler seg i hvitt som i illustrasjonsfotoet på NBF sine nettsider, kan dette tenkes å spille en tilsvarende rolle; implisitt utgir man seg for å være autorisert helsepersonell.
Teknologisk scientisme
Man kan også bruke ulike former for apparater som påkaller tilliten til vitenskapsbasert teknologi.
Bioresonansbehandlingen beskrives av NBF fra terapeutenes ståsted: «Vi tar opp, behandler og sender tilbake kroppens egne informasjoner for å stimulere pasientens selvhelbredende kraft. Vi behandler hele kroppens energi- og informasjonssystem.»[39] Til dette brukes en avansert utseende maskin som gir sanntids ”feedback” til pasienten.[40]
I tråd med Hammer kan også maskinen sees på som et ”teknologisk ritualobjekt”.[41]
Her er det viktig å ikke kun knytte ritualbegrepet til stereotypiske bilder som stille bønn eller offerpraksis, men også inkludere settinger som denne, der man i stor grad prøver å etterligne en konvensjonell medisinsk setting. Forskjellen er bare at denne konkrete behandlingen er basert på okkult teori. Etterligningen appellerer spesielt til rasjonell tankegang og forestillingen om at datamaskiner representerer orden og rasjonalitet.[42]
- Legitimering med appell til tradisjon
Den siste legitimeringsstrategien Hammer nevner, tar i bruk tradisjon og historie.[43]
Denne strategien er mindre fremtredende i kvantehealingen, som knytter sin opprinnelse sterkest til kvantefysikken. Kvantefysikken ble tatt opp av alternativmiljøet på 1970-tallet, og de hevder at det på denne tiden var store fremskritt i teknologien som gjorde den relevant for healing.[44] Reiki healing utmerker seg i mye større grad med bruk av denne «tradisjonaliserende» legitimeringsstrategien.
I den innledende forklaringen av teorien som ligger til grunn for Reiki som behandlingsmetode, hevdes det at:
«We are alive because life force is flowing through us. Life force flows within the physical body though pathways called chakras, meridians and nadis.»[45]
Selv om ikke historien nevnes her, har vi allerede blitt presentert for tre fremmedord; chakra, meridian og nadi.
Chakra og nadi henviser til konsepter innen indisk religion, som kan trekkes helt tilbake til den vediske perioden ca. 1500 – 500 år før vår tidsregning. ”Meridianer” henviser til tradisjonell kinesisk medisin, som hevder å være en over 2500 år gammel tradisjon i stadig endring og forbedring. Disse begrepene bidrar dermed til å fremstille Reiki som videreutvikling av eldgammel visdom.
Reiki i seg selv er derimot et relativt nytt konsept, og den «eldgamle visdommen» gjenoppdages heller enn oppdages: den klassiske versjonen av emisk historiografi[46] knytter opprinnelsen av Reiki til en bestemt person, ”Usui Sensei” (Mikao Usui, f.1865) og hans åndelige oppvåkning. Opprinnelsesmyten forteller at han etter 21 dagers faste med medfølgende botsutøvelse på et fjell i Japan følte han en ”Reiki” over hodet sitt, og i det samme øyeblikket som han ble spirituelt opplyst fikk han også åpenbaringen om Reikikuren.[47]
Referansene til Østen går igjen i mange nyreligiøse retninger og terapier. De østlige elementene er så fremtredende at man kan få inntrykk av at vestlig spiritualitet gjennomgår en «easternization», en østliggjøring.[48] Vi ser det også i fenomen som nå ofte oppfattes som sekulære, eksempelvis meditasjon og yoga.
Det finnes tydelig en fascinasjon for østlige elementer i samfunnet, men Partridge argumenterer mot teorien om en ren østliggjøring. Han mener heller fenomenet må knyttes til en bred nyromantisk og mystisk religionskulturell strøm i den vestlige verden.[49]
Slike elementer er del av det ”okkulte kunnskapsbassenget” som kjennetegner det kultiske miljø. Elementer fra østlige filosofi, religion og praksis blir hentet fra øst og blir absorbert inn i nye vestlige verdensbilder. Elementene bidrar med å utvide det okkulte kunnskapsbassenget som ligger til grunn for utvalgskulturen i nyreligiøs vestlig spiritualitet.
- Konsekvenser av legitimeringen av alternative behandlingsmetoder
Legger vi sammen appellen de tre legitimeringsstrategiene gir, ser man at alternativ medisin kan fremstå som svært troverdig. Noen hevder også at behandlingsmetodene kan være bedre enn moderne medisin.
Dette åpner for et relevant spørsmål, nemlig hvorfor disse behandlingsmetodene ikke benyttes av det konvensjonelle helsevesenet: Hvis det allerede finnes en kur for eksempelvis kreft, hvorfor holdes den skjult?
Her vil mange resonnere på en lignende måte: «En kur for kreft ville aldri blitt holdt borte fra allmennheten, derfor må denne kuren være en løgn». Det finnes imidlertid en annen type forklaring, som også gir svar på paradokset: «Hvis denne kuren holdes skjult, må det være fordi noen med makt ikke ønsker at den skal bli kjent».
Det sistnevnte resonnementet knytter alternativmedisinen til konspirasjonstenkning.
Alternativ behandling og konspirasjonsteori
På samme måte som man ikke må være utpreget nyreligiøs for å oppsøke alternative helsetjenester, trenger man heller ikke å tro på konspirasjonsteorier knyttet til konvensjonell medisin.[50] Et poeng er likevel at forbindelsen til konspirasjonsteorier kan dekke et behov for teodice, det ondes problem, innen alternativmiljøet.[51] Mange har sett på koblingen til konspirasjonstro som overraskende, men Asprem og Dyrendal argumenterer for at det kan sees på som et forutsigbart resultat av strukturelle elementer i det kultiske miljø.[52]
De strukturelle elementene omhandler i stor grad hva slags kunnskapspåstander som eksisterer. Dette kan knyttes til det Michael Barkun kaller «stigmatized knowledge claims».[53] Dette er en fellesbetegnelse på det å påberope seg å ha den sanne kunnskap, der denne kunnskapen er marginalisert av institusjoner som ellers skiller legitim kunnskap fra feilaktig.
Under denne fellesbetegnelsen finner vi fem typer «kunnskap» som vi kan finne eksempler på innen den alternativmedisinske diskursen: glemt, erstattet, ignorert, forkastet og undertrykt.[54] Undertrykt kunnskap har imidlertid en tendens til å absorbere de andre kunnskapsformene. Dette er fordi de som tror på elementer som står i konflikt med det ortodokse paradigmet antar at kreftene bak denne ortodoksien nødvendigvis vil prøve å undergrave sannheten ut fra egoistiske grunner eller et annet ondt motiv.[55]
Stigmatiseringen av en påstand om at noe er kunnskap kan i seg selv bli tolket som et tegn på dens sannhet.[56] Det kan altså fort oppfattes som mistenkelig at noen teorier blir direkte forkastet og stigmatisert, spesielt om det er noe man gjerne vil tro selv.
Noen går direkte derfra til en konspirativ slutning: en objektiv diskusjon ville vist at den alternative metoden var suveren, derfor stigmatiserer ”mainstream” teorien for å ikke tape på at den blir anerkjent. Konspiratorisk retorikk knyttet til moderne medisins skjulte agenda, kan slik bøte på svak argumentasjon for det alternative behandlingsalternativet, i tillegg til at det også kan gi en forklaring på tilstedeværelsen av sykdom og være et argument for en total markedsfrihet på helsefronten.[57]
I den alternativmedisinske diskursen er konspirasjonsteorier knyttet til legemiddelindustrien (ofte omtalt som Big Pharma) mest nærliggende, og kan kanskje fungere som en inngangsport til andre konspirasjonsteorier.
I 2009 ble dette fenomenet mer synlig i den norske konteksten, i forbindelse med svineinfluensafrykten og den påfølgende massevaksineringen. Et eksempel på dette er Ingunn Røiselands kronikk i Telemarksavisa den 20. oktober samme år. Her forespeiles det et scenario der svineinfluensaen blir avslørt som laboratorieskapt og spredt med hensikt.[58]
Hun argumenterer for følgende sammenheng:
«Vi vet at det har blitt skapt et fryktbilde rundt et virus med milde symptomer og lav dødsrate; langt lavere enn vanlig influensa [. . . ] Vi vet at CIA har utviklet en RFID-chip som kan implanteres under huden, eller en nanochip som kan distribueres gjennom, ja – vaksiner. I tillegg til å inneholde et GPS-system som gjør at myndighetene alltid til vite hvor du er, inneholder også en slik chip muligheten for tankemanipulasjon.»[59]
Selv om hun ikke konkluderer eksplisitt kommer poenget tydelig frem. Forklaringen på hvorfor en mindre farlig sykdom[60] får så stor oppmerksomhet og fører til en omfattende massevaksinasjon blir knyttet til en underliggende, skjult og destruktiv agenda.
Det finnes imidlertid en enkel løsning på problemet: Ikke ta vaksinen. Med dette knyttes teksten til en større allmennmedisinsk utfordring; vaksinemotstand. Artikkelen har også en kobling til politikk, der den aktuelle saken kobles til 9/11-konspirasjoner trekkes for å undergrave troverdigheten til CIA.[61]
Systemkonspirasjon og kreft
Røiselands artikkel reflekterer det Barkun kaller en systemkonspirasjon.[62] Her har vi en ond organisasjon, CIA, med en skjult agenda for å oppnå et større mål, i dette tilfellet muligens en total overvåkning og tankekontroll over massene.
Med dette slutter den norske artikkelen seg til et større fenomen. Det er nemlig flere som ønsker å demonisere legemiddelindustrien.[63] Vaksinasjon blir i disse miljøene sett på med stor skepsis. Legemiddelindustrien fremstilles som en samlet organisasjon som kun er ute etter makt og profitt, uten å sky noen midler.[64]
En av vår tids store fryktmomenter, kreft, brukes ofte i konspirasjonsteorier om legemiddelindustrien. I kommentarfeltet under artikkelen «Why haven’t we cured cancer yet???», skriver en person med brukernavnet Zuvrick:
«So we can find a cure. It has probably happened multiple times. But nobody wants to cure cancer. Too many researchers earn a living seeking a cure by remaining inside a narrow, restricted channel of dogma. Their institutions get grant money and survive from the funding. Big Pharma makes big bucks selling chemotherapy drugs, surgeons remove tumors and various radiation devices employ radiologists and firms making these machines. MRI and CT scans would not be needed for cancer if Rife technology were available today.»[65]
Logikken er altså at legemiddelindustrien ikke tjener på å kurere kreft, men de tjener på behandling. Derfor holder de kuren skjult, og tilbyr i stedet dårligere og dyre medisiner. Som i artikkelen til Røiseland beskyldes de også for å påføre folk sykdom og spre pandemier for å oppnå sine skjulte mål.
Genuine skandaler nører opp
Det har vært flere skandaler innen legemiddelindustrien, for eksempel Thalidomidsaken, som ikke akkurat utgjør gode motargumenter .
Nylig ble det også avslørt at et legemiddelfirma bevisst hadde holdt tilbake forsyninger av kreftmedisin for å presse opp prisene.[66] Industrien kritiseres dessuten for å ikke publisere forsøk med negative resultater, men bare de positive, for dermed å skape et inntrykk av at en behandling mer effektiv enn den egentlig er. I tillegg kritiseres de for å fokusere på utvikling av legemidler knyttet til problemer i den rike vestlige befolkningen i stedet for å utvikle medikamenter som den fattige verden trenger, for eksempel effektiv vaksine/behandling mot malaria.
Dette kan man tenke seg fyrer godt opp under konspirasjonstro, og samvirket kan bidra til en enda sterkere mottakelighet for demoniseringen av moderne medisin og legemiddelindustrien.
Forsterket troverdighet for konspirasjonsteoriene kan bidra til økt skepsis til ikke bare legemiddelindustrien, men også moderne medisin generelt. I verste fall kan dette få konsekvenser i form av at grupper og individ foretar en delvis eller total boikott av konvensjonell medisinen.
Konkrete og potensielle utfall
Vi har allerede flere eksempler på alvorlige konsekvenser som følge av en slik mistillit til konvensjonell medisin.
Helt dagsaktuelt er «The Tamara Lovett trial».[67] Her står en mor i retten i Canada etter å ha behandlet sin syv år gamle sønn med «holistic remedies» for en streptokokkinfeksjon, hvorpå sønnen døde etter 10 dager med stadig forverring. Forsvarsadvokaten hevder at Lovett er «morally innocent».
Uten at dette er nytt, selv ikke i Norge, kan slike problemstillinger bli mer aktuelle, dersom økt bruk av alternative helsetjenester[68] blir knyttet opp mot en demonisering av konvensjonell medisin.
Økt vaksinasjonsmotstand kan i seg selv føre til folkehelsemessige problemer. Dersom den totale vaksinasjonsdekningen i befolkningen synker, kan man risikere å miste flokkimmuniteten.[69] Vi ser allerede eksempler på sykdomsutbrudd som kan knyttes til vaksineskepsis, med flere meslingeutbrudd i Europa, der blant annet en gutt på 18 måneder døde etter et utbrudd i Berlin i 2015.[70]
Meslinger er en barnesykdom som ifølge Folkehelseinstituttet kunne vært utryddet om det ikke var for vaksinemotstand.[71] Før vaksinen kom i 1969 døde det i Norge 5 – 10 barn hvert eneste år av sykdommen, som tilsvarte en dødelighet på ca. 1 av 1000 smittede barn.[72] Totalt var det også 20 – 30 alvorlige tilfeller av hjernebetennelse per år, som er en følgesykdom av meslinger.[73] Noen av de som ikke døde, fikk varig hjerneskade som følge av denne komplikasjonen.[74]
En økende vaksinemotstand kan altså bringe oss nærmere denne situasjonen igjen, og er derfor viktig å forhindre.
Hvordan dette gjøres må imidlertid vurderes grundig, da det har vist seg at påbudskampanjer i Tyskland økte vaksineskepsisen. Dette kan kobles til fenomenet som tidligere ble beskrevet om at stigmatisering i seg selv kan bli oppfattet som tegn på sannhet. Det kan bidra til å skape en tanke om at de onde kreftene som ønsker å vaksinere populasjonen er så sterke at de kan innføre et påbud.
Problemet med polarisering
Dersom slike tanker får fotfeste, vil de selvfølgelig styrke vaksinemotstanden, ved å polarisere debatten. Forestillingene om at de onde kreftene har stor makt bidrar til at man må øke samholdet hos motparten. Resultatet blir en polarisering, der «jo verre utenfor, desto viktigere å holde fast ved det lille ”innenfor” som finnes, og utvikle det».[75]
En avsluttende kommentar om konspirasjonstenkning er at det å danne konspirasjonsteorier er en vanlig menneskelig, sosial aktivitet.[76] Dyrendal lister opp 11 vanlige myter – i forståelsen misoppfatninger – om konspirasjonstro. En av dem er at ”man må være bra dum for å tro på noe slikt”,[77] mens det er lite forskning, om noe i det hele tatt, som kobler lav intelligens og lave analytiske evner til tro på konspirasjonsteorier.[78] Faktisk er det funn som antyder at om man selv tror man er immun mot å tro på konspirasjonsteorier, er man mer utsatt for konspirasjonsteori tilpasset egen bakgrunn og kompetanse.[79]
De tre prinsipper for konspirasjonsteorier, lagt frem av Barkun, er at ingenting skjer ved tilfeldighet, ingenting er som det ser ut som, og at alt henger sammen.[80] Dette kan på mange måter være en skremmende verden å leve i, men det kan også oppleves som betryggende, da mange konspirasjoner med dette insinuerer at vi faktisk lever i en meningsfull verden.[81] Opplevelsen av å forstå denne meningen kan være betryggende, selv om de som styrer er onde; Man er en av de få som ikke lar seg lure, og man kan også prøve å bekjempe det onde ved å ”opplyse” massene. På denne måten kan man unngå meningsløshet eller relativisme i tilværelsen.
- Avslutning og utfordringer
Det ser ut til at flere og flere mennesker benytter seg av alternative helsetjenester. Vi kan se dette i sammenheng med en voksende velværekultur som inkluderer alternative behandlinger.
Disse blir legitimert ved hjelp av tre hovedstrategier: appell til vitenskap, tradisjon og erfaring.
Bioresonansterapi illustrerer hvordan de alternative helsetjenestene bruker elementer fra vitenskapen, som terminologi, for å appellere til rasjonalitet. Dette vurderes som et resultat av dagens sterke stilling for vitenskapen, der religion må legitimere seg ut fra dette grunnlaget.
Reiki healing illustrerer i større grad feltets bruk av tradisjon og østliggjøring, da østlige begreper blir satt inn i en ny sammenheng og benyttet for å rotfeste Reiki i eldgammel visdom. Strategien med bruk av erfaring blir eksemplifisert i fortellinger, som den over om damen som ble kurert for kreft.
Legitimeringsstrategiene inkluderer også konspirasjonstenkning: de forklarer hvorfor terapiene møter motstand, og hvorfor de ikke har fått noe endelig gjennombrudd, samtidig som de vever inn legitimeringen i et større, helhetlig verdensbilde.
Økt tilstedeværelse og bruk av alternativ medisin i samfunnet medfører utfordringer, spesielt i kombinasjon med avvisning av konvensjonell behandling og forebygging. Vaksineskepsis er bare ett slikt felt.
Svartmaling og polarisering
Noe av dette handler om polarisering, når alternativ medisin og moderne medisin danner for steile fronter. Alternativmedisinen kan allerede lett kobles til konspirasjonstro når man ser på hvordan kunnskapspåstandene innen feltet er opposisjonell overfor moderne medisin. Konspirasjonsteorier om legemiddelindustrien er allerede ikke uvanlige, og disse teoriene vokser også i troverdighet med faktiske avsløringer.
Økt konspirasjonstro øker konfliktnivå.
Svartmaling kan forsterke tendensene til å akseptere logikken bak en tankegang der en alternativ behandling blir undertrykt av moderne medisin, fordi den er for effektiv. Høyere konfliktnivå kan skape problemer for tillit og sosialt samspill også konvensjonell medisin er avhengig av.
I denne ånd: det finnes noe positivt å ta med seg. Noe av alternativmedisinens påviselige virkning knyttes til en kompleks placeboeffekt og ulike psykologiske mekanismer som skaper meningsbærende erfaringer hos pasientene. Alternativmedisinens karakteristika kan være gunstige for å gi en forsterket placeboeffekt. Behandlingstilbudene kan gi både mening, trøst og ha en effekt på pasientene og deres livskvalitet.
Hvordan den komplekse placeboeffekten i alternativmedisinen blir til, kan også minne oss på hvordan håp, medmenneskelighet og oppmerksomhet er viktig i all helsehjelp.
(Sigrid Baardsdatter Kleveland er religionsviter og medisinstudent ved NTNU)
Referanser
Asprem E. & Dyrendal, A. (2015). «Conspirituality Reconsidered: How Surprising and How New is the Confluence of Spirituality and Conspiracy Theory?» I: Journal of Contemporary Religion 30:3, s. 367–382.
Asprem, E. (2009). «På epleslang i kunnskapens tre». I: Din. Tidsskrift for religion og kultur 1-2, s. 5–27.
Barkun, M. (2013). A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkeley: University of California Press.
Campbell, C. (1972). «The Cult, the Cultic Milieu and Secularization». I: A Sociological Yearbook of Religion in Britain. 5. Red. av Michael Hill. London: SCM Press. Kap. 9, s. 119-136.
Cancerous Tumor Healed (udatert). http://www.reiki.org/ReikiStories/ ReikiStories.html. Hentet: 14.10.2016.
Dyrendal, A. (2010). «Sykdomsindustrien». I: Din. Tidsskrift for religion og kultur 1-2, s. 141-160.
— (2016a). «Conspiracy Theory and New Religious Movements». I: Oxford Handbook of New Religious Movements. Vol.2. Red. av J. R. Lewis & I. B. Tøllefsen. New York: Oxford University Press, s. 198-209.
— (2016b). 11 myter om konspirasjonstro. http://www.skepsis.no/?p=1587. Hentet: 11.12.2016.
Gorski, D. (2008). Why haven’t we cured cancer yet? https://www.sciencebasedmedicine.org/why-havent-we-cured-cancer-yet. Hentet: 10.11.2016
Graveland, B. (2016). Tamara Lovett trial: defence says mother ’morally innocent’ in son’s death. The Canadian Press: http://globalnews.ca/news/3116597/ final-arguments-in-tamara-lovett-trial-expected-friday. Hentet: 09.11.2016.
Hammer, O. (2004a). Claiming Knowledge : Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden & Boston: Brill.
— (2004b). «Esotericism in New Religious Movements». I: The Oxford Handbook of New Religious Movements. Vol.1. Red. av J. R. Lewis. Oxford: Oxford University Press, s. 445–465.
— (2013). «Cognitively Optimal Religiosity: New Age as a Case Study». I: New Age Spirituality. Rethinking Religion. Red. av Steven Sutcliffe & Ingvild S. Gilhus. Durham: Acumen. Kap. 13, s. 212–226.
Helhetlig helse – Når du søker behandling (udatert). http://www.behandler.no. 8.11.2016.
How Does Reiki Work? (udatert). http://www.reiki.org/faq/howdoesreikiwork.html. Hentet: 13.10.2016.
Hva er bioresonans? (udatert). http://www.bioresonans.net/bioresonans. 8.12.2016.
Kaptchuk, T. J. (2002). «The Placebo Effect in Alternative Medicine: Can the Performance of a Healing Ritual Have Clinical Significance?» Annals of Internal Medicine 136(11), s. 817–825.
Moe, I. (2015). Det som har skjedd i USA er peanuts mot det vi har i Europa. http://www.aftenposten.no/verden/-Det-som-har-skjedd-i-USA-er-peanuts-mot-det-vi-har-i-Europa-63584b.html. Hentet: 10.11.2016.
Partridge, C. (2004). The Re-Enchantment of the West. Vol. 1. London New York: T & T Clark International.
— (2005). The Re-Enchantment of the West. Vol. 2. London New York: T & T Clark International.
Rothstein, M. (2004). «Science and Religion in the New Religions». I: The Oxford Handbook of New Religious Movements. Vol.1. Red. av J. R. Lewis. Oxford University Press. Kap. 4, s. 99–118.
Røiseland, Ingunn (2009). CIA og vaksine mot svineinfluensa. http://bmonline. no/download/tmarkav.pdf. Hentet: 15.11.2016.
Storvik, Anne Grete (2016). Legemiddelfirma holdt tilbake forsyninger av kreft-medisin. Dagens Medisin https://www.dagensmedisin.no/artikle/2016/11/04/holdt-tilbake-forsyninger-av-kreftmedisin/?x=MjAxNi0xMi0wOSAxOToyODoxOQ== Hentet: 09.11.2016.
Stranden, A. L. (2015). Fem til ti barn døde av meslinger hvert år. http://forskning.no/2015/02/meslinger-tok-livet-av-5-10-norske-barn-arlig-vaksinen-kom . Hentet: 09.11.2016.
The Quantum Biofeedback System (udatert). http://bhbiofeed.com/qxci. html. Hentet: 02.09.2016.
Noter
[1] Helhetlig helse – Når du søker behandling udatert.
[2] Kaptchuk 2002, s. 817.
[3] ibid, s. 817.
[4] ibid, s. 820.
[5] Campbell 1972, s. 119.
[6] ibid, s. 122.
[7] ibid, s. 122-123.
[8] Partridge 2005, s. 135.
[9] Campbell 1972, s. 121.
[10] Asprem 2009, s. 5.
[11] Hammer 2004b, s. 448.
[12] Partridge 2004, s. 188.
[13] Moe 2015, s. 33.
[14] Partridge 2005, s. 17.
[15] Dette begrepet kan også problematiseres, særlig med WHO sin definisjon av helse. Her menes det imidlertid et fravær av kliniske psykiske og somatiske sykdommer/diagnoser.
[16] Partridge 2005, s. 16.
[17] Partridge 2004, s. 39.
[18] ibid, s. 235.
[19] ibid, s. 240.
[20] Hammer 2004a, s. 44.
[21] Cancerous Tumor Healed udatert.
[22] Kaptchuk 2002, s. 819.
[23]ibid, s. 819.
[24]ibid, s. 818.
[25]ibid, s. 817.
[26]ibid, s. 820.
[27]ibid, s. 820.
[28]Hammer 2013, s. 219.
[29]ibid, s. 218.
[30]Kaptchuk 2002, s. 822.
[31] Hammer 2004a, s. 44.
[32] Rothstein 2004, s. 101.
[33] ibid, s. 102.
[34] ibid, s. 111-112.
[35] Hva er bioresonans? udatert.
[36] Partridge 2004, s. 12.
[37] Hammer 2004a, s. 236.
[38] The Quantum Biofeedback System udatert.
[39] Hva er bioresonans? udatert.
[40] Den samme maskinen som i forbindelse med forskning på placebo ble trukket frem for å vise en feedback-loop der å få respons, her i form av grafer og lyder, kan gi en placeboeffekt.
[41] Hammer 2004a, s. 241.
[42] ibid, s. 242.
[43] Hammer 2004a, s. 44.
[44] Hva er bioresonans? udatert.
[45] How Does Reiki Work? udatert.
[46] Det er utviklet andre, som ser den spesifikke varianten utviklet av Mikao Usui som del av et bredere landskap der andre allerede deltok.
[47] ibid.
[48] Partridge 2004, s. 87.
[49] Partridge 2004, s. 89.
[50] Det er fullt mulig, og heller ikke uvanlig, å benytte seg av både konvensjonell og alternativ medisin. Noen behandlere anbefaler også denne kombinasjonen.
[51] Asprem og Dyrendal 2015, s. 367.
[52] ibid.
[53] Barkun 2013, s. 26.
[54] ibid, s. 26-27.
[55] 52 ibid, s.27.
[56] 53 ibid, s. 28.
[57] 54 Dyrendal 2010, s. 157.
[58] 56 Røiseland 2009.
[59] ibid.
[60] Jeg vil ikke diskutere denne påstanden videre, men siden den er en viktig del av Røiselands resonnement blir det brukt slik hun forstår det.
[61] Røiseland 2009.
[62] Barkun 2013, s. 6.
[63] Dyrendal 2010, s. 141.
[64] ibid, s. 149-150.
[65] Zuvrick 2008.
[66] Storvik 2016.
[67] Graveland 2016.
[68] Moe 2015.
[69] Stranden 2015.
[70] Moe 2015.
[71] ibid.
[72] Stranden 2015.
[73] ibid.
[74] ibid.
[75] Dyrendal 2010, s. 156.
[76] Dyrendal 2016a, s. 207.
[77] Dyrendal 2016b.
[78] ibid.
[79] ibid.
[80] Barkun 2013, s. 3-4.
[81] ibid, s. 4.