For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg hadde nok litteratur om apokalyptikk. Men tidene skifter, så det siste året har det lurt seg inn en del nye bøker igjen. Den siste i rekken var John Walliss Apocalyptic Trajectories. Den ble kjøpt inn dels fordi den introduserer en interessant sosiologisk modell for hvilke […]

For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg hadde nok litteratur om apokalyptikk. Men tidene skifter, så det siste året har det lurt seg inn en del nye bøker igjen. Den siste i rekken var John Walliss Apocalyptic Trajectories. Den ble kjøpt inn dels fordi den introduserer en interessant sosiologisk modell for hvilke faktorer som spiller en rolle når slike bevegelser blir voldelige og/eller selvdestruktive.

Det var en del faktorer der som kunne være interessante sett i forhold til en del bevegelser jeg underviser om. Først og fremst er modellen interessant for ekspliseringen av forholdet mellom faktorer som også andre tar opp: indre dynamikker knyttet til lederskap, gruppestruktur og trosforestillinger, eksterne dynamikker knyttet til myndigheter, frafalne og andre kritikere – og dialektikken mellom slike faktorer.

Men hovedårsaken til at jeg kjøpte den inn, var at den er én av få som gir en litt bredere gjennomgang av kildeforhold og hypoteser om «Bevegelsen for gjeninnføring av de ti bud.

Denne ugandisk bevegelsen begikk det som så ut til å være masseselvmord ved å brenne seg inne i en kirke den 17.mars 2000. Etter kort tids etterforskning fant man imidlertid ut at det var foretatt en lang rekke drap på medlemmer tidligere på året Henholdsvis 6, 153, 135, 81 og 55 mennesker ble funnet nedgravd på andre tilholdssteder for bevegelsen. Mange var kvalt, andre var slått i hjel, stukket ned eller hugget med machete.

Det var restene (stort sett) – rundt 540 mennesker – som brant inne i kirken i Kanungu den 17.3. Og siden dørene var spikret igjen, var det plutselig mye skumling om at også dette dreide seg om massemord, begått av en skruppelløs sektledelse. Siden svært mange medlemmer hadde solgt unna sitt jordiske gods og gitt midlene til en nå forduftet ledelse, ble det plutselig langt fra så sikkert at disse hadde gått med i brannen. De ble ettersøkt for drap og svindel.

I alle årene etter hendelsen har jeg innimellom gått og ventet på at man skal få noen litt fyldigere nyheter og en grundig undersøkelse av hva som hadde foregått. Walliss tilfredsstiller et stykke på vei, men først og fremst presenterer han noen av alle de hypotesene som har blitt kastet frem og viser problemene med dem i lys av kildesituasjonen.

Så jeg lurer fortsatt, men er blitt noe klokere. Og det var ikke så ille med resten heller. For dem som ikke allerede har hyllene fulle av den slags, er fremstillingene av Jonestown (Peoples Temple), Waco (Branch Davidians), Aum Shinrikyo, Heaven’s Gate og Ordre du Temple Solaire absolutt verdt å få med seg.

Kan så modellen stå seg? Vel, den forklarer neppe noe som helst fullt ut, men det er et meget verdifullt bidrag og en grei huskeliste å se på når man skal forsøke å forstå noe lignende.

John Walliss
Apocalyptic Trajectories. Millennarianism and Violence in the Contemporary World.
Peter Lang 2005, 271s.