Svensk TV4 fløt forbi i bakgrunnen her tidligere i uken, og noen mumlet noe fra stuen om «skammelig», «antroposofisk medisin» og «kreft». Det var «Kalla fakta» det var snakk om, og jeg ser her at jeg burde lyttet bedre. Kalla fakta kan avslöja hur en form av cancerbehandling, som använts på tusentals patienter, helt saknar […]
Svensk TV4 fløt forbi i bakgrunnen her tidligere i uken, og noen mumlet noe fra stuen om «skammelig», «antroposofisk medisin» og «kreft».
Det var «Kalla fakta» det var snakk om, og jeg ser her at jeg burde lyttet bedre.
Kalla fakta kan avslöja hur en form av cancerbehandling, som använts på tusentals patienter, helt saknar positiva effekter och tvärtom kan vara farlig. Behandlingen kallas mistelterapi. Preparatet marknadsförs som ett antitumör-preparat av antroposofiska Vidarkliniken i Järna. Kliniken har de senaste åren fått över 100 miljoner skattekronor för att driva sin verksamhet. … Samtidigt visar en studie gjord av ordföranden i Europeiska cancerforskningsrådet, professor Alexander Eggermont, att mistelterapin kan medföra allvarliga biverkningar – och att den till och med kan innebära en risk för att tumörerna sprider sig.
– Det är bevisat att den inte har några positiva effekter. Tvärtom tycks den snabba på sjukdomen och patienterna dör fortare.
Det høres unektelig ille ut. Og for den som vil se Vidarklinikken forklare seg, kan man finne intervju i tre deler herfra.
Det finnes dog mindre negative bedømmelser som fortsatt er saklige og forskningsbaserte.
Moores Cancer Center ved UC San Diego skriver for eksempel at det nok kan være farlig for bestemte grupper pasienter, at det ikke er anbefalt brukt i behandling, men også at
The major effects of mistletoe as determined in laboratory and animal studies include stimulation of the immune system, induction of programmed cell death (apoptosis) and protection from potential carcinogens. Cancer Net, a branch of the National Cancer Institute reviewed more than sixteen human studies using mistletoe to treat cancer. Only a few studies reported statistically significant positive results. The positive results included reduced tumor size, increased survival, recovery of blood counts and improved quality of life.
Det spørs bare hvor representative og gode disse mer positive studiene viser seg å være.
National Cancer Institute er på samme linje. Cochrane Collaboration holder på med en oversikt over studier, men er ikke i mål ennå.
Det finnes dog en tidligere oversikt, og den synger en sang vi begynner å ha hørt noen ganger: få studier og dårlig kvalitet. Dårlig kvalitet viser flere positive sider som ikke blir oppdaget i bedre studier:
Some of the weaker studies implied benefits of mistletoe extracts, particularly in terms of quality of life. None of the methodologically stronger trials exhibited efficacy in terms of quality of life, survival or other outcome measures. Rigorous trials of mistletoe extracts fail to demonstrate efficacy of this therapy.
Hovedmannen bak studiet var som så ofte før Edzard Ernst. Han forteller her i noe større detalj og med enkel prosa at han var positivt innstilt til misteltein i yngre dager, men nå er mer kritisk. Årsaken er blant annet at han har lært mer om mekanismene vi bruker til å lure oss selv med, og når man forsøker å fjerne disse og se på studiene ordentlig, ser Ernst at:
Only a few trials were designed rigorously to minimise bias. Their results showed that mistletoe offered no advantage over placebo – either in easing symptoms, or in survival, or in other cancer-related variables. When we evaluated all these studies, our conclusion was as disappointing as it was clear that «rigorous trials of mistletoe extracts fail to demonstrate efficacy of this therapy».
So what? Some people insist we should not discourage cancer patients from opting for mistletoe injections if they want them. This may reflect a humane attitude of wanting to help. Yet I fear it is not correct. Some studies suggest that serious harm might be caused by mistletoe injections. Rather than suppressing cancer, mistletoe might promote tumour cell growth in some malignancies.
Det er kanskje ikke fullt så kraftig formulert som i utdraget av intervjuet med Eggermont fra TV4s Kalla fakta, men det belyser til gjengjeld noen nyanser og noe om hvilke muligheter for selvbedrag som ligger i behandling uten strenge krav til dokumentasjon.
Hvilket ikke betyr at staten skal sponse eller på annet vis oppfordre til slik udokumentert og i en del tilfeller sannsynligvis sterkt skadelig behandling.