Dagbladet forteller i dag om rettssaken mot en forhandler av «naturmedisin» under tittelen Urter ga nyresvikt. Saken er så nær identisk med en tidligere omtalt sak iAdresseavisen at det virker rimelig å anta at det er samme sak. I artikkelen blir aristolochia (eller holurt) identifisert som synderen: Etter en analyse ble det klarlagt at medikamentet […]

Dagbladet forteller i dag om rettssaken mot en forhandler av «naturmedisin» under tittelen Urter ga nyresvikt. Saken er så nær identisk med en tidligere omtalt sak iAdresseavisen at det virker rimelig å anta at det er samme sak. I artikkelen blir aristolochia (eller holurt) identifisert som synderen:

Etter en analyse ble det klarlagt at medikamentet inneholdt holurt, et farlig og ulovlig stoff. I tiltalen er det farlige stoffet omtalt som aristolocia. Det er fylkeslegen i Sør-Trøndelag som anmeldte 55-åringen til politiet.

55-åringen, som nekter straffskyld, er tiltalt etter loven om alternativ behandling av sykdom.

Statsadvokaten mener at 55-åringen under særdeles skjerpende omstendigheter, forsettlig eller uaktsomt, skal ha utsatt personers liv eller helbred for alvorlig fare.

Dette ved at pasienten ved selve behandlingen, eller ved at pasienten på grunn av behandlingen, unnlot å søke kyndig hjelp.

Importøren protesterer:

Etter det Dagbladet kjenner til, har 55-åringen blant annet forklart at det kvinnen har fått av ham, er importert, og at det ikke er farlig. Han mener nyresvikten må skyldes andre forhold.

Hvis han protesterer på forbindelsen mellom holurt/aristolochia og nyresvikt er han i beste fall uvitende. Sammenhengen ble påvist allerede på begynnelsen av 1990-tallet. En lang rekke yngre belgiske kvinner utviklet nyresvikt etter ha brukt samme kinesiske urtemiddel i slankekur. Den belgiske legen Jean-Louis Vanherweghem undersøkte sammenhengen i to artikler i The Lancet i 1993 og 1994. Av søtti identifiserte tilfeller døde tretti (jf. Singh & Ernst 2008:207f.). Han har senere fulgt opp i blant annet Journal of Alternative and Complementary Medicine med en oversikt over mer enn 100 tilfeller:

At least 100 cases of extensive interstitial fibrosis of the kidneys were observed in Belgium in women who had followed a weight-loss regimen that included the use of Chinese herbs. The possible relation between the renal disease and these Chinese herbs was investigated. It was shown that the prescribed Chinese herb called Stephania tetrandra was, in fact, inadvertently replaced by another Chinese herb, namely Aristolochia fangchi in the powdered extracts delivered in Belgium and in France. The development of renal disease in about 100 patients exposed to the so-called Stephania tetrandra stresses the need for more stringent control of herbal medicine.

Nå kunne man muligens innvende at dette ikke er av verdens best besøkte kilder. Sammenhengen er dog ikke mer esoterisk enn at den også er nevnt i Wikipedia.

Der kan man også finne det noe mindre kjente faktum at aristolochia også er klassifisert som et carcinogen. At aristolochia kunne være kreftfremkallende ble foreslått i forlengelsen av den belgiske undersøkelsen, da det viste seg at

40 per cent of patients diagnosed with Chinese herb nephropathy also showed signs of multiple tumours.(Singh & Ernst 2008:208)

Begge sammenhengene ble støttet av blant annet en undersøkelse i PNAS(pdf):

Abstract

Endemic (Balkan) nephropathy (EN), a devastating renal disease affecting men and women living in rural areas of Bosnia, Bulgaria, Croatia, Romania, and Serbia, is characterized by its insidious onset, invariable progression to chronic renal failure and a strong association with transitional cell (urothelial) carcinoma of the upper urinary tract. Significant epidemiologic features of EN include its focal occurrence in certain villages and a familial, but not inherited, pattern of disease. Our experiments test the hypothesis that chronic dietary poisoning by aristolochic acid is responsible for EN and its associated urothelial cancer. Using 32P-postlabeling/PAGE and authentic standards, we identified dA-aristolactam (AL) and dG-AL DNA adducts in the renal cortex of patients with EN but not in patients with other chronic renal diseases. In addition, urothelial cancer tissue was obtained from residents of endemic villages with upper urinary tract malignancies. The AmpliChip p53 microarray was then used to sequence exons 2-11 of the p53 gene where we identified 19 base substitutions. Mutations at A:T pairs accounted for 89% of all p53 mutations, with 78% of these being A:T T:A transversions. Our experimental results, namely, that (i) DNA adducts derived from aristolochic acid (AA) are present in renal tissues of patients with documented EN, (ii) these adducts can be detected in transitional cell cancers, and (iii) A:T T:A transversions dominate the p53 mutational spectrum in the upper urinary tract malignancies found in this population lead to the conclusion that dietary exposure to AA is a significant risk factor for EN and its attendant transitional cell cancer.

Flere studier og diskusjon av forholdet finner man blant annet her, her, her, og her.

Sånn for eksempel, og så langt jeg kan se er nok forhandleren på litt tynn grunn om han virkelig påstår at middelet er «ufarlig». Da holder jeg mer med Vanherweghem når han uttaler at slike forhold «stresses the need for more stringent control of herbal medicine.»

(Singh & Ernst 2008 er denne boken.